7. des
 
Et mageslag til distriktene
Uansett hva kommunestyret vedtar 11. desember, så har de som ønsker ny skolestruktur sørget for at de vinner til slutt.

Publisert: 05.des.2013 13:35
Oppdatert: 23.okt.2017 10:35

Så gikk det som vi fryktet. Ikke bare klarte lokalpolitikerne å vingeklippe distriktsskolene med den nye pengefordelingsnøkkelen sin. Til tross for dette tøffe slaget, måtte de også sende et kraftig slag til, rett i bygdenes solar plexus. Fordi de klarte ikke å stå ved sitt eget vedtak fra bare et lite år tilbake om å legge skolestrukturdebatten på is frem til neste kommunevalg, altså i tre år til. Rett nok var dette utvilsomt allerede for ett år siden ikke annet enn enda en ny galgenfrist. Fordi streke krefter i flere partier og i administrasjonen lenge har ønsket å få lagt ned distriktsskolene. Men det var i det minste en frist man satte seg, - ikke minst for å unngå en årlige og opprivende strukturdebatt i forkant av hvert eneste budsjettmøte. Det var tilogmed et poeng for vedtaket at distriktene nå trengte ro. Blant annet for at utviklingen i disse tre årene skulle kunne vise om for eksempel barnetallet kom til å øke, og på den måten eventuelt bidra til å sikre en eller flere av skolenes fremtid.

Uansett hva kommunestyret bestemmer 11. desember om hvilke skoler som får leve, - og om noen blir lagt ned, så har man med å bryte løftet om tre års fredning gjort det fullstendig umulig å få barnefamilier, eller unge som vurderer å stifte familie og bo i distriktene, - til å gjøre nettopp det. Når ikke engang et treårsvedtak kan forventes å bli overholdt året etter,- av akkurat de samme politikerne, da skjer det noe med troverdigheten mellom de som rammes og de som styrer og bestemmer. Ikke bare skaper den årlige debatten frustrasjon og irritasjon, den skaper en grunnleggende usikkerhet og er det største hinderet for tilflytting til bygdene. I verste fall resulterer dette også i massiv fraflytting av de barnefamiliene (og de dyktige lærerne) som fortsatt holder stand. Og de flytter sannsynligvis ikke utelukkende til Kirkenes eller noen av de andre større stedene i kommunen. Mange kan fristes til å flytte mye lenger. Altså ut av kommunen.

Selv om kommunestyrer 11. desember skulle si at alle skoler består i 2014,- og også i 2015 og 2016, så vil frykten fortsatt ligge der til neste budsjettbehandling kommer. Det vil være nok for mange, dessverre. Dette betyr i klartekst at de politikere og de partier som ønsker ny skolestruktur, nærmest uansett nå har vunnet. Det beklager vi på det sterkeste. Fremtidens Sør-Varanger blir ikke så mangfoldig med mange levende bygder, slik vi har vært vante med de siste 30-40 årene.

Bildet blir ikke særlig penere av at man på den ene siden svekker og stenger skoler i distriktene, mens man på den andre innfører eiendomsskatt i de samme distriktene. Eiendomsskatten er ment å være et bidrag til finansiering av de tjenester man som innbyggere mottar fra kommunen, først og fremst i strøk der visse bynære kjennetegn helst skal være oppfylt. Det er lite bynære kjennetegn ved de fleste bygdene i kommunen og de kommunale tjenestene svekkes i stedet for å styrkes når eiendomsskatten innføres. Når krybba er tom bites altså nå hestene i bygdene helt inn til beinet. Og litt til.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no