8. des
GRENSA: Georgij Artemjev og Kirill Sjkola, sistnevnte fra Murmansk-avdelinga til Den russiske statens senter for værvarsling og miljøovervåking, samler inn prøver av sjøvann ved Grense Jakobselv i september 2017.
Foto: Hilde Elise Heldal, Havforskningsinstituttet
 
Havforskningsinstituttet: - Lav radioaktivitet, fortsetter å synke
Det er gode tilstander i Barentshavet, ifølge et tiårig norskrussisk forskningsprosjekt.

Publisert: 25.okt.2017 15:34
Oppdatert: 25.okt.2017 16:21

- I over ti år har et felles norsk-russisk forskerteam overvåket nivåene av radioaktivitet i Barentshavet. Det er mange mulige utslippskilder, men likevel lite radioaktiv forurensning i området, skriver Havforskningsinstituttet (HI) i en pressemelding.

Radioaktiviteten i Barentshavet har vært påvirket av både prøvesprengningene på 50- og 60-tallet, Tsjernobyl-ulykken i 1986, og utslipp fra vesteuropeiske gjenvinningsanlegg for brukt kjernefysisk brensel, ifølge HI.

Det felles havforskningsteamet, ledet av Statens Strålevern på norsk side, har kommet med en rapport om radioaktiviteten fra 2006 til 2016. Her slår de fast at radioaktiviteten rundt om i Barentshavet er lave, og fortsetter å synke i forhold til situasjonen på 80-tallet.

- Nivåene av radioaktiv forurensning i Barentshavet er i dag langt under tiltaksgrensen på 600 becquerel per kilo. At nivåene er så lave er noe av det viktigste forskerne har fått dokumentert, slår instituttet fast.

Ubåtvrak

Dette betyr ikke at forskerne kan slappe av. Overvåkningen fortsetter, blant annet på grunn av vrakene av flere atomubåter. HI regner dem som en mulig fare, og teller ett som er dumpet på havbunnen på østsiden av Novaja Semlja, ett i Norskehavet, og ett ved utløpet av Murmanskfjorden.

Så er det to lagringsplasser for brukt kjernefysisk brensel langs Kolakysten, Gremikha og Andrejevabukta.

Andrejevabukta er bare fem mil fra norgesgrensa, og er midt i et norskrussisk prosjekt for å frakte avfall til en tryggere lagringsplass.

- Mange av disse mulige kildene til radioaktiv forurensning ligger i russiske områder som Norge har begrenset tilgang til. Derfor er vi avhengige av et godt samarbeid med naboene våre i øst, spesielt om det skulle skje en lekkasje en gang i fremtiden, skriver HI.

God fisk

Instituttet mener det også er godt for fiskerinæringen at lav radioaktivitet er godt dokumentert.

- Erfaringer etter «Kursk»-forliset og Fukushima-ulykken viser at en lekkasje, eller bare rykter om en lekkasje, får negative konsekvenser for fiskerinæringen. Derfor er det så avgjørende å kunne dokumentere at fisken er fanget i et rent hav – og trygt kan spises, skriver de.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
SAMARBEID: Norske og russiske forskere på feltarbeid ved Grense Jakobselv september 2017. Fra venstre: Louise Kiel Jensen (Statens strålevern), Georgij Artemjev (RPA «Typhoon»), Hilde Elise Heldal (Havforskningsinstituttet), Inger Margrethe Eikelmann (Statens strålevern), Olga Poljanskaja (RPA «Typhoon»), Kirill Sjkola (Den russiske statens senter for værvarsling og miljøovervåking).
Foto: Hilde Elise Heldal, Havforskningsinstituttet

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no