23. okt
PÅ ANNET VIS: Å ha Aspergers syndrom er å se verden på en annen måte.
 
Et liv uten filter
Det er som om all spam går rett inn, inn i hjernen sammen med det viktige, uten system, uten skille, uten prioritering. Kaos, med et univers av detaljer, men uten helheten. Miriam Thi Berglen (18) har Aspergers syndrom.

Publisert: 01.jun.2016 09:39
Oppdatert: 23.okt.2017 11:05

Det lå i kortene, sier vi ofte. Hun virket så sliten. Eller, jeg skjønte det av måten han sa det på.

Tenk på alle gangene i løpet av en dag du tolker verden rundt deg. Hvordan menneskene oppfører seg, at de mener noe annet enn det de sier. Hva ligger bak et blikk, en trekning i munnviken, et øyenbryn som hever seg, en setning som inneholder noe annet. Så tar du vekk alt det.

Da har du et glimt inn i Miriam This hverdag. Hun ser ikke det underliggende. Hun tar ikke det uutsagte. Hun tar inn alt det andre, uviktig som viktig, alle detaljer, men uprioritert.

Ibsens badekar

Hvis en lærer ber henne ramse opp fem fakta om Henrik Ibsen stopper det opp for Miriam Thi. For hva er det læreren mener? At Ibsen brukte størrelse 36 i sko? At han fikk badekar hjemme før kongen fikk det? Det er også fakta om Ibsen, og Miriam kan det for hun har vært i museumsleiligheten til Ibsen i Oslo og fått vite det. Hun har svært god hukommelse. Men hun fatter ikke uten videre at det er fakta om Ibsen som forfatter læreren mener. Neste spørsmål er hva Miriam Thi tror forfatteren mente med en spesiell tekst.

- Du får spørre han, ville Miriam ha svart.

- Men han er død.

Da kan ikke Miriam svare. Det blir umulig. Som hvis du spør henne hvordan hun har det. Det er et umulig spørsmål. Fordi hun tar det helt bokstavelig, og da har det så uendelig mange svar.

«Jeg er litt kvalm, fordi jeg er litt sulten»

«Det er varmt så jeg er litt svett»

«Litt stressa fordi det er noe jeg må rekke»

«Gleder meg til å se en ny film i kveld»

«Litt urolig fordi jeg ikke skjønner spørsmålet ditt»

Hun har gått på Kirkenes videregående skole de siste årene. Hun var ferdig nå i vår. Nylig holdt hun foredrag for lærerne om Aspergers syndrom, om hvordan hennes hverdag er. Hun håper at det kan hjelpe andre. Hun er svært åpen om sin diagnose.

- Folk burde få vite mer om Aspergers, mener hun og stiller sin Asperger til skue for dem som vil forstå.

Kaoset innenfor

Hvis du går over torget under Kirkenesdagene ser du mye, men sorterer det du ser. Du ser kanskje en du kjenner og hvis du er sulten kjenner du grillukta sterkere enn duften av blomstene ved fontenen. Det gjør ikke Miriam Thi. Hun registrerer at mannen til høyre har et merke på jakkeslaget og at kvinnen der borte har grønn veske, pluss alt det andre rundt henne. Også grillukta og de hun kjenner. Men hos henne er alle inntrykkene like sterke. Og det kan være vilkårlig hva hun blir opptatt av.

En gang hun gikk inn i klasserommet så hun at læreren hadde blå sko. Hun tenkte på det, hvorfor har han blå sko? Og så fikk hun ikke med seg noe annet den timen.

- Det er å se verden på en annen måte, en annen måte å være til stede på, sier mamma Gunnhild Berglen.

Da vi møtes for intervju, sier ikke Miriam Thi hei. Hun ser meg heller ikke inn i øynene. Hvorfor skal hun det? Hun kjenner meg ikke. Hvis mamma ser sliten ut, sier hun ikke noe om det. Selv om hun kjenner henne veldig godt.

- Hvorfor skal jeg spørre? Hun får si det da. Jeg vet jo ikke om hun vil at jeg skal trøste?

Hun kan virke både frekk og uoppdragen på menneskene rundt henne. Det er heller ikke lett å se på henne hva hun tenker, om hun er sliten eller lei seg.

- Følelsene er på innsiden. Hvorfor skal de være på utsiden også, spør hun.

Hun sitter med et nettbrett under hele intervjuet. Det virker som hun ikke følger med. Det gjør hun.

Rain Man

Miriam Thi gikk i barneskolen da hun fikk sin første diagnose. ADHD. Det er lett forvirrende. For mange av oss handler ADHD om utagering, høy aktivitet. Mens Aspergers? Det er nå definert som en form for autisme. Innadvendt.

- Du tenker Rain Man, sier Miriam Thi, og kaster et blikk på meg. Hun har hørt det før. Hun har også sett den filmen. Hun ser gjerne to, tre filmer per dag. Det er en måte å slappe av på. Hun bruker synstolking der en stemme forteller hva hun ser. Det er lettere å få orden i kaoset da.

Ja, det er lett å tenke Rain Man, mannen som var komplett asosial, men intelligent som få, innenfor et bestemt område.

- Det er ikke helt sånn, sier Miriam Thi.

