10. des
Krysser grensa: Hjem til Nikel for helga.
 
Helgependler Nikel-Kirkenes
Midkhat Zubairov var med på å frigjøre Sør-Varanger i oktober 1944. Siden drømte han – forgjeves – om å se Norge igjen. Nå helgependler sønnen hans, Vladimir, mellom nabobyene.

Publisert: 10.jun.2013 14:59
Oppdatert: 23.okt.2017 10:50

Vladimir Zubairov setter seg i bilen på Sandnes og kjører mot den norsk-russiske grensen. Han er ferdig med ukens arbeid og skal hjem til Nikel. En tur han kjører hver uke eller annenhver uke. For kona, datteren og barnebarnet bor fremdeles i Nikel.
– Kona vil ikke flytte, i hvert fall ikke nå. Hun vil se barnebarnet så ofte som mulig, sier Vladimir og legger til at situasjonen ikke er dårlig
– Jeg jobber her, og på kveldene har jeg tid og stillhet til å tegne, male og tenke. Om helgene treffes vi og kan prate og invitere venner og familie.
Og være nyforelska hver gang?
– Det blir en ny opplevelse, for å si det sånn, smiler Vladimir Zubairov og forteller at han har en lang historie med sterke bånd til Norge. Ikke bare gjennom eget liv, men også gjennom faren sin sitt liv.
Takknemlighet
For faren, Midkhat, var som soldat i Den røde arme med på å frigjøre Sør-Varanger i oktober 1944. Siden den tid drømte han om å få se Norge og Kirkenes igjen.
– Han snakket ofte om det, hvor glad han hadde vært for å treffe norske mennesker. Han vendte tilbake til Nikel og bodde der hele sitt liv, og han fortalte ofte om tiden i Norge. Far døde i 1976 og den politiske situasjonen var ikke slik at han noen gang fikk reise tilbake på besøk.
– Jeg føler meg nær Norge og er imponert over at Kirkenes har russermonumentet. På den måten viser både respekt og takknemlighet til det russiske folk og hjelpen de fikk.
Et fotoalbum faren lagde er nå på Sør-Varanger Museum. Et norsk orkesters besøk i Nikel gjorde inntrykk, og han lagde et fotoalbum han gjerne ville overrekke som gave. Heller ikke det fikk han lov til, men sønnen ga senere albumet i gave til museet.
Hva tenker du om det at faren din ikke en gang fikk dra på besøk, og nå kan vi besøke hverandre så mye vil vil?
– Det er en god situasjon nå, mennesker på begge sider av grensen besøker hverandre, blir venner og kan treffes ofte.
Stabil
Zubairov var tidligere lærer på kunstskolen i Nikel. Han er kunstner og dekoratør.
– Jeg kom til Norge første gang i 1988, med en utstilling med barnas bilder fra kunstskolen i Nikel. Jeg hadde så store forventninger i forkant! Nå har jeg mange venner her i Sør-Varanger fra den tiden. Ikke bare her, men i Vardø og i Oslo. Senere arbeidet jeg i Norge i tre år, på Pasvik Taiga. Jeg var blitt kjent med Stein Fiskebeck og han lurte på om jeg ikke ville ha jobb i Norge som maler. Jeg tenkte: «Hvorfor ikke? Om de syns jeg er flink og kan male, så kan jeg vel jobbe her». Og det er jeg fornøyd med. Det er et godt arbeid med hyggelige mennesker. Norge har en god økonomi og en stabil situasjon, noe vi dessverre ikke har i Russland. I Nikel er ikke situasjonen så god, og jeg anbefaler gjerne andre å pendle til Kirkenes. Jeg er glad jeg fikk muligheten.
Vladimir anslår avstanden mellom Sandnes og Nikel til cirka 50 kilometer.
Hvor lang tid bruker du hver vei?
– Jeg liker ikke å se på klokka når jeg kjører. Jeg liker å ta det med ro. Det tar vel rundt en time dersom det ikke er folk på grensen. Dersom det er kø, så tar det mer tid selvfølgelig, smiler han.
Burde grensen vært helt åpen?
– Nei. Jeg syns den er helt normal nå. Det må være en form for kontroll, og jeg syns både politi og toll på begge sider av grensen jobber fortere og raskere nå. Jeg er helt fornøyd, sier Vladimir før han reiser hjem til Nikel. For det er Nikel som er hjemme og nå venter en helg på datsjaen med å sette poteter og plante jordbær.
Var tungvint
Flere av russerne som bor i Kirkenes har beholdt leilighet i Nikel, Zapoljarnij eller Murmansk.
Og flere pendler ukentlig. Tatjana Zjurba har flere års erfaring som pendler mellom Nikel og Kirkenes.
– Jeg begynte å jobbe i Kirkenes høsten 1995, forteller hun.
– Dette var jo på det gale nittitallet, med kaos, korrupsjon og byråkrati. Det var tungvint, men jeg hadde ikke jobb i Nikel. Familien bodde, og bor, i Nikel så jeg begynte å pendle.
Fra dør til dør har Tatjana Zjurba nøyaktig 56 kilometer. Den beste rekorden er 55 minutter, mens den dårligste rekorden er fire og en halv time. Likevel er ikke forsentkomming noe tema.
For 18 år med grensekryssing gir erfaring. For eksempel i å følge nøye med på både den norske og den russiske kalenderen, og unngå å kjøre på russiske røddager da mange legger handleturen til Norge.
– Det har blitt betydelig lettere å krysse grensen nå, på begge sider. Lettere enn på 90-tallet, på 2000-tallet og også lettere enn for bare fire år siden. For ikke så lenge siden kunne en risikere at seks busser kjørte forbi hele bilkøen ved første sjekkpunkt på russisk side og en kunne bli stående i timesvis. Nå går det veldig greit, vel og merke dersom det går raskt på norsk side. For av og til er fire luker betjent, men av og til også bare en. Og da kan en bli stående og vente hvis det er mye trafikk.
Hvordan hadde grensepasseringen vært dersom du kunne få ønskesituasjonen din?
– Av hensyn til kriminalitet, så mener jeg det bør være kontroll. Men jeg hadde gjerne ønsket meg en bredere tomt på norsk side, slik at det ble plass til flere kjørefelt. Det er veldig fint at vi har fått grenseboerbevis, men det er ikke bra at folk fra Nikel må reise to ganger til Murmansk før de har beviset i hånda.
Zjurba sier hun er fornøyd med pendlersituasjonen.
Hva er det beste med å bo i to land?
– Det beste i Russland er familien. Det beste i Norge er vennene, arbeidsmiljøet, sikkerheten, tryggheten og naturen. Det er jo også flott natur på russisk side, men veldig forurenset og forsøplet, sier grenseboeren fra Nikel som forteller at
de fleiper på grensen om at hun burde få et eget grenseboerbevis.
– For jeg er jo en ordentlig grenseboer, så mye som jeg kjører over. Og jeg kan bannes på både norsk og russisk dersom det skulle være nødvendig, ler hun.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no