23. sep
FINNMARK: Rådmann Øystein Ruud i Finnmark fylkeskommune mener Finnmark skal bestå som egen region. (Arkivfoto).
 
Finnmark skal bestå som egen region
Fylkesrådmann Øystein Ruud har innstilt overfor fylkestinget på at Finnmark fortsatt skal bestå som egen region.

Publisert: 03.des.2016 09:00
Oppdatert: 23.okt.2017 11:12

Finnmark er i dag landets største fylke, og dagens geopolitiske situasjon tilsier at nasjonens suverenitetshevdelse fortsatt bør være en viktig faktor i vurderinger av regionstruktur. Det er viktig med et bosetningsmønster som viser at Norge har et velfungerende og kompetent samfunn nær grensen mot Russland. Fylkestinget i Finnmark skal behandle regionreformen på sitt møte den 7. desember.

Fylkesrådmannen har ifølge en pressemelding også vurdert hvorvidt tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms bør være en egen region, samt om Finnmark fylke bør slås sammen med Troms fylke. I forbindelse med sistnevnte alternativ er det gjennomført egne nabosamtaler med Troms.

Krevende arbeid

Fylkesrådmannen vil påpeke at arbeidet med regionreformen har vært krevende, både fordi det har vært liten tid til rådighet, men også fordi det ennå er uklart hvilke oppgaver de nye regionene skal ha. 

Fylkesrådmannen registrerer også at det er et ønske fra Stortinget å lande på «om lag ti regioner», uten at det er kommet noen gode faglige begrunnelser for dette. Det kan se ut som at noe av intensjonen med regionreformen er at de nye regionene skal redusere konsekvensene av at den statlige organiseringen ikke fremstår som helhetlig. Fylkesrådmannen kan ikke se at det er lagt opp til overføring av oppgaver til regionalt nivå som tilsier behov for større regioner. Det er derfor vanskelig å se hva som er hensikten med reformen, utover det å redusere antall fylker i Norge.

Demokratisk problem 

Et av målene med regionreformen er å bidra til å styrke demokratiet på regionalt nivå. De som erfarer konsekvensene av en offentlig politikk, skal kunne øve innflytelse på politikken. Fylkesrådmannen kan ikke se hvordan det skal bli lettere for innbyggerne i Finnmark å øve innflytelse på politikken i et sammenslått Finnmark og Troms. Avstanden etter landeveien fra Vardø i Øst-Finnmark til Harstad i Sør-Troms er ca. 1000 km. Det kan stilles spørsmål ved om en region med en slik utstrekning klarer å engasjere befolkningen til å avgi stemme ved regionvalg.

Fylkesrådmannen registrerer at det i regiondebatten ofte vektlegges at Nord-Norge vil få større gjennomslag i Oslo hvis vi taler med én stemme. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om ikke tre stemmer gir en større gjennomslag enn en stemme? Hvis én stemme skal tale for en befolkning som strekker seg over et område fra Helgeland til Øst-Finnmark, vil det etter fylkesrådmannens mening være svært viktig og kanskje vanskelig å bli enig om hva den ene stemmen skal si. I en slik kamp vil sannsynligvis Finnmark med sine 75.000 innbyggere også ha problemer med å nå frem internt i regionen. 

Tiltakssonen

Det er også blitt vurdert et alternativ hvor tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark utgjør en region. Dette alternativet har ikke blitt diskutert i nabosamtalene med Troms, og alternativet har heller ikke vært lagt frem for kommunene i Troms. Fylkesrådmannen ser også at dette alternativet får konsekvenser for Troms og Nordland, eksempelvis fylkesgrensediskusjonen i Nord-Norges tettest befolkede region, dvs. Sør-Troms, Ofoten, Vesterålen og Lofoten.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no