22. jul
Forberedelsene er i gang for å sette opp en bygning rundt de tre tankene der brenselselementene er lagret. Sør-Varanger Avis var det eneste norske mediet med på befaringen, og fikk som første vestlige medie ta bilde av tankene.
 
Disse tankene har plutonium tilsvarende 5000 Hiroshima-bomber
Tankene med 22.000 brenselselementer står bare 50 kilometer fra Jarfjordfjellet, og det er i 20 år jobbet for å få dem sikret og flyttet.

Publisert: 25.jun.2015 09:39
Oppdatert: 23.okt.2017 10:52

Etter to tiår med forberedelser og sikring kan utskipningen av atomsøpla fra Andrejevbukta - etter det som er planen nå - starte om to år.
151 kilometer via vei fra Kirkenes sentrum er verdens største søppelplass for atomavfall, i Guba Andrejeva, Andrejevbukta. 50 kilometer i luftlinje fra Jarfjordfjellet.
I etterkant av Den norsk-russiske atomkommisjonens møte i Kirkenes ble det foretatt en befaring til Andrejeva med en delegasjon fra Utenriksdepartementet, Statens Strålevern og Fylkesmannen i Finnmark. Statssekretær Bård Glad-Pedersen er med i den norske delegasjonen. Han er den sjette norske statssekretæren i rekken som har besøkt Andrejeva i tiden det har vært arbeidet mot å få skipet ut avfallet til Syd-Ural. Espen Barth-Eide var den første.
– Det var 28. mai 2001, til neste år var det altså 15 år siden vi for første gang var på stedet fra norsk side, forteller prosjektleder Per-Einar Fiskebeck fra Fylkesmannen i Finnmark.

Bygd infrastruktur

Vi har kjørt fra Kirkenes mot Murmansk og tatt av fra hovedveien ved Zaozersk mot den tidligere militære servicestasjonen.
– Naturen er akkurat som jeg husker den fra Jarfjordfjellet som liten, før det ble beita ned der, det her er jo del av den samme forkastninga, forklarer prosjektleder Per-Einar Fiskebeck fra Fylkesmannen i Finnmark på vei ned mot bukta.
– Da vi startet var det knapt nok fremkommelig ned dit. Det var en kronglete sti og det ble brukt militær lastebil for å komme fram. Vi startet med å bygge 14,7 kilometer vei, sier mannen som har fått veien oppkalt etter seg.
Det som nå er Rosatoms område, organisert i avdelingen Sevral, er overraskende lite. Området er kraftig inngjerdet og overvåket. Her er nye bygninger. Garderobeanlegg, kantine- og opplæringssenter, lagerbygninger og kaianlegg.
Og med Barentshavets som vakker bakgrunn midt oppe i det hele tre slitne tanker der det er lagret 22 000 beholdere med brukt brensel fra atomubåter og atomisbrytere. Om en kunne ta plutoniumet ut ville det tilsvare 5000 Hiroshima-bomber, eller brenselet ombord på 100 ubåter av Kursk-typen, Oscar II klassen.
De 18 000 kubikkmeter fast radioaktivt avfall og cirka 3400 kubikkmeter flytende avfall er lagret i nye bygninger litt lenger unna selve kaia.
På midten av 80-tallet begynte det å sige vann inn i bygningen der brenselet var lagret, og det ble flyttet over i de tre tankene.
Det norsk-russiske arbeidet for å redusere risikoen for radioaktiv forurensning fra Andrejeva startet i 1997.
Fiskebeck forteller at noen av de første bidragene fra norsk side var å lage en dreneringsgrøft rundt denne «Bygning nr. 5» for å lede det rene grunnvannet rundt bygningen. Bygningen er i dårlig forfatning, og det er kun gjort enkle reparasjoner på taket og bærekonstruksjonene.
– Strålingen inne i bygningen er ekstrem. 10 til 15 sekunder inne i denne bygningen ville gi årsdosen for stråling. Det er rester av brenselsstaver i bassenget der inne, og det må sendes roboter inn for å dokumentere tilstanden, forklarer Fiskebeck.

