22. jul
FANT NISJE: Gerd og Kjell Skårvik fant seg en nisje som tidligere var dominert av omreisende selgere.
 
Bygde seg opp fra å ha lager i kjeller´n
«Ha pågangsmot. Tro på det du driver med - og ikke kjøp alt med det samme».

Publisert: 16.jun.2015 15:52
Oppdatert: 23.okt.2017 10:52

– For du blir ikke stor med en gang, poengterer Gerd S. Skårvik.
Skårvik er daglig leder i Varanger Vernesenter. En bedrift som nå har to fulltidsansatte pluss daglig leder - og en bunnsolid egenkapital.
Som svar på spørsmålet om hva som skal til for å lykkes med å satse for «seg sjøl» gir hun rådene om nøkternhet og om å bygge stein på stein.

– Det er viktig å tenke at det ikke er dine egne penger, og at en ikke skal låne seg over pipa, peker hun på.

Gerd og Kjell Skårvik startet bedriften i 1986. Bedriften startet helt i det små, med noen esker nede i kjelleren på Sandnes. Det var midt i jappetida. Den tiden da folk fikk «hevet» lån etter seg fra banker og andre aktører - før det hele kollapset.
Varanger Vernesenter valgte en mer nøktern vei enn det banker og etableringsrådgivere hadde gitt råd om.
– Det var jo Klondyke og alle skulle starte bedrift. Det ble startet 16 andre bedrifter i Sør-Varanger samtidig med oss, forteller Kjell Skårvik.

– Jeg gikk jo der i gata tomhendt, mens de andre kom bærende på de der digre Nokia-telefonene, en 14-15 kilo med bæremeis, og der var jeg på vei til Dagfinn Hansen for å sende en faks derfra eller for å låne telefonen, ler han.

– Vi hadde vært på et møte på kommunen der vi fikk råd om etablering. Vi fikk beskjed om å kjøpe alt fra
pengeskap til mobiltelefon og faksmaskin. Men i stedet gjorde vi en avtale om at vi skulle kjøpe alt hos Dagfinn Hansen når vi fikk råd, ho Gerd hadde jobbet der før, og inntil vi hadde fått spart opp penger fikk vi sende fakser derfra, forteller Kjell Skårvik.
Hvorfor valgte ikke dere den mer jappete stilen og lånte litt?
– På grunn av ho Gerd selvsagt, ler Kjell Skårvik og forteller at de delte inn arbeidet i at han tok seg av pratinga, mens Gerd tok hånd om regnskap og finanser.
– Og jeg er av den gamle skolen og syns det er best å sette tæring etter næring, forteller hun.
Dere tok aldri lån eller fikk tilskudd?
– Jo, faktisk så fikk jeg et tilskudd på 50.000 kroner fra Norges Bank, da de enda var i Vardø. Det var et tilskudd til kvinnelige etablerere, forteller Gerd Skårvik
– Og så hadde vi bankkreditt for å kunne betale for varene.

Bit for bit

De to kom fra trygge offentlige jobber. Kjell fra yrkesskolen og Gerd fra Sivilforsvaret.
– Vi kom på at ingen bedrifter her oppe solgte verneutstyr, det var reisende sørfra som tok seg av det, så der fant vi en nisje. Jeg beholdt jobben, en halv stilling, fram til 1988. Og det var et stort skritt da vi fant ut at vi skulle klare oss bare på bedriften.
Vi hadde adoptert de to jentene våre og da de var ferdige med barnehagen og begynte på skolen var spørsmålet hvordan vi skulle ordne oss. I barnehagen hadde de jo vært hele dagen. Ved å jobbe kun for bedriften var jeg hjemme da ungene kom. Vi tok investeringene etterhvert. Fra fyrrommet og vaskekjelleren gikk vi til å sette opp en tømmerhytte i hagen. Så bygde vi på Grøna Lund og hadde Villmarkskroken der. Kjell fortsatte i sin jobb på yrkesskolen. Årene gikk, og til slutt fikk jeg tatt ut lønn, ler Gerd S. Skårvik.
– Nå er jeg 65 år, og jeg skal gå av når jeg blir 67. De to klarer seg godt, jeg er bare nede og ser til inne i mellom, forklarer Gerd.
Er du stolt over det dere har fått til?

