23. okt
HISTORISKE LINJER: Kåre Tannvik vil ha fram de historiske linjene i hvordan mennesker behandler hverandre.
 
Hvordan er det mulig å kollektivt ha satt lokk på denne historien?
Kåre Tannvik har grepet tak i historien om Det 11. barnet, og lager et alternativt seminar i Andersgrotta under Frigjøringsjubileet.

Publisert: 19.sep.2014 08:15
Oppdatert: 23.okt.2017 10:43

– Det er en så sterk historie at jeg bare må løfte den fram. Jeg ønsker å ta tak i dramatikken, få oksygen til det her. Jeg vil forsøke å få fram de historiske linjene i hvordan vi mennesker behandler hverandre. Først var det tyskerungene, eller kjærlighetsbarna, som jeg velger å kalle dem. Så var det kommunistungene. Hvem blir de neste det skal tråkkes på? Muslimungene? Hva sier dette om hvordan vi er som mennesker, spør Kåre Tannvik.
– For meg sier det utrolig mye at dette kjærlighetsbarnet ikke tør stå fram med navnet sitt og fortelle sin historie. Hun begrunner det med hensynet til sine barn og barnebarn og at det har vært nok lidelse. 70 år har gått og fremdeles føles det slik! Gang på gang er det gjort ære på de ti andre tunnelbarna. All ære til dem, men en kan tenke seg hvordan det er å sitte på sidelinja med sin historie.

Evigvarende stempel
Kåre Tannvik har spilt i krigsfilmene «Brent jord» og i «Under en steinhimmel» der hele tunnelen inkludert fødestue ble rekonstruert hos Lenfilm i St. Petersburg. Han har vært interessert og levende opptatt av krigen siden han var 15 år, og undrer seg nå over at det har vært mulig å kollektivt sette lokk på historien om Det 11. barnet.
– Hvorfor kommer ikke det fram før nå? Hvorfor er det ingen som har sagt at: «Hør her, det var et barn til». Hvorfor kommer det fram i et lite innlegg i Sør-Varanger Avis? Jeg tror det handler om at fordommer ikke har datostempling. Når et lokalsamfunn først har bestemt seg for å sette et stempel så finnes det ikke noe «best før». Stemplet er evigvarende, det går i generasjoner og blir som et fødselsmerke.
Det skal offisielt være født 220 tyskerunger og 50 russerbarn i Sør-Varanger.
– Etter det jeg har funnet ut, så var det mest kvinner som hadde født jentebarn som flyttet til Oslo, og også Oslo består jo av småsteder. I Oslo rådde hjemmefrontånden med «helter» som tok seg til rette, og mange av kvinnene og barna fikk et rent helvete. Fremdeles finnes det et nettverk av kvinner fra Sør-Varanger, i alderen 70 til 74 år, som har holdt i lag etter krigen og som treffes for å prate. For krigen er ikke død, minnene dør aldri. Jeg er oppvokst med ei mor med nitroglyserin under tunga, mange damer har sterke minner fra krigen, konstaterer Tannvik.

Aktiv formidling

Da Sivilforsvaret kvittet seg med Andersgrotta på slutten av 80-tallet overtok Tannvik, og det tidligere tilfluktsrommet åpnet i 1992.
– Jeg ville ikke at det bare skulle legges ned en liten krans der på 17. mai, men at det skulle brukes til formidling. På mer enn 20 år er det kanskje 500 personer, bortsett fra skoleunger, fra Sør-Varanger som har vært i Andersgrotta. Jeg bruker å si at «ingen» herfra har vært der, mens vi har hatt opp mot 70.000 turister innom. De er sjokkerte over det de får se og høre der. For fremdeles er det slik at krigen i Norge er Max Manus og begivenheter under kloakklokk i Nordmarka. Jeg mener at sørpå var det bare Rjukan-aksjonen som hadde betydning. Forøvrig var det Narvik og Kirkenes som var viktige. Ser vi bort fra Moskva, så var tre byer i Europa viktige for Hitler. Det var Berlin, London og Kirkenes. Det henger selvsagt sammen med nikel, jernmalm og beslutningen om å bruke tre uker på å ta Murmansk.
Andersgrotta eies nå av Kirkenes Snowhotel og brukes ikke i den offisielle feiringen av 70-årsjubileet for frigjøringa. Men Kåre Tannvik sier han håper på å få laget flere seminarer der i forbindelse med feiringen. Møter der folk kan komme og lytte, dele av sine erfaringer og samtale.
I tillegg til Det 11. barnet, håper han å få laget et seminar om kommunistunger og et om Bergkompaniet.
– Befolkningen fikk mat fra russerne, mens «befrierne» i Bergkompaniet hadde med seg saks. For å klippe jentene. Det var det norske bidraget her oppe.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no