21. jul
Svoveldioksiden skal "pakkes inn" i brikettene i Zapoljarnij, og pakkes ut i Nikel. Da går også SO2 utslippene fra Nikel-verket opp.
 
Flytter forurensningen nærmere grensa
Om to år skal pelletsen være faset ut i Zapoljarnij til fordel for brikettering, og med det ventes SO2 utslippene i Nikel å gå opp med 15.000 tonn i året.

Publisert: 24.apr.2015 17:30
Oppdatert: 23.okt.2017 10:50

Så langt tilbake som i 2011 inviterte Kola Metal and Metallurgical Company (KMMC) til å se det nye briketteringsanlegget i Zapoljarnij, men har siden den tid slitt med å få de tekniske løsningene på plass.
– De har ikke fått brikettene til å holde fasongen, de faller fra hverandre. De forsøkte med både tysk og med fransk teknologi, og har nå utviklet sin egen. Det vi har fått opplyst nå er at de før jul 2014 fikk den første produksjonslinja til å fungere, sa Fylkesmannens miljøvernsjef, Bente Christiansen på denne ukas Pasvikseminar.
Christiansen har som medlem av Den norsk-russiske ekspertgruppa for luftovervåkning av grenseområdene nettopp hatt møte med blant annet KMMCs miljødirektør, og hun oppdaterte politikerne med informasjon fra Norilsk Nikels datterselskap på Kola. Samtidig var hun nøye med å understreke at informasjonen kun er gjengivelse av opplysningene gitt av kombinatet.
Også NILU-forsker Tore Flatlandsmo Berglen sitter i ekspertgruppa.

Lokal malm

Med brikettprosjektet på plass går svovelutslippene i Zapoljarnij ned, fordi mer svovel bindes i brikettene enn i pelletsen.
– Det betyr også at SO2-utslippene i Nikel går opp.
I dag er det rapportert om cirka 40.000 tonn fra Zapoljarnij og 60.000 tonn fra Nikel, og utslippet fra Nikel kan på kort sikt øke til 75.000 tonn etter at brikettene tas i bruk.
Helt siden 2004 er det registrert større utslipp av tungmetaller fra Nikel. Forklaringen fra KMMCs side er at tungmetallutslippene gikk opp da bruken av Norilsk-malm ble redusert og det i stedet ble tatt i bruk lokal malm.
Norilskmalmen hadde et større innhold av nikkel enn den lokale malmen. Den ble faset ut fra 2001, og skal ikke ha vært benyttet siden 2003. Det trengs fem, seks ganger så mye av den lokale malmen for å produsere en like stor mengde nikkel som tidligere.
– Med et større volum ble det en større støvproduksjon og mer tungmetaller. Dette er forklaringen vi fikk av miljødirektøren, og det høres ut som en logisk forklaring, sa miljøvernsjef Christiansen.

