14. okt
BANKE DET MYKT: Gunn-Marie Trasti banker gresset mykt, så skal det henges opp og tørkes før det lagres for vinteren.
 
Hektiske sommerdager ga varme føtter vinterstid
Avgårde til en hemmelig plass for å sikre vinterens forsyning av sennagress.

Publisert: 18.aug.2014 15:14
Oppdatert: 23.okt.2017 10:42

Gunn-Marie Trasti slår løs på en god bunt med gress, og med det kommer minner om barndomssomre i Jarfjord der innsamling av sennagress hørte med.
– Farmor hentet meg når vi skulle av gårde. Det var en koselig tid. Det var jeg og ho og masser av mygg ved et lite vann. Det var sommerjobben min, og lønna var millioner av myggestikk, ler Gunn-Marie.

Plassen var hemmelig selvsagt, slik gode steder for å høste sennagress er.
– Farmor kutta en stur dunge med sennagress. Så ble det banket og satt knute på. Hun brukte baksiden på øksa til å banke gresset, og tørket det ved å henge det over en hesjestaur. Etter et par dager gikk hun og rusket litt i det sånn at det tørket jevnt, og da det var tørt løste hun opp knutene og fylte et par striesekker. Der var nok til hele vinteren. Så godt og varmt at en kunne bruke skaller uten å ha sokker i.

Riktig tidspunkt

Trasti var en av de mange som slo seg med på Østsamisk Museums Sennegressaften i Skoltebyen torsdag.
Museumsleder Honna Havas beskrev rammen rundt arbeidet med å sanke inn sennagresset.
For 200 år siden, i 1814, var området fremdeles ikke en del av Norge, men et felles norsk-russisk område. Neiden-skoltesamene hadde sin årsflytning intakt. Innlandet og vinteren og høsten, og om våren flytting til Skoltebyen.
– Våren, og særlig sommerperioden, var en utrolig hektisk tid. For det meste av vinterens forråd skulle sikres, beskrev Havas.
Det var laksefiske, bærsanking, bark - og ikke minst sanking av sennagress.
Gresset har forskjellige egenskaper etter hvor langt det har kommet i utviklingen, og det skal kunnskap til for å vite akkurat når det rette tidspunktet for å kutte gresset er der.

Paul Aspholm fra Bioforsk Svanhovd beskrev hvordan en kan skille de forskjellige artene av starr, som blir kalt sennagress, fra hverandre.
De tre vanligste i området er flaskestarr, nordlandsstarr og sennegress. I tillegg kommer hybridene, krysningene.
Flaskestarret har aks som står litt ut og minner om en flaskebørste. Nordlandsstarret kjennes trekantet ut når en kjenner på stilken med fingrene. Sennagresset kjennes igjen ved at tverrsnittet av gresset ser ut som en flyvende måke.
Paul Aspholm forteller at å høste plantene, men ikke alle, stimulerer til bedre produksjon. Det kan gå 20 år før gresset begynner å lage blomster.

Lagres på krans

I Skoltebyen viste det seg å ikke finnes rent sennagress, men derimot mange hybrider. Det samles inn med en liten ljå, og
Heini Wesslin fra Sevettijärvi demonstrerer hvordan gresset prepareres.
– Godt sennagress trengs ikke å bankes med annet enn egen håndkraft for å bli mykt, forteller Heini Wesslin og minner om å banke forsiktig på knuten.
Den myke arten gir både mindre arbeid og varer lenger, fordi den transporterer fuktigheten bedre ut.

Wesslin viser fram to store kranser av sennagress, som lager for det tørkede gresset og som en praktisk måte å dra fram mer gress når det trengtes skifte i skallene.
– De største kunne være store som traktorhjul, beskrev hun.
Som gode moltebærmyrer var det beskyttede hemmeligheter hvor de beste sennagressstedene befant seg. For det gjaldt selvsagt å komme dit først.
En god forsamling hadde møtt frem til sennegressaftenen i Skoltebyen. Her ble det villig delt ut tips, og utvekslet erfaringer om gresset som selvsagt i de iskalde vintre hadde en umåtelig viktig del funksjon.
– Mange små detaljer kom frem til puslespillet av kunnskap. Så takk til alle som bidro og fortalte fra sine kunnskaper, sier Paul Aspholm på Svanhovd.
– Jeg får lyst til å ta fram denne tradisjonen, det var en baktanke hos meg med å være med, å lære mer. Kjempeinteressant, mente Gunn-Marie Trasti.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no