18. nov
 
«Det året det var så bratt»?
Om 360 dager vet vi dommen. Da vet vi om 2015 ble «det året som var så bratt» og så vanskelig som mange frykter nå ved starten av dette nye året.

Publisert: 06.jan.2015 16:06
Oppdatert: 23.okt.2017 10:46

Ikke minst har både generalsekretæren i Nato, Jens Stoltenberg, og tidligere utenriksminister i Sverige, Carl Bildt, gått ut og advart. De har advart om farene som ligger der i de konflikter i verden som både har pågått over år i Midt-Østen, og den største trusselen mot freden i Europa; Russlands anektering av Krim fra Ukraina ifjor. Følgene av Ukraina-krisen kan bli langvarige og rokke ved den freden vi har hatt i Europa siden Balkan-konflikten på 90-tallet, advarer de to. Det er sterke utsagn, og det er i realiteten skremmende utsagn,- så retoriske de enn kan anklages for å være i den verbale ordkrigen som har pågått mellom Vesten og Russland i et tre-kvart år allerede.

Samtidig kommer ikke slike utsagn ut av ingenting. Fred er altså ingen selvfølge, ikke engang i vår verdensdel. Om dette indikerer planer om militære aksjoner knyttet til situasjonen i Ukraina eller i nærområdene til Natos yttergrenser i Tyrkia mot Syria og det som pågår der, skal ikke vi spekulere i. Bare holde fast ved at tillit først og fremst må bygges gjennom samtaler ved forhandlingsbordet. I forhold til Russland bør Norge og Natos generalsekretær ha gode forutsetninger for å kunne samtale, som følge av den tillitsbyggingen som har pågått i nord. Ikke minst gjennom de siste over tyve år. Der Jens Stoltenberg som statsminister i flere perioder har hatt en sentral rolle.

For Norges del, ikke minst her lengst i nord, er forholdet til Russland av vesentlig betydning, både næringsmessig, kulturelt og ikke minst folkelig. En politisk situasjon og konflikt som bidrar til at våre to folk på nytt går inn i en ny runde med stigmatisering og fremmedgjøring i forhold til hverandre, setter tyve års tillitsbygging i kraftig revers og gangner ingen av våre to land på lang sikt. Slett ikke i forhold til en fremtid med det vi liker å betegne som «normale» grenseforhold mellom to naboer, nemlig en åpen og visumfri grense.

Slik vi ser det, er IS trusselen i Syria i retning Tyrkia og dermed Nato, en langt større trussel mot freden i Europa, - og i Midt-Østen forøvrig, - akkurat nå enn det Ukraina-konflikten er. Ikke fordi vi ønsker å undervurdere det kjølige forholdet mellom Russland og Vesten på grunn av Ukraina, men fordi Russland og Vesten til syvende og sist vet hvordan de skal kommunisere og kan kommunisere. De har tross alt håndtert over 40 år med kald krig. IS på sin side ser ikke ut til å ha annet kommunikasjonsspråk enn vold og drap, men er sannsynligvis også samtidig sin egen verste fiende, i likhet med andre grupper av samme type i Pakistan og Nigeria, for eksempel.

I 2015 er verden mindre enn noengang og selv ungdom født i Norge blir 22. juli-terrorist eller verver seg som fremmedkrigere for IS og andre. Det sier noe om hvor skjørt begrepet «fred» i realiteten er, også i vårt eget land.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no