Sosialt perspektiv

Christiansen gjenga også KMMC-direktøren på at det er gjort en vurdering av om smelteverket i Nikel burde legges ned til fordel for Montsjegorsk.
– Vi fikk høre at alt selskapet gjør er sett utfra et sosialt perspektiv, og at det er bestemt at hjørnesteinsbedriften i Nikel skal bestå de 30 årene det finnes lokale malmressurser.
Ekspertgruppa ble også orientert om selskapets problem med å bli kvitt de store mengdene svovelsyre som produseres. Det produseres 80.000 tonn i året, og det skal koste 5.000 rubler per tonn å bli kvitt.
– Vi fikk også høre at Montsjegorsk nå skal produsere den endelige salgsvaren, noe som vil gi innvirkning på skatteinngangen til Murmansk.
Et av problemene med utslippene i Nikel er den store mengden diffuse utslipp.
– Utslipp fra bygningene og ikke fra de 160 meter høye pipene. Poenget med pipa er jo at det skal slippe ut høyt oppe i stedet for på bakkenivå, påpekte forsker Tore Flatlandsmo Berglen fra Norsk institutt for luftforskning (NILU).
Forskeren har også merket seg den ulike fargen på røyken fra pipene, den er hvit, grå, gul, brun og også svart.
Fra politikersalen ble det bemerket at det vel også brennes alt mulig i verket, for eksempel bildekk og det man ellers vil bli kvitt.
NILU-forskeren påpekte at bildet er sammensatt. SO2 utslippene har gått ned de siste 30 årene, mens tungmetallutslippene altså har gått opp.
Med Zapoljarnij-briketteringen flyttes forurensningen nærmere grensa.
– I 2013 ble grenseverdiene overholdt, men så ser vi ved to tilfeller i løpet av et halv år i 2014 verdier som er de høyeste vi har registrert på 15 år. De høyeste siden vi startet med målingene.
Den norske grenseverdien er satt til 350 mikrogram per kubikkmeter som gjennomsnitt over en time
28. mai 2014 var høyeste øyeblikksbilde på Svanvik 2500 mikrogram per kubikkmeter, og 20. oktober hele 4900 mikrogram per kubikkmeter.
– Da var det sånn at folk ringte og lurte på om de kunne gå ut. Det er paradoksalt at verdiene ble overholdt i 2013, mens vi altså i løpet av et halvt år hadde to episoder vi ikke hadde sett før. Forklaringen vi har fått er at vindretningen var ufordelaktig. Etter melding fra Roshydromet, som foretar målingene på russisk side, skal produksjonen ha blitt redusert 29. mai.
Målingene av SO2 gjort på russisk og på norsk side, og også grenseverdiene, er sammenlignbare. På russisk side tas det utgangspunkt i en maksverdi. På begge sider av grensa planlegges det å utvide målingene. På russisk side ved å måle også i Rajakoski, mens det på norsk side pekes på at det ville være interessant å måle også i mer tettbygde strøk som Kirkenes og Hesseng.
For tungmetallene er sammenligningene vanskeligere ved at det brukes helt ulike målemetoder.
I Norge filtreres de største partiklene bort, mens det i Russland måles i totalstøvet. Dermed er utgangspunktet helt ulikt når tallene skal vurderes.

Oligarken

– Vi tar opp denne saken på hvert eneste måte med russiske myndigheter, både på politisk nivå og på embetsnivå, og vi jobber for å få god oversikt over miljøtilstanden i grenseområdet. Men dersom dere ikke bryr dere, så har vi ikke noe å snakke med russerne om, påpekte Anne Berteig fra Klima- og miljødepartementet.
Berteig påpekte at KMMC opererer innenfor midlertidige tillatelser.
– Som blir forlenget gang på gang. Dette er noe vi tar opp med russiske myndigheter.
Med i bildet er at KMMC står for mer enn halvparten av skatteinngangen i Murmansk.
Oligarken Potanin, som kontrollerer Norilsk Nikel, har invitert statsminister Erna Solberg til dialog.
– Vi har diskutert initiativet med Naturressursministeriet, og ble enige om å arrangere et seminar. Selskapet skulle komme tilbake med initiativ, noe som ikke er kommet, orienterte Berteig.
Noe av bakgrunnen for Potanins henvendelse kan ha vært at det norske oljefondet trakk seg ut av Norilsk Nikel-konsernet, og initiativet kan ha vært en liten føler på om Norge kunne revurdere dette.

Bedre varslingssystemer

Ordfører Cecilie Hansen bemerket at Sør-Varanger ikke er helt fornøyd med informasjonen som kommer.
– Varslingssystemene ved ekstremutslipp kunne vært bedre. Samtidig ser vi at Norilsk Nikel nå er ofte til stede i Kirkenes, og at de er interessert i samarbeid på mange felt. Vi merker oss at de viser tilstedeværelse, og det kan være slik at om vi samarbeider på enkelte områder, så kan det bli også dialog for å ta opp forurensningen.

Hjelper ikke med enkel kosmetikk

Miljøorganisasjonen Bellona holdt innlegg på seminaret via skype. Bellona Murmansk har publisert en rapport om industriell forurensning i regionen, og også en rundebordskonferanse om samme tema. Ifølge Barentsobserver har organisasjonen fått en bot på 50.000 rubler for ikke å ha registrert seg som fremmed agent. Bellona Murmansk som selvstendig organisasjon skal være historie, og det jobbes i stedet med å etablere en Murmansk-del av Bellona Norge.
I Bellona-rapporten ble det påpekt at forurensningen øker i Murmansk, mer enn i Arkhangelsk og Karelen.
– Det hjelper ikke lenger med enkel kosmetikk for å bøte på situasjonen. Vår hovedkonklusjon er også at det i dagens system ikke kan skje forbedringer, fordi bedriftene betaler bøter heller enn å investere i forbedringer, sa Gradislava Potapova fra Bellona i Oslo og viste til et eksempel fra Komi der et oljeselskap fikk tilsammen tilsvarende 600 kroner for gjentatte brudd på utslippstillatelsene.

.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no