15. okt
TETT: Husene på Bugøynes står relativt tett, mange av dem er verneverdige, og det blir fort vindfullt. Det satte bygda på DSBs liste.
 
Bugøynes på brannrisikoliste
Bugøynes er på risikolista til brannvesenet på grunn av vind og tett bebyggelse. Men brannsjefen roser Bugøynes-brannmannskapet.

Publisert: 01.feb.2014 14:31
Oppdatert: 23.okt.2017 10:36

Departementet for sikkerhet og beredskap (DSB) og Riksantikvaren gikk ut i november i fjor og etterlyste oversikt over brannsikkerhetsplanene for den tette, verneverdige trebebyggelsen rundt om i landets kommuner. Det kom spesielt fram i søkelyset nå i januar, da det begynte å brenne i Lærdalsøyri i Lærdal kommune. Brannen der smittet fort fra hus til hus, takket være tett bebyggelse og vind.

- Om det begynner å brenne i et hus, kan en slik brann fort komme ut av kontroll om den kommer ut av bygget, påpeker Terje Olav Austerheim, sjefsingeniør i DSB.

DSB og Riksantikvaren har samlet en liste over det de anser som verneverdige trehusbebyggelser rundt om i landet.

- Kriteriene er at det skal være historisk verneverdige bygg, at det skal være minst 20 bygg, og at de ligger tett, forteller Austerheim. Med de kriteriene ble det funnet 189 slike bebyggelser rundt om i landet ifølge Dagbladet.

Ett sted i Sør-Varanger

I Sør-Varanger er det én verneverdig trehusbebyggelse som anses som en risiko. Det er Bugøynes.

- Om man sammenlikner Bugøynes med trebebyggelsen på Sørlandet, er det ikke tett. Husene er ikke sambygd, selv om de står tettere enn normalt, sier brannsjef Edgar Jensen i Kirkenes. Men brannvesenet ser likevel på Bugøynes som et risikoområde om det skulle begynne å brenne der.

- Grunnen er at det er ganske værhardt, sier Jensen. Der det er vind, kan det fort bli brannsmitte mellom hus.

Eget brannkorps

Bugøynes er også langt unna for brannvesenet - over en times kjøretur. Derfor har brannvesenet sørget for en egen ordning der.

- Det tiltaket som har blitt ordnet der er et eget brannkorps. Det har vært der i nærmere 40 år, sier brannsjefen. Det er også i tråd med Riksantikvarens anbefalinger.

De 12 medlemmene i brannkorpset på Bugøynes er ikke på vakt, så medlemmene der trenger ikke å være til stede hele tiden. Men de blir alle varslet om det skjer noe. Og de får den nødvendige treningen, ifølge Jensen.

- Vi kjører opplæring av dem, og sikrer kvaliteten. De er veldig bevisst på sine mål, sier han. I 2009 fikk brannkorpset på Bugøynes en egen brannbil.

Ben-Rune Vælitalo er leder av brannkorpset på Bugøynes. Han føler seg også trygg på mannskapet.

- Vi har øvelse hvert år, og annenhver uke kjører vi ut med brannbilen for å sørge for at utstyret fungerer som det skal, sier han.

Brannkorpset på Bugøynes har ikke vært med på å slukke noen virkelige branner ennå. De har bare tatt seg av ulykker og liknende. Men Vælitalo føler at øvelsene har trent opp mannskapet godt.

- Og vi er en gjeng som er ganske sammensveiset her, påpeker han.

Noen flere ordninger enn brannkorpset er ikke på gang.

- Ordninger som områdesprinklere og liknende er for store investeringer, konstaterer brannsjefen. Men han forsikrer om at Bugøynes er trygg med dagens ordning.

Aldri hundre prosent

Likevel kan man aldri si aldri når det gjelder brann. Med mye vind kan det fort gli ut av kontroll. Jensen henviser til de brannene som har vært langs kysten lenger sør.

- Det som har vist seg de siste dagene lenger sørpå er at under ekstreme forhold, er det nesten umulig å forsikre seg hundre prosent mot brannsmitte, sier han.

Evakuerte nesten Kirkenes i 2010

Det finnes også andre risikoområder i Sør-Varanger. Brannsjefen tenker spesielt på havna i Kirkenes, og anlegget til Sydvaranger.

- Worst case er brann i Kirkenes-havna. Det er en stor ansamling båter der, sier Jensen. Han nevner brannen i båten «Tobago» i 2010.

- Vi kunne ha måttet evakuere store deler av Kirkenes på grunn av røyken, om vinden hadde vært annerledes, sier han.

Sydvaranger er en risikofaktor på grunn av stort produksjonslokale og belte som går ned til havneområdet, og selve gruvene.

Det er også gjort tiltak for å kunne håndtere disse. For havnas del har det vært en del øvelser, i tillegg til at brannvesenet har erfaring fra faktiske branner. De har også fått utstyr, og har hjelp fra sivilforsvaret.

- Når det gjelder Sydvaranger, har vi de siste to årene hatt et godt samarbeid med dem, forteller Edgar Jensen. Det inkluderer utdanning av en del av Sydvaranger-mannskapet som røykdykkere.

- De har et stort område med tunneler. Vi vil trenge guider om vi skal inn dit, sier han.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no