23. okt
NÅLØYE: Inger Blix Kvammen er gjennom et uhyre trangt nåløye.
 
Fikk tiårig arbeidsstipend
Inger Blix Kvammen jobber i en beinhard bransje. Ikke rart hun synger høyt i bilen på vei til jobb etter nyheten om at hun har fått et tiårig arbeidsstipend fra Norsk Kulturråd.

Publisert: 29.apr.2014 12:38
Oppdatert: 23.okt.2017 10:38

– Helt fantastisk! Det er som å vinne i det store lotteriet. Nå vet jeg at jeg er sikret lønn frem til jeg blir pensjonist, ler Inger Blix Kvammen og legger med et sukk til at hun har så mange kunstnerkollegaer som hun også hadde unnet å få et slikt stipend.
– Det er så få som får denne muligheten! Jeg er utrolig heldig, fastslår hun og forklarer hvor viktig et slikt stipend er for kunstnere.
Stipendet fra Norsk Kulturråd tilsvarer en halv vanlig årslønn, og har en kjempestor betydning fordi det gir et basisfundament for livsopphold selvsagt. Og det gir rom for å skaffe alt det nødvendige for å utøve det en brenner for, for å leve ut den kreative delen av seg selv og fortelle historier.
– En må for eksempel ha penger til å kjøpe inn materiell, sørge for transport, ha penger til rammer, lage brosjyrer, ramser Inger Blix Kvammen opp og legger til at hun har vært heldig. For ved nyttår avsluttet hun et treårig arbeidsstipend, og hun har også tidligere hatt stipend fra fylkeskommunen.
Men med seniorstipendet fra Norsk Kulturråd har hun som en av de få utvalgte sikret seg lønn frem til pensjonistalderen er der.

Kreativt miljø

Inger Blix Kvammen deler seg mellom kunstnerjobben i verkstedet hjemme på Hesseng og den halve jobben som daglig leder for Pikene på broen. Da Sør-Varanger Avis treffer henne for intervju er hun på kontoret hos Pikene. Hun kommer rett fra verkstedet hjemme på Hesseng.
– Jeg jobber mest mulig med mitt eget. Samtidig er det fint og spennende å jobbe med kunst og kultur, og være i et kreativt miljø. Ikke bare å sitte for seg selv på verkstedet, ler hun og fastslår at hun trives godt med å ha en liten jobb ved siden av.
Inger Blix Kvammen har de siste årene hatt utstillinger verden over. Men ikke på hjemplassen sin, Sør-Varanger.
Nå er hun i gang med flere utstillinger. En utstilling i Svolvær i anledning grunnlovsjubileet. Hun skal være med på Nordnorsken (Den 68. nordnorske kunstutstilling 2014). Med på en utstilling i Rovaniemi Kunstmuseum, Sami Contemporary. Dessuten en separatutstilling i Narjan Mar i august.
I tillegg jobber hun parallelt med prosjekter for neste år, og flere år fremover.
Hun forteller at veien frem til å jobbe som kunstner har vært en glidende overgang, hun er heller ikke veldig opptatt av når hun begynte å definere seg selv som kunstner. Men kimen til det hele startet startet tidlig.
– Jeg satt hjemme i stua med småunger rundt meg og applikerte: «La elva leve!», flirer hun.
Mer og mer ble hennes eget uttrykk viktig. Kunnskap er utviklet og uttrykket er utviklet.
– Det handler ikke så mye om hvor man kommer fra, eller hva slags muligheter som er på plassen. Det handler om vilje og interessefelt, å gå for det en har lyst til å gjøre. Og så kan en gjerne være en smule sta. Alt er mulig om behovet er sterkt nok, mener hun.

Nye historier

Sør-Varanger er et viktig ståsted.
– Mange tenker på Kirkenes som periferien. Men jeg føler jeg bor på den aller mest spennende plassen. Det er ut fra Kirkenes - stedet, området, kulturen og røttene - de historiene jeg konsentrerer meg om nå kommer fra.
Inger Blix Kvammen forklarer tålmodig, og pedagogisk (som det sømmer seg en utdannet adjunkt) utviklingen sin. Det begynte som nevnt med applikasjoner, og så med smykker i små format.
Kunnskap og kompetanse er utvidet og påbygd, rundt om i verden fra, blant annet San Diego. Hun har tatt etterutdanning og gått i lære.
Nå er hun med i Samisk Kunstforbund, Norske Bildende
Kunstnere og Norske Kunsthåndverkere. Og hun føler seg hjemme i alle tre.
– Fra mindre smykker har uttrykket utviklet seg mer og mer til historiefortelling ved hjelp av objekter laget av metall og fotografi. Jeg lager konseptuelle objekter, som mer er installasjoner enn bruksgjenstander. Store ting. Og foto. Både som en del av objektet, og foto som en måte å fortelle på.

Ikke infrastruktur

Uttrykket har endret seg etterhvert, det handler om at trenger ny kunnskap for å fortelle nye historier.
Hvorfor får ikke folk i Kirkenes se det du lager, en må jo reise verden rundt for å se hva du driver med!?
– Vi har jo ikke et offentlig galleri! Jeg synes det er veldig, veldig trist at vi ikke har nok infrastruktur og jeg brenner for at vi skal få et skikkelig kulturhus, med plass til flere uttrykk. Det er mange i Kirkenes som jobber innenfor kulturfeltet og det visuelle kunstfeltet står sterkt i kommunen, men vi har ikke en større scene for kunst! Da Savio-museet var på gamle biblioteket, var det også midlertidige utstillingslokaler der. Nå er det ingen muligheter. Når Pikene skal ha prosjekter, så må det bygges arenaer, som jo er kostbart. Eller en må finne andre måter å formidle på. Og jeg som enkeltkunstner kan jo ikke bygge mitt eget galleri
Det er en tøff bransje du jobber i!?
– Å ja. Det kommer ikke en lønnsslipp i posten hver måned. En må tørre å satse, og gjerne ha en jobb ved siden av for å klare seg. Det kommer mange nederlag som kunstner, og det kommer mange oppturer. Kanskje vil en være med på en utstilling, men blir refusert. Da kan en velge å gi opp, eller velge å fortsette - og bli bedre. En må tåle nederlag, og glede seg over seire. Livet er ikke en rett strek, det har både groper og dumper. Det gjelder å ta både oppturene og nedturene. Etterhvert kommer en til at det gjør ikke noe med nedturer. De er en del av livet. De er livet. Og de gjør oppturene desto større. Jeg er heldig. Nå er alt på plass. Jeg har stipend, lysten til å jobbe og helsa til å jobbe, kommenterer hun og forteller om prosjekter hun jobber med i Kaukasus. Det multikulturelle i grenseområdene mellom Tyrkia og Armenia, i Ararat.
– Det slår meg stadig mer hvor viktig grensen her i Sør-Varanger er, og hvor mye den påvirker tankegangen vår og den vi er. Den er i blodet.
Kanskje Sør-Varangers grense har gitt muligheten til å forstå andre grenseområder, eller bedre å forstå?
Inger rent gløder når hun forteller om Kaukasus-prosjektene, og legger ikke skjul på at hun er priviligert som finner en så stor glede i jobben sin.
– Det er viktig å ta ut sin egen kreative, å være et lekende menneske. Og jeg tror jeg kommer til å skape så lenge jeg klarer å stå oppreist. Det er jo så mye morsomt å gjøre!

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no