– Jeg tenker ikke sånn, men jeg er glad for at det har gått så bra. Det har vært tider der det har sett svart ut, men da må en bare se framover.

Slitasje er bra

Nede i byen går døra til Varanger Vernesenter stadig opp og inn kommer arbeidskarer som har sine ærend.
Jo mer det jobbes og slites på vernesko og lomp rundt om i Sør-Varanger, jo bedre går det med butikken.
– Og hansker! Vi har solgt noe enormt med hansker. I begynnelsen med Sydvaranger fikk vi pallevis med hansker hver 14. dag. Jeg hentet dem nede på kaia, og kjørte direkte opp til Sydvaranger, forteller Kjell Skårvik.
Kjell Skårvik byr på en kaffe.

– Se her har du en kopp med Sør-Varanger Avis på! Jeg har spart på en del av koppene. Det er artig å se tilbake på dem, ler han om koppen med en sprellende laks på.

Fiske og Sandnes IL er to desiderte favoritter.
– Før hadde de sko utstilt her, men nå har de heldigvis satt fram bord og stoler. Jeg liker å prate med folk, det er ikke til å komme bort fra det, smiler han.
– Nå får han gjøre alt det hyggelige. Være postbud og dra rundt og dele ut julegaver, smiler datter Hilde Skårvik. Hun jobber i butikken sammen med Vegar Olsen.

Lojale kunder

Inne på kontoret står flere Gaselle-priser.
– Det er Gerd sin fortjeneste, mener Kjell Skårvik og forteller at det ikke ble så mye til ferie de første årene.
– I 1993-94 var vi i Tromsø noen dager, forteller han.
– Nei, det var senere, mener Hilde.
– Dere har ikke tatt dere så mye ferie, bortsett fra på hytta i helgene.
Kjell Skårvik har selv, som familien med en far som var verksmester på GSV, bakgrunn fra bil og han har alle fagbrevene: bilmekaniker, billakkerer, biloppretter.
Senere jobbet han på yrkesskolen og ble verneombud. Først lokalt og så for hele Øst-Finnmark, det var der kimen til butikken kom.

– Jeg tok media i Molde og gjorde en markedsundersøkelse. Da vi startet var vi heldige og fikk alle med oss, Sydvaranger, Sundquist og Byggservice. Jeg var jo oppvokst på golvet, og jeg satt ikke selv på kontoret. Jeg dro rundt og jeg prakka ikke på. Jeg er turmann og det er jo alle de andre også. Jeg bruker å si at jeg lyg ikke, jeg slår bare en bolt, ler han og legger til at de lokale bedriftene var veldig lojale og kjekke.

– Jeg var jo oppvokst med de gutta, og nå er en ny generasjon på plass. Han Vegard er jo utdannet sveiser, og han og Hilde kjenner jo alle. Vi har tatt investeringene etter hvert. Firmabil fikk vi ikke før han Vegard begynte her for fem år siden. Det her er jo en familiebedrift og vi har vært veldig forsiktige. Ho Gerd har vært veldig flink. Hun er fryktelig ryddig av seg, konstaterer han.
– Ja, hun er veldig minimalistisk, ler Hilde Skårvik og forteller at det tok lang tid før de gikk over til kassaapparat med strekkoder og lagerføring på pc.
– Og ikke en sånn der bred EDB-maskin, og ordreblokk og regnemaskin slik at en trengte hørselvern inne på kontoret, ler Hilde og Vegard.
– Det er de to som driver det her nå stort sett. De har til og med pusset opp kontoret, forteller Kjell.
– Et forsøk på å modernisere, skyter Hilde inn.
– Vi hadde gravøl for faksmaskinen, da hadde jeg sendt en faks på de siste fem årene, ler Vegard.
– Jeg spurte om jeg kunne hive den og fikk beskjed om at vi fikk bruke opp blekket først!
– Så det har vært bra nøkternt. Men det er en familiebedrift det her, og det er vel derfor det har gått så bra også, kommenterer Hilde Skårvik. Den andre av søstrene Skårvik jobber for Kimek Offshore.

– De får selv avgjøre om de vil overta. Det skal ikke vi legge oss opp i, sier Kjell Skårvik og legger til det kanskje lå i kortene at det var verneutstyr ekteparet Gerd og Kjell Skårvik skulle satse på.
– For Gerd betyr «vern» og Kjell «hjelm»!

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no