14. okt
JUBILEUMSHEFTE: Pasvik folkehøgskole gir nå ut et hefte i anledning 80-årsjubileet for Svanvik folkehøgskole/ungdomsskole. Dette er forsiden.
 
Folkehøgskolen gir ut jubileumshefte
Det er 80 år siden det første elevkullet startet på daværende Svanvik ungdomsskole, foranledningen til folkehøgskolen. I forbindelse med jubileet gir skolen ut jubileumsheftet «Soria Moria-slottet som bygda mistet - Svanvik ungdomsskole 1936-1944».

Publisert: 02.jan.2017 07:00
Oppdatert: 23.okt.2017 11:13

Heftet er i sin helhet er basert på nedtegnelser av tidligere rektor Paul Kjelsberg (1892-1982), som var rektor i perioden 1937 til 1964. Det er Finnmark fylkeskommune som eier skolen.

- Vi har i dette heftet valgt kun å ta med perioden på Svanvik fra 1937 og fram til krigens slutt i 1944 da skolen blir brent av okkupasjonsmakten, sier Ketil Foss til Finnmark fylkeskommunes nettsider. Foss er nåværende rektor ved skolen som for noen år siden skiftet navn til Pasvik folkehøgskole.

Omflakkende tilværelse

Etter krigen hadde skolen tilhold både i Finnfjordbotn, Skaidi, Ropelv og på Skogfoss før den kom tilbake til Svanvik igjen i 1974.

- Kjelsberg skildrer på en utmerket måte skolens første år på Svanvik og gir samtidig et unikt innblikk i livet i grensebygda Pasvik i førkrigs- og krigstid. Kjelsbergs nedtegnelser er illustrert med mange bilder fra skolen og Svanvik, flere av disse er ikke publisert tidligere, sier Foss til fylkeskommunens nettsider.

Hans forgjenger i rektorstolen, Åsmund Røst, har redigert jubileumsheftet, som er å få tak i på folkehøgskolen.

Kjelsberg beskriver episoder fra krigshistorien, både fra vinterkrigen og andre verdenskrig. Blant annet en vinterdag i 1939/40.

- Vi som ble igjen fikk stadig nok å gjøre med å ta imot flyktninger, og vi fikk se litt av krigens redsler på nært hold. En kveld kom en lastebil inn på plassen. Et eldre finsk ektepar bad om husly. Det dryppet blod fra lasteplanet. De fortalte at på dette lå det elleve døde finlendere, skriver Kjelsberg.

Tysk okkupasjon

Leserne blir også kjent med krigens følger, og hvordan folk i Pasvikdalen håndterte mange farefulle og andre viderverdige opplevelser. Den tyske krigsmakta trengte material:

- Utover vinteren lot de hugge og drive fram en mengde av stolper av fire meters lengder. Hva de skulle bruke disse stolpene til, var vi ikke klar over. Både huggere og kjørere fikk en akkordbetaling som aldri før, og det ble en ganske stor pengeflom blant beboerne.

I kapittelet «krigens gru på nært hold» skriver Kjelsberg:

- Så kom vinteren. Også fronten ved Murmansk stivnet til, men påkjenningen for troppene ble ikke mindre for det. Og da kulden for alvor satte inn, ble strømmen av sårende enda større enn før. Det var særlig forfrysninger som toppet listene. Og det var et trist syn å se de mange unge menn som lå med amputerte ben og armer.

De amputerte lemmene ble brent i fyrovnene på skolen. De fleste ble nok båret ned når de tyske fyrerne var på vakt. Men også Ryeng fikk føle med kremeringen. Når han skulle stake i fyren, spratt ofte spettet tilbake. Det hadde støtt mot en fot som ennå ikke var forkullet. Men Ryeng var en hard kar. Han ble ikke affisert av noe slikt. Hans innstilling mot tyskerne gav så visst ikke rom for noen medlidenhet, skriver han.

Historier som da Svanvik folkehøgskole brant mot slutten av krigen, har fått sin naturlige plass mot slutten av jubileumsheftet.

30 års landflyktighet

Da krigen var slutt i 1945, satte Kjelsberg umiddelbart i gang med arbeidet med å få startet opp Svanvik folkehøgskole. Han måtte imidlertid helt til Finnfjorbotn i troms for å finne ledige, egnede lokkaler. Der fantes det en tysk brakkeleir som kunne brukes. Høsten 1945 kom skolen i gang igjen i Finnfjordbotn med 62 elever fra hele Finnmark. Det var hele 140 søkere, noe som viste at skolen var kjent allerede. Kjelsberg og andre regnet med at gjenreisningen av folkehøgskoplen ikke ville ta så lang tid.

Imidlertid skulle det ta nesten 30 år før skolen sto gjenreist på Svanvik. I mellomtiden hadde skolen vært i Finnfjordbotn (1945-49), på Skaidi i Vest-Finnmark (1949-64), i Ropelv (1964-69) og på Skogfoss (1970-74). 12. oktober 1974 åpnet Svanvik folkehøgskole opp på Svanvik igjen, som den siste krigsevakuerte fra Finnmark, endelig hjemme etter 30 år i landflyktighet.

Kjelsberg takket av som rektor da folkehølgskolen flyttet til Ropelv i 1964. Da tok Svein H. Sørensen over som rektor. Kjelsberg døde i 1982 i sin hjemkommune Alta.

Bilder

Noe av tekstene i heftet er tidligere gjengitt i Svein H. Sørensens bok «Til bedste for Finmarkens ungom». Bildene i jubileumshefte er lånt ut av Rune Rautio og Finnmark fylkesbibliotek. Flere av disse bildene har aldri vært offentliggjort.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no