- Det er heller ikke sånn at folk med Aspergers ikke er sosiale, aldri er på nett, ikke har venner. Det er ikke som Sara Norén i tvserien Broen heller, selv om jeg kjenner meg litt igjen der.

Og det går altså an å ha Aspergers og ADHD samtidig. Miriam Thi har det og lever både med det forvirrende detalj-kaoset Aspergers bringer med seg, og energinivået ADHD gir henne. Hun trener gjerne to til tre ganger daglig.

Å skjønne at Miriam Thi hadde ADHD, det var i 4. eller 5. klasse, hjalp litt, men det var noe mer. Hun har alltid hatt vanskeligheter med å lese. Hun leser, men oppmerksomheten da handler om det å lese, ikke om hva som faktisk står der. Hvis noen forteller henne hva som står, lærer hun kjapt.

Miriams masker

- Jeg prøvde lenge å være som alle andre, sier Miriam Thi.

- Ikke nå lenger. Jeg gjemmer meg ikke.

Men av og til må hun. Gjemme seg. For å greie noen oppgaver i hverdagen gjemmer hun seg, som oftest bak en maske. Hun tar på seg en rolle. Da er det greit. Hun er utplassert i butikk og da har hun en uniform som maske. Og lærer at hun skal smile til kundene, for det er det man skal gjøre. Hun går forresten ikke lenger over bordet i stedet for rundt, for mamma har sagt at det er sånn man skal gjøre det.

Hvis hun må være blant mange mennesker kan det hende at hun farger to striper svart i ansiktet, sa har hun en maske.

Men det gjør henne veldig synlig?

Det gjør ingenting så lenge hun har masken.

- Da er jeg ikke meg.

Hun sitter der med rosa hettegenser, rød bukse, fargerike sokker og knallblå og oransje sko, en av hver. Det er blant de tingene hun ikke greier seg uten. Noen detaljer må hun ha for at ting ikke skal bli for vanskelige i hverdagen. En av dem er å ha en sko av hver.

- Hun bruker bare converse-sko, så det er for så vidt enkelt, sier mamma.

Men hun må alltid kjøpe to par da. Det er verre med sokkene, som alltid også skal være ulike. De skal være i sterke farger og i et spesielt stoff. Det er ikke lett å finne. Sist gang mamma Gunnhild fant slike sokker kjøpte hun 60 par.

Hverdagens hindre

System er viktig. Forutsigbarhet. Miriam Thi liker ikke overraskelser. Hun har nok med det kaoset hver dag bringer uansett. Alle detaljene. All kunnskapen som er der enten hun vil eller ikke. Hun har ikke bare Wrigleys spearmint som yndlingstyggegummi. Hun kan historien om den.

Det er folk, og verden rundt, som er vanskelig. Hun gikk ikke alene i butikken før hun var 16 år. Nå gjør hun det. Hun har kjempet seg til det. Ved siden av å vite svært bestemt hva hun vil, er hun på andre områder lite selvstendig.

- Det er krevende, sier mamma Gunnhild.

- Aspergers er vanskelig å forstå og det er vanskelig at andre ikke forstår. Det kan være ensomt. Jeg sluttet i jobben min fordi Miriam Thi krever så mye av min tilstedeværelse. Uten trygghet og tydelig tilstedeværelse hjemme og tilrettelegging på skolen hadde hun ikke fått til noe. Men med alt dette har hun mulighet til et eget liv og en meningsfull hverdag. Vi får glede av hennes annerledes og kreative blikk på verden. Jeg håper hun kan inspirere andre.

Hånden i kjøleskapet

Hun sier det med en solid dose varme. Og snart skal hun gi litt slipp på 18-åringen sin. Miriam Thi skal flytte til Karasjok i sommer, til en lærlingeplass på et glassblåserverksted og bruke sin kreativitet.

På Kirkenes videregående har hun hatt fagene design og håndverk. I rommet der vi gjør intervjuet står en plakat med fotografier. Det er nesten skremmende bilder, av sår og skader. Miriam Thi er opptatt av sårsminke og kan det. Et av bildene viser en avkappet hånd. Detaljrikt laget, som merket etter en giftering på langfingeren. Jeg kjenner et lite gys nedover ryggen når hun uanfektet forteller at hun brukte pappas hånd som modell. Men det er ikke bare detaljene som imponerer. Det er rammen rundt. Hun har lagt hånden på ei hylle i et kjøleskap. Den holder et beger med youghurt.

Det er skremmende, men kreativt og dyktig utført.

Utenfor rammen

Miriam Thi kan virke forvirret. Men hun har bestemt seg for å vise fram sitt indre kaos. Med mamma Gunnhild som trygt ankerfeste.

Så kan vi andre også kanskje forstå litt av hvordan vårt sosiale spill er, det som Miriam Thi ikke kan være med i. Når vi møter henne, som ikke følger reglene, kan vi ane noe av hvordan vi selv opptrer. Og av og til spørre henne.

Hun lyver aldri, men det er ikke sikkert hun sier det hun tenker uoppfordret.

Nå ser hun meg rett inn i øynene og forteller at hun skal bli kunstner. Målet er å begynne på Kunstakademiet i Oslo.

Hun sier ikke hadetbra når hun går.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no