12. des
EKSPEDISJON: Gilles og Alexia Elkaim tar med seg to tonn mat og sledehunder til nordpolisen for å la seilbåten fryse inn. - Vi vil prøve det som Nansen ikke klarte med Fram.
 
I Nansens fotspor gjennom polisen
- Hvorfor jeg vil gjøre dette? Hvorfor ikke? Jeg er en oppdager, og jeg må prøve, ler Gilles Elkaim. Sammen med kona Alexia skal han la seilbåten fryse inne og deretter forsøke å nå nordpolen med hundeslede.

Publisert: 12.aug.2016 22:00
Oppdatert: 23.okt.2017 11:07

Seilbåten Arktika har ligget i opplag i Kirkenes i to år, men nå er den nesten helt klar for den store oppgaven. Bare noen motordeler mangler før kursen settes mot internasjonalt farvann i retning nordøst. Gilles Elkaim skal prøve noe som Nansen ikke greide, og som ingen andre har gjort før.

Fryse inn

- Ekspedisjonen er todelt. Den første delen handler om å seile til nordspissen av Severnaja Zemlja. For å komme oss til det punktet hvor vi skal la båten bli frosset inne i isen, må vi forbi her, og det kan bli vanskelig. Der er den nemlig bare åpen sjø en uke eller to. Eller kanskje ikke, forteller Elkaim.

Den andre delen handler om å seile langs iskanten og la båten fryse inne, slik Nansen gjorde med Fram. Nansen beviste at isen beveget seg, båten drev med polisen tvers over nordpolen og kom fra til Franz Josefs land.

Nordpolen

- Men vi skal også prøve å nå nordpolen uten båten. Derfor har vi med oss hundene. Da Fram hadde drevet til den var svært nær den geografiske nordpolen, stakk Nansen og Johansen avgårde for å nå polpunktet. De klarte det ikke, men ble de menneskene som hadde vært lengst nord noensinne. De hadde ikke mulighet til å finne tilbake til båten, som i mellomtiden hadde flyttet seg langt avgårde. De dro derfor til fots til Franz Josefs land, og der dukket båten også opp. Men de hadde ikke satelittnavigasjonsutstyr. Vi kan spore båten og finne tilbake til den. Det er i alle fall planen, forteller han.

Oppå isen

- Sleden er spesialdesignet, den er laget av kevlar og karbon, den er lett, sterk og vanntett. Kommer man til steder der det er sjø mellom isflakene, kan man bruke den som båt og padle hundene over, forteller Elkaim mens han viser fram båten. Arktika ser ikke ut som seilbåter vi er vant til å se på fjorden, den har en stor kahytt, flere solcellepaneler og to store vindmøller. Den er også laget av 12 millimeter tykk aluminium og har ikke kjøl.

- Det er fordi vi ønsker at den skal presses opp av isen, og ikke bli ødelagt av istrykket. Fram veide 800 tonn, denne veier 25, så vi har et håp om at det skal gå bra. Vi håper den ikke blir knust, sier han.

Stappfull

Ombord er det også 1 300 kilo hundemat, et tonn mat til besetningen og 6 000 liter diesel. Hver ledige plass er fylt, det er bare såvidt soveplass til fire mennesker.

- Vi har med oss et mannskap på to, som skal være med på den første delen, selve seilasen. De går av båten i Russland og reiser hjem når vi skal la oss fryse inne. Båten er veldig tung og vi skal seile gjennom Barentshavet, passe på hundene, det er mye arbeid. Derfor har vi dem med oss på den første delen. Når vi kommer til isen er det bare oss to, sier Elkaim.

- Vi har generatorer, solceller, vindkraft, parafinlamper og fuel. Litt knapt med mat, men regner med vi kommer til å jakte og fiske underveis.

Fire år til fots

De ti siste årene har han bodd i Ivalo og drevet en hundefarm. Han og kona tar turister med på sledetur ut i villmarka, for eksempel for å ligge i telt i ei uke om vinteren. Det er mange som vil ha slike opplevelser. Gilles Elkaim trives i naturen og har lang erfaring. Som 24-åring reiste han til Grønland og bodde der i fire år og levde av jakt og fiske. Han har gått med hund og kajakk gjennom hele Russland fra Lakselv til Beringstredet. Det tok ham fire år, fra 2000 til 2004.

Vest og øst

Båten er også utprøvd, den var med på flere treningsturer, som Elkaim kaller det og ler.

- I 2014 seilte vi til Øst-Grønland og i løpet av 2013 gikk vi rundt Grønland og Nordvestpassasjen via Island til Alaska. Og i 2014 seilte vi Nordøstpassasjen langs kysten av Russland til Alaska. Det var ganske overraskende at vi fikk tillatelse til dette, men det fikk vi altså, noe som visstnok er ganske sjeldent, forteller han.

- Men det krevde utrolig mye papirarbeid. Det samme da jeg gikk til fots. Jeg hadde massevis av dokumenter med meg. Nå seiler vi i internasjonalt farvann rett og slett for å slippe alt byråkratiet med russerne.

Filosofisk

Han kaller seg selv en oppdagelsesreisende, og sammen med kona vil han dokumentere, skrive, filme og fotografere underveis.

- Ingen har gjort dette før med seilbåt, og hvis vi får til å forlate seilbåten i isen, nå polpunktet med hundesleder og finne tilbake til båten igjen, er det også noe som blir gjort for første gang. Ellers gjør vi dette fordi vi kan. Vi har ikke noen vitenskapelig grunn til å reise, snarere filosofisk. Vi mennesker er ikke så flinke til å ta vare på miljøet på jorda, vi har et enormt forbruk og den globale oppvarmingen får polisen til å bli mindre. Iskanten er for eksempel mye lengere nord nå enn på Nansens tid. Jeg mener at man må kunne klare seg med færre saker og ting, og vil vise det med å klare å overleve i to år i dette is- og snøhelvetet. Det er i alle fall planen, men det er risikabelt. Mye kan gå galt, det er vi klar over, men man lever bare en gang.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no