Uforutsigbart

Det er registrert at noe vann er kommet inn tankene, og det er bygd tak over dem. Neste skritt er at det lages en bygning rundt de tre tankene med brenselsstavene. Før støpingen av fundamentet kan begynne var det beregnet at en måtte fjerne 500 kubikkmeter forurenset grunn.
Det endte med 10.200 kubikkmeter.
– Dette er bare et lite eksempel på hvor uforutsigbart prosjektet er.
Byggingen er en del av forberedelsene til selve utskipningen, og det jobbes på flere fronter.
– For oss er det aller viktigst at sikkerheten kommer først. Det brukes russiske arbeidere, men norske midler. Og vi er absolutte på at HMS skal følges. Vi kommer til å begynne med det letteste, og så få trening og erfaring til å ta arbeidet videre til de aller mest kompliserte delene av operasjonen
En del av bildet er at det må utvikles spesialverktøy og også software blant annet til opplæringen.
Også seilingsleden skal oppgraderes.
Brenselet skal omplasseres fra de gamle tankene, inn i nye containere og så kjøre på kai. Utskipningen som skal skje italienskfinansiert Rossita og og også skipet Serebryanka til Rosatoms anlegg i Murmansk, før det fraktes videre til Ural med jernbane.

Videre samarbeid

Rosatom regner med at bygningen står ferdig i 2016, at utskipningen kan starte i begynnelsen av 2017.
Uttransporteringen anslås å ta alt fra fem til åtte år.
På bussen hjem fastslår statssekretær Bård Glad Pedersen, som han har gjort tidligere, er at utgangspunktet er at Norge er med videre i prosjektet. Fordi det som skjer her påvirker sikkerheten også på norsk side.
– Uten å ta stilling til eksakt beløp bør samarbeidet fortsette fordi det som skjer her også påvirker sikkerheten på norsk side. Samarbeidet er også viktig fordi dialogen gir åpning for å ta opp også andre spørsmål vi er opptatt av, som Kola-kraftverket.

– Befolkningen på norsk side, som på russisk side, har levd med denne trusselen hengende over seg i tiår. Hva syns du om fremdriften?

– Det er klart vi kunne ønsket at det det kunne skje raskere, men dette er et stort prosjekt og en kompleks operasjon, og nå starter snart utskipningen. Det viktigste er at forberedelsene og transporten skjer på en sikker måte. Vi ser at sikkerheten nå er på et helt annet nivå enn tidligere da områdene var utilgjengelige for oss og det var umulig å få informasjon. Nå opplever vi at det er både vilje til åpenhet og til diskusjon om fellesprosjektet.
Statssekretæren sier dagens klima mellom Norge og Russland ikke påvirker atomsamarbeidet.
– Og det er også det tydelige budskapet på russisk side.

#Dobbel dose
Alle som skal inn på området i Andrejeva utstyres med et dosimeter. Etter befaringen leses dosimeteret av, og overingeniør ved Statens Stråleverns beredskapsenhet på Svanhovd Bredo Møller forklarer at vi har mottatt like mye stråledose den ene timen i Andrejeva som to timer på spasertur i Kirkenes.
– Det vil si svært lite, og innenfor normal bakgrunnstråling i Norge, men vi ville nok ha fått adskillige større doser om vi hadde beveget oss innenfor sperregrensene der blant annet de gamle brenselslagrene ligger.

415 millioner før fullføring

Inntil nå er det brukt 250 millioner norske kroner i Andrejeva, i 2015 rundt 11,3 millioner. Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy og prosjektleder Per-Einar Fiskebeck kommenterer at en det er en forventning fra russisk side om ytterligere 55 millioner norske kroner. Det anslås at det trengs 415 millioner kroner for fullføring, det vil si for å få brenselet over kai. Mesteparten av disse sikret via Fondet for miljøpartnerskap, NDEP-fondet, som som igjen forvaltes av Den europeiske utviklingsbanken.
Norge bidrar både bilateralt og multilateralt. Det multilaterale prosjektet startet i 2003 og skal ifølge planene fortsette ut 2017.


Fakta om Andrejev-bukta

  • Tidligere russisk militær servicebase
  • Ble benyttet til å bytte kjernebrensel på atomubåter og til håndtering og lagring av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall.
  • Etter at driften ved anlegget opphørte på 1980-tallet, var det minimalt vedlikehold og deler av området er sterkt forurenset.
  • På området er det lagret 22 000 beholdere med brukt brensel fra atomubåter og atomisbrytere som er plassert i tre lagringstanker som alle er i dårlig forfatning.
  • Det er også lagret ca. 18 000 kubikkmeter3 fast radioaktivt avfall og ca. 3400 kubikkmeter3 flytende avfall.
  • Brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall kan forurense miljøet, noe av brenselet kan under gitte omstendigheter brukes i kjernevåpen.

(Kilde: Statens Strålevern)

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no