21. okt
DR. BJØRN: Alexander Kopatz på Bioforsk Svanhovd har tatt doktorgrad i brunbjørnens genetikk.
 
Første med doktorgrad
Alexander Kopatz er den første ansatte på Svanhovd som har tatt en doktorgrad på forskningen han har gjort her. Han har sett på brunbjørnens genetikk i nord.

Publisert: 11.jun.2014 15:09
Oppdatert: 23.okt.2017 10:40

– Brunbjørnen finnes over store deler av Europa, men hvordan er de knyttet sammen genetisk? Jeg har sett på den skandinaviske bjørnestammen, som holder til sør i Norge og Sverige, den karelske sør i Finland, og den finsk/russiske stammen. Den siste er den som også holder til her i Sør-Varanger, forteller Kopatz.

Russisk innvandring

Han forteller at man nok må tilbake til 1800-tallet for å se at dette var en stor felles familie. Brunbjørnen ble hardt jaktet på og nesten utryddet.

– I forskningen min har jeg sett på hvor bjørnen kommer fra, om stammene har bygget seg opp av seg selv eller om det er bjørn utenfra som har vært med å bygge opp stammene igjen. I korte trekk kan vi si at den skandinaviske stammen har bygget seg opp på egen hånd, mens den genetiske variasjonen i de andre gruppene, Nord-Norge, Finland og Russland var stor. Dette tyder på større kontakt mellom forskjellige bjørnestammer, og at immigrasjon fra Russland har spilt en stor rolle her, sier Kopatz.

Voksende stamme

Men hva betyr det? Jo, Kopatz mener at bjørnen har kommet seg overraskende fort fra å ha vært et utryddingstruet rovdyr. Og det kan være mange grunner til det. Grundig lokal forskning på brunbjørnen i Sør-Varanger har avslørt mye om dette største rovdyret.
– Lokalt har vi funnet ut mye om hvordan den oppfører seg og hvordan den ferdes, blant annet gjennom innsamling av hår og avføring, og vi har lært mye om forskjellen mellom hunner og hanner. Den er utrolig tilpasningsdyktig, en opportunist som spiser hva som helst den kommer over. I motsetning til andre rovdyr er den ikke avhengig av å bare spise kjøtt. Den er på topp blant rovdyrene, tåler masse juling og kan ta hva som helst av andre dyr. Samtidig er den veldig smart, og det er nok en av grunnene til at vi sjelden ser den. Den ser oss, men vi ser ikke den, sier Kopatz.

Alfahanner

Når det gjelder avkom, så får ikke bjørnen veldig mange unger, og ikke alle klarer å overleve.

– Her er det mye å forske på, for det er mye vi ikke vet. Men det vi blant annet har sett er at hvis en gammel alfahann dør, og en ny kommer inn, så kan den nye drepe ungene til den gamle alfahannen for å erstatte dem med sine egne. Og er det halvvoksne unghanner i området, kan de bli fordrevet, noe vi ser her lokalt. Det er ofte slike uerfarne unge og overmodige hanner som går løs på sauer i Neiden, for eksempel, forteller Kopatz.

Forske mer

Selv om han er ferdig med sin doktorgrad på brunbjørn, har han lyst å forske mer, for det er mye vi ikke vet om dette rovdyret.

– Jeg håper vi får finansiering til mer forskning og at jeg kan fortsette å jobbe her på Svanhovd, det er midt i smørøyet for bjørneforskning, sier han.

Trenger folk være redde for bjørnen? Nei, egentlig ikke, mener Kopatz.
– Det kan være en grei forhåndsregel i skogen å ikke prøve å bevege seg lydløst. Det gjør ikke noe om man knekker noen kvister på stien og lager litt lyd, for sikkerhets skyld. Men det vi vet om atferden til bjørn er at den helst stikker av. Den kan gå i ring rundt og snuse litt der mennesket har vært, men den vil som regel holde seg unna. Selv har jeg bare sett vill bjørn et par ganger, og jeg har forsket på dem i mange år, ler han.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no