23. okt
LYSTBETONT: Språklærer Bjørg Mikkola bruker Suggestopedimetoden for å lære bort det norske språket. Det er en lystbetont læringsmetode.
 
Forbereder seg til et nytt liv i et nytt land
Med aktiviteter, intuitive læringsmetoder og interaksjon med hverandre og lokalsamfunnet, rustes flyktninger til et nytt liv i Sør-Varanger.

Publisert: 31.jan.2013 13:53
Oppdatert: 23.okt.2017 10:39

I andre etasje på Spareland treffer vi på en rekke forskjellige mennesker fra mange land. Alle har de forskjellige håp og drømmer for fremtiden. Felles for alle er at de deltar på kommunens introduksjonskurs for flyktninger.

Vi snakkes

Alle deltar de på tradisjonell norskundervisning på Kirkenes kompetansesenter, men to dager i uka, samles de for å lære seg språket på en litt annen måte. Gjennom prosjektet «Vi snakkes», benytter språklærer Bjørg Mikkola skuespill, musikk og andre kreative måter for å gjøre språket enklere å lære seg. Metoden kalles suggestopedi.
– Målet med dette opplegget er at bevisstheten og underbevisstheten skal jobbe sammen, forteller Mikkola, som på kurset heter «Kjersti Sjang». Etternavnet er et gammelt familienavn, men det passer også bra, slik at kursdeltakerne lærer seg de forskjellige uttalelsene på norsk. Det er mye latter og humor, og det er tydelig at kursdeltakerne har det morsomt når de jobber med å lære seg språket. Flyktningetjenesten har i dag skolemateriell som passer for alle som kan lese eller snakke arabisk og engelsk. Det kan alle som er her i dag. På den andre gruppa blir læremetoden enda mer muntlig.
– Men vi pugger ikke grammatikk her. Denne kommer av seg selv, når vi bruker språket, forklarer Mikkola.

Mor og far

På kurset spiller alle en helt egen rolle. De får velge seg et norsk navn, og de finner på sin egen familie med kone, mor, far og bestefar. De må selv fortelle hvordan disse menneskene oppfører seg, og hvem de er.

– Her får alle ny identitet. Det er litt sånn for at man skal slippe å snakke om det som kanskje har skjedd før, men alle er klar over at dette er skuespill, og man skal ikke overspille sier hun.

– Det er fint å lære språket på denne måten, forteller Bilal Al-Mashahedi. De andre er enig.
– Her snakker vi sammen hele tiden på norsk, og så går vi på norskkurs i tillegg også, forklarer han.

Fem stykker setter seg ned med journalisten, ingen av dem har vært i Sør-Varanger i et helt år. Men alle har de planer om fremtiden. Noen av dem skal studere og noen vil ut i yrkespraksis, når de er ferdige med introduksjonsprogrammet. Gjennom dette programmet deltar de også på frivillig arbeid gjennom Frivillig Sentralen. Al-Mashahedi forteller at han i sommer jobbet med plenklipping og annet arbeid ved flere hus i Kirkenes og Bjørnevatn. Mange av dem gjør seg også nå klare for Solfesten, der de skal være med å bake kaker og gjøre andre ting. For hjemmeværende mødre med små barn, arrangerer man også et eget prosjekt. Dette heter «Kom og lek!», og fokuserer på forskjellige temaer. Også her er det språktrening, der suggestopedimetoden benyttes.

Kulturforskjeller

De forteller at de gjennom programmet har knyttet kontakt seg i mellom, og at de lærer om hverandres kulturer, og alle ser frem til et nytt liv i Norge og Sør-Varanger. Amir Farahdoor har bodd to år i Norge og flyttet til Sør-Varanger for fem måneder siden, han sier det er fint å bo på en liten plass, og at det er mange hyggelige mennesker her. Kulturforskjeller er også noe de som jobber i Flyktningetjenesten er opptatt av. Med midler fra International Organisation of Migration (IOM) har de arrangert flere kurskvelder der både de ansatte og kursdeltakere lærer om de forskjellige landene de kommer fra.

Hverdagslig

Gjennom introprogrammet lærer også de nyankomne flyktningene om alle de små tingene man må kunne for å leve i Norge. Det gjennomføres trafikalt grunnkurs, og de lærer hvordan man skal bo i trehus. I den sammenheng har det vært gjennonført kurs med brannvesenet. Svømmekurs på Barentsbadet har deltakerne også vært med på. Som nevnt tidligere samarbeider Flyktningetjenesten også med Frivillig Sentralen.

– Vi jobber med å integrere dem i sammfunnet og gi dem lokalkunnskap, forteller Solbjørg Mikkola, som jobber i tjenesten. Hun forteller at de i år vil bosette 35 flyktninger i Sør-Varanger.
– De som kommer hit, er enten fra mottak andre steder i landet, overføringsflyktninger fra FN, eller folk som kommer i sammenheng med familigjenforening.

Faktaboks

Introduksjonsprogrammet for flyktninger:

– Et toårig program for flyktninger. Alle har plikt og rett til å delta.
– Lovpålagt i den såkalte Introloven fra 2004.
– Sør-Varanger kommune var med som prosjektkommune fra 2002, med midler fra UDI.
– Gjennom programmet får flyktningene språkundervisning og andre kurs og kvelder der de lærer seg om det norske samfunnet.

Suggestopedimetoden:
Ved tilegnelse av språk er bruken av språket sentralt. Hvis man raskt skal oppnå kommunikativ kompetanse på et nytt språk, trenger en trening i å bruke språket. For optimal innlæring må man føle seg trygg og avspent. Begreper som trygghet, fantasi, frihet, glede og humor er grunnleggende forutsetninger i det suggestopediske klasserommet. Det er læreren, med sin måte å kommuniserer på verbalt og ikkeverbalt, som skaper et trygt og gledesfylt miljø. Det er forutsetningen for at deltakerne skal slappe av og riste av seg spenninger og redsel for å mislykkes.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no