17. jul
TVILLINGBYEN: Bugøynes er ganske lik småbyen Lappe i Canada, begge med sin finske historie.
 
Hva har Bugøynes til felles med Lappe i Canada?
Etter å ha reist over hele verden i embeds medfør og snakket om Bugøynes, fikk språkforsker Pia Lane onsdag kveld endelig stå på hjemplassens arena for å fortelle om doktorgradsprosjektet sitt.

Publisert: 26.jul.2014 14:15
Oppdatert: 23.okt.2017 10:41

Som mange andre vender Pia Lane hjem til Bugøynes hver sommer. Denne gang hadde hun doktorgradprosjektet med seg i bagasjen. Det handler om en sammenligning av finsk språkutvikling i Bugøynes og Lappe i Canada. Samfunnet Lappe ligger i Ontario, med et innbyggertall på 1000 og har derfor mange likhetstrekk med Bugøynes.

Utvandring

Bugøynes og Lappe er to små tettsteder fra hver sine verdensdeler, to små tettsteder som ble befolket av finsk innvandring fra medio 1800-tallet og fram til nyere tid.

Lane fant at likhetstrekkene mellom etterkommerne i de to stedene var mange. Men noen unntak finnes. Mens fornorskningsprosessen i etterkrigstidens Norge pågikk for fullt også i Bugøynes, var man avslappet i Canada. Det var for eksempel en selvfølge med finsk som støttespråk i skolen.

Og i den lutherske kirken i Thunder Bay/Lappe pågår to gudstjenester hver tredje søndag, den ene på finsk, den andre på engelsk. Det finnes overhode ingen språklig undertrykkelse. Utvandringen fra Finland var betydelig og kom fra hele landet, mens Bugøynes ble befolket av innvandring fra Nord-Finland.

«Biilia og carasta»

I Lappe holder man fortsatt i hevd de finske tradisjonene, mens man her ikke har annet enn sauna-tradisjonen, det fremgikk tydelig av intervjuene Lane foretok.

- Men i Lappe, som i Bugøynes, beholdt man en del av de gamle finske ordene, fortalte hun.

- Og det brukes engelske låneord i en samtale, som vi her i Bugøynes bruker norske låneord, låneord som viser seg å være korrekt tilpasset den finske grammatikken.

Hun trakk fram eksempler og spilte av samtaler mellom finsktalende i Lappe, og vi fikk høre eksempler på bruk av låneord. Bil ble kalt for «carasta», mens man i Bugøynes sier «biilia». Intervjuobjektene i Lappe kaller dette språket for «fingelska», mens for oss er dette kvensk.

- Det finnes overhode ikke snev av det folk tidligere hevdet ved bruk av to språk, at dette var språkfordervelse, tvert imot, det bringer med seg mange fordeler. I en dialog er begge språk «påslått», slik skapte man sitt eget språk i språket, slik foregår dette over hele verden. Flesteparten av verdens befolkning er nemlig flerspråklige. De aller fleste i verden snakker nemlig mer enn to språk daglig. Å være norsk er ikke lenger ensbetydende med at man har norsk som morsmål. Det er godtatt å si at man for eksempel har ett ben både i det samiske, eller det finske og det norske, sa språkforskeren Pia Lane.

En takk

Lane intervjuet flere i Bugøyens i forbindelse med prosjektet og nå benyttet hun anledningen til å takke alle som hadde gitt sine bidrag og som hadde tatt godt imot både henne og hennes assistent.

Lanes forskningsinteresser inkluderer for øvrig språkkontakt, minoritetsspråkspolitikk, sosiolingvistikk, diskursanalyse, kodeveksling, kognitiv morfologi og språkteknologi. Pia Lanes arbeidssted er Universitetet i Oslo, og hun bor i hovedstaden sammen med sin familie.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no