10. des
TREFFSIKKER: Samuel Välitalo viser skuddstilling. Han og Leonhard Skårvik trener seg på å holde begge øynene åpne mens de sikter, selv om det føles naturlig å lukke det ene.
 
For første gang alene med ender og ryper
Leonhard Skårvik (15) og Samuel Välitalo (16) har sin aller første sesong som selvstendige jegere. Med årelange familietradisjoner i ryggen.

Publisert: 06.sep.2015 13:00
Oppdatert: 23.okt.2017 10:55

Det året man fyller 16 kan man jakte på egen hånd, så lenge man har jegerprøve. Det benytter Leonhard Skårvik og Samuel Välitalo seg av. Allerede et par uker før rypejakta var de ute og skjøt ender.

Nest siste helg i august var de to for første gang på jakt uten voksne til stede.

– Det var litt bomskudd i starten, forteller Leonhard.

– Men når den første fuglen detter, har man et bilde i hodet av hvordan det skal se ut, skyter Samuel inn.

– Da vet man bedre hvordan man skal skyte for å treffe. Det er noe man må erfare selv, og ikke bare se på, sier Leonhard.

Samuel er 16 og Leonhard har 16-årsdagen rett rundt hjørnet. Etter gjennomført jaktprøve ville de ikke vente til rypejakta for å prøve seg på egen hånd.

Dermed gikk turen ut til Skrøytnes, der de satte seg i kano og padlet ut blant sivene med jaktkort og gevær i hånd.

Sju ender

Og det ble en hel del treffsikre skudd etter hvert. Tenåringene tok med seg sju ender hjem.

– I tillegg traff vi fem fugler som vi ikke fant, forteller Samuel.

– Om de ikke dør når de treffes, kan de prøve å dykke under når de faller ned blant sivene. Så biter de seg fast i bunnen, og kjeven låser seg. Da er det ofte man ikke finner dem, sier Leonhard.

Andejakt er ganske utfordrende, forteller jegerduoen. Vanskeligere enn å skyte ryper.

– Anda er ekstremt hardskutt. Man ser endene veldig sjelden før de letter. Når de letter, flyr de i ei vanvittig fart, og uten å lage lyd slik ryper gjør, forteller Samuel.

– Det går ikke mange sekundene fra man ser ei and til man må skyte, kommenterer Leonhard.

– Den største utfordringen er å møte fuglen rett. Man skal komme på skuddhold for å treffe, og det nytter lite å skyte om fuglen letter 40-50 meter unna, sier han.

Så tåler endene en del mer enn rypene. Bare én av de sju endene de fant var død. Resten måtte de knekke nakken på.

– De prøvde å svømme under, men klarte det ikke, sier Leonhard.

Nakkeknekking er mye bedre enn å skyte anda en gang til. Da både kaster man bort skudd, og risikerer å ødelegge anda helt, mener tenåringene.

Familietradisjon

Og nakkeknekking er ikke noe problem for noen som har vært med på jakt sammen med familien.

– Vi har vært med på jakt uten våpen siden 11-12-årsalderen, og så har vi øvejakta i to år sammen med pappa, forteller Leonhard.

Familien Skårvik har jaktet i generasjoner. Både Leonhards bestefar, far og tre storebrødre har massevis av jakterfaring å dele. Også Samuels far har jakterfaring så det holder.

Leonhard og Samuel regner sterkt med at det blir flere jaktturer ut over høsten. De ser for seg en mulig andejakt til før rypesesongen starter, og da hiver de seg gjerne med på rypejakta.

– Jeg tror nok vi driver med dette til vi ikke er i stand til å jakte mer, mener Leonhard.

Natur og adrenalin

Men det er ikke bare tradisjon som får disse to tenåringene til å trekke fram jaktutstyret.

– Jeg har alltid vært interessert i natur. Både å jakte, å fiske, og å være sammen med andre ute i naturen. Jeg har aldri klart å sitte på rompa hjemme, sier Leonhard. Samuel tiltrekkes spesielt av fjellet.

– Og så er det action. Det er ekstra artig når vi får fuglen, legger Leonhard til.

De to nekter ikke for at adrenalinet bruser i blodet når de ser en and.

– Adrenalinet er som høyest når fuglen letter, sier Leonhard.

– For meg er det spesielt når vi ser en fugl vi skal snike oss innpå, forteller Samuel. Man vil nemlig komme så nært som mulig før fuglen flyr.

– Og så er det mestringsfølelsen når fuglen faller. Det er noe av det artigste, legger Leonhard til.

Matauke

Moroa med jakten er ikke over når man kommer hjem med byttet. En stor del av jaktgleden er maten det blir av fuglene.

– Har man skutt fugl, så må man spise den. Hvis ikke er det ikke vits, sier Samuel.

– Man lager and som annen viltfugl. Man tar ut bryststykkene og hjertet for steking, og så tar man skrotten og renser den helt til det bare er kjøttet igjen. Så lager man saus på det og kråsen, forteller han.

– Vi har pleid å lage fløtegratinerte poteter til, og ellers gulrøtter og det man vil, forteller Leonhard.

– Man spiser det jo ikke ofte. Kanskje én til to ganger i året, når vi lager opp det vi har skutt i sesongen. Vi bruker gjerne hele lørdagskvelden på å tilberede det, sier Samuel.

– Men det er det verdt, konstaterer Leonhard.

Den beste viltfuglen de to vet er fremdeles rype. Og tiur eller orrfugl, når man får tak i det.

– Det er noe av den samme smaken, siden begge er hønsefugler, sier Leonhard.

Våpensikkerhet

Tenåringene er opptatte på våpensikkerhet. Både for deres egen del, og for foreldre som slipper ungdom ut i marka med skarpladde våpen.

– Det er jo opp til hver enkelt forelder om man sender ungdom ut på jakt, kommenterer Samuel.

Det dreier seg om sikkerhetsrutiner som å sørge for at rifla er knekt når man går inn og ut av båter og når man møter andre jegere, og å unngå og peke våpenet mot folk, eller skyte mot boområder.

– Det er en hel del småhytter langs bredden på Skrøytnes. Ingen vil ha en haglsverm inn i huset med morgenkaffen, kommenterer Samuel.

Det er ikke noe problem å unngå å skyte hverandre når man går flere sammen. Det dreier seg bare om at man vet hvilket område man dekker.

– Når vi går på rekke med gevær, som i rypejakta, har vi en radius foran oss, og vi skyter ikke utenfor den, sier Leonhard.

Leonhard og Samuel har ennå til gode å gå på elgjakt. Det frister litt, men akkurat nå er det litt for mye styr.

– Vi skulle gjerne prøvd, men man må være med på jaktlag for det. Det skulle også vært artig å dra på seljakt, sier Samuel.

– Men det er jo ikke enkelt å bare stå opp og dra ut på slikt en lørdags morgen, sier Leonhard.

Det kan man derimot med småvilt.

– Så nå er det bare småvilt som gjelder fremover, fra rype til hare, slår han fast.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no