13. des
VARME: Forsker Lars Ola Nilsson ute på området der det forskes på karbonutslipp fra bakken når temperaturen øker. - Vi varmer opp bakken så den er kontinuerlig tre grader varmere enn naturlig og måler hva som skjer, sier han. (Foto: Yngve Grønvik)
 
Hva skjer når det blir varmere?
Det er det forskere på Bioforsk Svanhovd prøver å finne ut. Derfor varmer de opp bakken, og måler hva som skjer når karbon og tungmetaller slipper ut.

Publisert: 28.mai.2015 15:12
Oppdatert: 23.okt.2017 10:51

Hele nordkalotten er full av områder med permafrost, såkalt taiga. Det er endeløse myrområder som et lite stykke under bakken aldri tiner.

- Disse myrene er fulle av karbon som er lagret der. Hva skjer når temperaturen stiger og taigaens permafrost blir borte? Vil det frigjøre masse karbon, og hva betyr det for klimaet? Vi har mange spørsmål, sier forsker Lars Ola Nilsson ved Bioforsk Svanhovd.

Karbon i myr

Han sier at når temperaturen øker, øker den mest i nordlige strøk, noe som kan få store ringvirkninger dersom alt karbonet som er lagret i myrer blir frigitt. Klimagasser som karbondioksid, metan og lystgass finnes naturlig i atmosfæren, og er med på å holde temperaturen levelig på jorda. En økning av disse gassene vil føre til en økning av temperaturen, det som kalles drivhuseffekten. Denne effekten kan også føre til økt utslipp av klimagasser, og det er denne spiralen forskere er redde for kan ødelegge klimaet på jorda.

- Flere steder, for eksempel på Ferdesmyra, kan man se at det blir varmere, sier Nilsson. Ferdesmyra er en palsmyr. Karakteristisk for slike myrer er store hauger som er bygget opp av is, men isen ser man ikke. Derimot ser man at haugene blir borte fordi isen under tiner.

Utslipp

Prosjektet på Svanhovd er finansiert av Norges forskningsråd i en tre til fire års periode.

- Det skal forskes på varme, men også på forurensing. For akkurat her i grensestrøkene, med Nikel like ved, har man også tungmetaller i bakken. Så en del av forsøket vil også være å se på hva som skjer med tungmetallene når temperaturen øker, sier Nilsson.

Men det er ikke nok å bare se på hva som skjer. Går det an å begrense utslippene?

- Det finnes planter som motvirker karbonutslipp, men hva slags typer, og kan de vokse her? Derfor skal vi plante forskjellige typer planter, blant annet gresstyper, for å se om vi kan måle noen forskjell, forteller han.

Overvåker

Ute på et jorde har de fått satt opp ti store trampolinestativer, uten selve trampolineduken, selvsagt. Utformingen og størrelsen var perfekt for forsøket. Halvparten av stativene har varmelamper og halvparten ikke, men alle har montert infrarøde termometere. Den halvparten uten varme skal være kontrollområder til sammenligning med de som blir varmet opp.

- Alt sammen er datastyrt, og det er ganske høyteknologisk. Til enhver tid er de oppvarmede stedene tre grader varmere enn resten. Alle data blir kontinuerlig lagret for forskningen, forteller Nilsson.

I hver av stativene er det to rammer med biokull, som brukes mye i klimaforskning som filtere, og tar til seg det som slippes løs fra bakken.

Trenger tid

- Vi startet med dette i 2013, men vi har ikke så gode tall fra i fjor. Det kommer av at det er noen endringer som skjer umiddelbart når temperaturen øker. Det vi er interessert i er hva som skjer når dette normaliserer seg, så vi håper vi får holde på i fem år, slik at vi har skikkelige data å se på, forteller han.

Instrumentene måler også blant annet CO2, metan og lystgass, og i sommer kommer to studenter fra Polen for å være med og arbeide med prosjektet.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no