23. okt
Fisk var en viktig del av kostholdet til skoltesamene, og boplassene skiftet med fisket.
 
«Bringer kulturen tilbake til meg»
– Jeg husker bestemoren min og søsteren drakk te. Jeg syns det var som om de drakk te hele dagen, ler Gunn-Marie Trasti.

Publisert: 13.jul.2015 13:57
Oppdatert: 23.okt.2017 10:53

– Og så hører jeg her hvor viktig te-en har vært i den skoltesamiske kulturen. Jeg syns det er så interessant og så spennende å få lære mer. Jeg er skoltesame sjøl og ved å være med på disse kursene bringes kulturen tilbake til meg, forklarer Gunn-Marie Trasti.
Hun har tidligere vært med på kurs i både sennagressfletting og skoltesamisk språk.
Sammen med en stor gjeng kvinner, og en mann, var Trasti lørdag med på Østsamisk Museums kurs i skoltesamisk matlaging.
Hanna-Maaria Kiprianoff fra Sevettijärvi og Terhi Harju fra Inari holder kurset, og de to forteller at skoltesamene brukte veldig mye fiskeretter.

Til alle måltider

– Livet gikk rundt fisket, og boplassene flyttet med fiskeplassene. Det ble spist mye fisk om sommeren, og som andre samer ble det spist mer reinsdyr om vinteren, forklarer de.
På kurset ble det laget innbakt sik og innbakt laks. Bærpiroger, laksepiroger, reinkjøttsuppe, rognkaker - og selvsagt te.
Terhi Harju sender rundt en boks med te. Den dufter som den nordlige naturen selv. Med moltebærblader, blokkebær, blomster og blader fra geitrams, kvann og teiebær.
– Skoltesamene brukte mye urter fra naturen til te og til mat. De brukte litt kvann, men ikke så mye som andre samer. Teen ble laget ved å slå vann over, så skulle denne stå i to timer. Den er ferdig etter en halv time, men blir bedre om den står i to timer. Så helles det nytt friskt vann over, og teen ble drukket fem til syv ganger om dagen - til alle måltider, forteller Kiprianoff og Harju.
– Teen var veldig, veldig viktig. Og dersom noe hendte, så var det tekanna som først ble reddet ut!

Hele fisken

Laksepirogene blir bakt inn i risgrøt. Bærpirogene lages av den samme deigen, mens siken blir pakket inn i en rugdeig.
– Tidligere ble hele fisken brukt, bortsett fra innvollene. Og det er veldig viktig at fisken legges slik at den svømmer i forskjellige retninger, forklarer Hanna-Maaria.
Hvorfor det, vil kursdeltakerne vite.
– Jeg vet ikke. Det var bare sånn det var. Som da vi spurte hvorfor det skal være bundet et skjerf rundt luene. Da fikk vi til svar at ikke spør hvorfor: Det er bare sånn det er, ler hun.
Skoltesamene brukte ikke fisk og kjøtt sammen, og i den tradisjonelle reinkjøttsuppe skulle det til fest bare være kjøtt.
I fattigere tider ble det også brukt grønnsaker.
Suppa ble spist ved å ha kjøttet for seg og så drikke buljongen ved siden av.

Pakkes inn

På kurset var mange forskjellige folk med. Yngve Beddari er fan av kortreist mat, og det en kan plukke rundt husene.
– Jeg er veldig på det at en ikke trenger å kjøpe inn hovedingrediensene til maten, men at en kan fiske og plukke bær. Jeg er født og oppvokst med foreldre som brukte naturen, og jeg pleier å si at det tar meg ti minutter å sette garnet og 30 minutter på å få det opp. Da har jeg brukt null kroner og har mat for flere uker.
Liv Thrane har skoltesamiske aner.
– Farmoren min, Malla, var skoltesame.
– Og etter at jeg ble pensjonist har jeg begynt å sette meg mer inn i tradisjonene, forteller hun og legger siken svømmende mot hverandre på rugdeigen. Slik tradisjonen tilsier.
Så pakkes fisken inn i rugdeigen. Det samme gjøres med laksefileter.
– Og nå skal lakseskinnet sprøstekes. Da jeg var liten var det noe av det beste vi fikk, det var som potetgull, ler Gunn-Marie Trasti.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no