20. jul
MODERAT TIL GODT: Paul-Erik Karikoski koser seg på Ferdesmyra sammen med Irma i det som ser ut til å bli et moderat til godt moltebærår.
 
De fleste moltebæra går til naturlig resirkulering
Den eldre garde er ivrigst på moltebærsmyrene, og forskeren anslår at folk i Sør-Varanger plukker bare noen prosent av bærhøsten.

Publisert: 25.jul.2016 17:30
Oppdatert: 23.okt.2017 11:06

– Jeg vil tro bare noen få prosent av bærene i Sør-Varanger blir plukket. Kanskje fem prosent, dersom vi er flinke, sier Paul Aspholm, forsker hos Nibio (Norsk Institutt for Bioøkonomi) på Svanhovd.

Aspholm baserer utsagnet på observasjoner om hva som høstes på Skrøytnes-myra og observasjoner og erfaringer fra andre områder i kommunen.

Aspholm mener det plukkes enda færre blåbær enn moltebær.

– Omtrent like mye tyttebær som moltebær, og av krøkebær blir enda mindre plukket enn av blåbæra.

Nærområdene

– Det ser ut til å være mer nu enn de siste årene, kommenterer Paul-Erik Karikoski i det gode og varme søndagsværet i det han tråkker rundt på Ferdesmyra sammen med turkompis Irma for å rekognosere litt på moltebærshøsten.

Karikoski er fra Neiden og holder seg i nærområdene når han skal plukke.

– Det er jo så forskjellig fra år til år. Dette er den første bærturen i år for min del. Nå går jeg her på Ferdesmyra og titter litt - og så tar jeg meg kanskje en tur et par andre plasser jeg vet om senere i dag.

Paul-Erik Karikoski er 35 år.

Du er ung til å være bærplukker?

– Jo, det er vel mest den eldre garden som er ivrige, sier Karikoski og forteller at han tar plukkingen som den kommer. Han er ikke grepet av den hardnakkede bærfeberen, men tar seg noen turer for å kose seg og være ute.

Karikoski er vel vant til å være på myra helt fra han var liten.

– Men da ble en vel mest tvunget, smiler han.

– En hadde vel ikke den store interessen den gang. Den har kommet etter hvert, og nå er det frivillig!

Karakteristikken av årets moltebærsesong svinger fra at noen sier at det er helt elendig til andre som mener det er veldig bra.

– Her er det i hvert fall mer enn de siste årene, så moderat til godt stemmer nok for Ferdesmyra sin del. Det er jo helt i starten av sesongen for min del. Jeg har flere plasser jeg kan undersøke og det er jo gjerne sånn at det er veldig store forskjeller. Det kan gå fem år og så får myra et oppsving. Men her på Ferdesmyra er det alltids noe.

– Men nå gjelder det å skyndte seg sånn at bæra ikke blir sånne spøkelsesbær som jeg kaller det, at de blir nesten hvite.

Modningen strakk seg

Naturforsker Paul Aspholm sier det ser ut til å bli et moderat blåbærår, og anslår at sommeren 2016 er moderat til godt for moltebæra sin del.

– Det er omtrent som det bruker å være. Noen skryter fryktelig av hvor mye bær det er, andre syns det er stusselig stelt.

Aspholm forteller at karakteristikken av «dårlig», «moderat», «godt» og så videre er basert på telling per kvadratmeter.
Selvsagt ikke bare en plass på myra, men ved å gå gjennom og lage beregninger. Aspholm forklarer at en tar et visst antall kvadratmeter per myr, tuer per myr, som er plukkemodne samtidig.

«Dårlig» er mindre enn et moltebær per kvadratmeter
«Moderat», et til fem bær per kvadratmeter
«Godt» er fem til ti per kvadratmeter
«Veldig godt» er mer enn ti bær per kvadratmeter.

Forskeren forklarer at moltebæra fikk en lang modning i år, modningsstiden strakk seg. Dermed var de midt i forrige uke noen steder for lengst overmodne og andre steder hadde de knapt begynt å karte seg.

Aspholm beskriver at blomstringen kom relativt tidlig. Så kom det en kald periode i juni, med lett snø. Det gjorde at en i år har fått tre horisontale lag. Lavt nede la ikke snøen seg. Men der snølaget la seg midt i hovedblomstringen, fra 90 til 150-160 meter, ble det ikke produksjon i det hele tatt.

– I høyereliggende strøk kom blomstringen senere og det gikk greit. Det var lite insekter. Men moltene pollinerer både via vind og via insekter. Om vindpollineringen skal funke så må hoblomsten og hannblomsten stå nær hverandre, forklarer han.

I år ble det registrert modne bær 4. juli.

– Og det er tidlig, men ingen rekord. I 2013 ble det registrert modne bær allerede til St. Hans.

Paul Aspholm fremhever at om sesongen karakteriseres som moderat til god, så er de lokale forskjellene store. De garva plukkerne finner uansett alltid noe.

– De vet det er myrer som er bankers, som alltid produserer.

Noen får svarte flekker

Noen myrer har en del bær med svarte flekker på. Paul Aspholm forklarer at svartflekksyken er en type sopp. Den kommer når det er mye fuktighet, mye regn, etablerer seg på kartet, og viser seg når moltene blir modne. Det hjelper altså ikke å være tidlig ute og plukke bæra.

– Det er ikke forsket mye på denne soppen. Den er vanligere på enkelte myrer enn andre, og er noen ganger bare i enkelte områder av myra. Årsaken er nok en kombinasjon av sol og fuktighet, og dette er noe det burde blitt forsket på. Jeg har ikke hørt at soppen skal være farlig å få i seg. Det kan tenkes at en kan få diare om får den i store mengder, men det her vet jeg ikke mye om.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no