21. jul
TVILSOMT: I mange tilfeller er det ytterst tvilsomt om noen kan nektes å plukke bær for å ta med hjem. Uansett kan alle plukke så mye de vil og spise på stedet.
 
Ikke bare å nekte folk å plukke bær
Mange av dem som nekter folk å plukke bær på privat grunn har ingen hjemmel for det. Allikevel finnes flere hjemmelagde plukkeforbudsskilt og grunneiere som jager bort bærplukkere.

Publisert: 19.jul.2013 13:28
Oppdatert: 23.okt.2017 10:59

@Byline Overstrek:Hallgeir Henriksen
hallgeir@sva.no
Gjennom årene og den dag idag er det grunneiere i Sør-Varanger som nekter folk å plukke bær på privat utmark. Enkelte steder er det satt opp hjemmesnekra skilt hvor det gjerne står skrevet: Privat eiendom. Bærplukking forbudt! Grunneier.
I de fleste tilfellene, om ikke alle, kan dette private vise seg å være i strid med loven.

Gammelt

I tidligere tider hadde multebærplukking økonomisk betydning for endel private husholdninger i Nord-Norge, og det er dette faktum som er grunnen til at vi i de tre nordligste fylkene har en «egen lov» som omtaler multebærland.
«Den juridiske betydningen av 'multebærland' er vokseplasser for multer der forekomsten er såpass betydelig over tid at bærene har økonomisk betydning for grunneieren. Slike steder kan grunneieren forby andre å plukke bær som tas med bort. Forbudet må gjøres uttrykkelig, fortrinnsvis ved oppslag på stedet. En turgåer skal derfor ikke behøve å være i tvil om det er lov med multeplukking.»
I Sør-Varanger idag er det neppe noen plasser at multebæra for private har økonomisk betydning. SVA vet at det selges endel bær svart, men kjenner ikke til at noen i kommunen har oppgitt bærplukking som inntekstkilde. Grunnet taushetsplikt kunne heller ikke skattekontoret i Sør-Varanger gi opplysninger om dette.
Allikevel nektes folk mange steder å plukke multer, og noen opplever også ubehaget ved å bli jagd bort fra myra.
Selv på «multebærland» kan folk plukke så mye bær de vil, dersom denne fortæres på stedet.
Kjelmøya
Den vestlige delen av Kjelmøya ytterst i Bøkfjorden tilhører handelshuset Esbensen, som i sin tid kjøpte øya som deler av et konkursbo.
Her har det i mange tiår vært skrevet med store bokstaver på et gammelt murbygg at bærplukking har vært forbudt.
På øya har folk opplevd å bli jagd bort av en slags oppsynsmann, som bodde i ei «vakthytte» i Mestersand.
"Ubehagelig
En erfaren bærplukker, bosatt på Hesseng, opplevde for et par år siden å bli jagd fra myra av en påstått grunneier i Jarfjord.
– Ikke var det satt opp noe skilt, og jeg ble bare bedt om å ha meg bort fra myra da denne var privat, forteller mannen til SVA.
– Ikke var det noe gjerder eller annen anvisning for hvor det påståtte forbudet skulle gjelde, utdyper han.
Med bakgrunn fra Vest-Finnmark vet mannen at det eneste stedet der grunneier har en helt klar hjemmel for å nekte folk å plukke multer er på Tamsøya.
– Der leier grunneieren inn mange plukkere hvert år og store mengder bær blir sendt sørover for salg, deriblant til slottet.
Vår lokale bærplukker opplevde episoden som meget ubehagelig.
– Bærplukking dreier seg også om å være på tur og ha det hyggelig, men denne turen ble rett og slett ødelagt av den sinte grunneieren i Jarfjord. Jeg tenker med gru på hva dette kunne bidratt til om noen av dem som jages bort har med seg barn på myra.
Mannen ber nå grunneiere som prøver å nekte folk å plukke bær å holde seg til regelverket.
– Om det er slik at de kan kalle de private myrene for multebær land og dette merkes er dette helt greit. Men i motsatt tilfelle bør de ligge lavt i terrenget og oppføre seg som folk flest, sier han.
Som følge av den ubehagelige opplevelsen med den sinte grunneieren for noen år siden har han holdt seg unna denne myra.
– Denne myra var ikke noe must for meg, og jeg finner bæra mi andre steder, men jeg liker ikke at folk går over streken og hevder en eiendomsrett de ikke har i naturens spiskammers.

- Alle kan plukke overalt
Fungerende miljøvernsjef hos Fylkesmann, Egil Hauge, sier alle har rett til å plukke bær overalt. Hvis grunneier kan dokumentere at han eier multerbærland og dette er skiltet, kan grunneier nekte folk å ta med seg bæra.
Hauge viser til friluftsloven §5 der det klart slås fast at alle har rett til å plukke bær i utmark, selv om denne er privat.
– Hvis utmarka kommer inn under kategorien multebærland, og det er tydelig merket med skilting at bærplukking er forbudt kan folk imidlertid nektes å ta med bær hjem, sier Hauge.
Vanskelig
Han mener det kan herske noe tvil om hva som kan defineres som multebærland.
– I følge loven skal det ha økonomisk betydning for grunneier hvis eiendommen skal kalles multebærland, hevder han.
Ofte vil det være tvil om dette, og da mener Hauge at kommunen skal kunne ta stilling til å vurdere om det er multebærland.
– Men ingen kan uansett nektes å plukke bær på stedet, slår han fast.
FeFo
Finnmarkseiendommen er desidert største grunneier med 96 prosent av arealet.
– Om du fester fefogrunn kan du ikke nekte plukking i spann uansett om de skulle komme under kategorien multebærland.
På ei myr mellom Jakobsnes og Ropelv er det allikevel kommet om et skilt som sier at bærplukking er forbudt.
– Jeg vet ikke hvem det er som har satt opp skiltet, men det står ikke på min eiendom, men på fefogrunn, så dette skjønner jeg lite av, sier Lasse Hauffen.
Han forbyr ikke noen å plukke bær på hans eiendom.

Ikke aktuelt å nekte
Øst-Finnmarks største grunneier, Ture Jensen i Jarfjord, vil ikke nekte folk og plukke i utmarka hans.
Storslåtten er med sine 2500 mål i særdeleshet den største private eiendommen i Øst-Finnmark.
På eiendommen finnes en rekke større og mindre multemyrer og hvert år høster almuen store mengder bær på eiendommen.
– Jeg har aldri nektet noen, og vil heller aldri nekte noen, eller jage bort folk som vil plukke multebær hos meg.
Ofte spør folk om lov, og da får de alltid ja fra Jensen.
Uting
Ture Jensen mener det er en uting å nekte folk å plukke bær i utmarka, selv om det er aldri så mye privat.
– Når enkelte til og med er så frekke og ufine og jager bort folk, så synes jeg det går over alle støvelskaft, sier han.
Han fnyser av det når han får høre om definisjonen på multebærland og retten det kan gi.
– Jeg har lyst å se den personen i Sør-Varanger, som har oppgitt inntekter fra multebærplukking på selvangivelsen. At den for noen derfor skal ha økonomisk betydning er bare humbug, og bær kan man finne overalt.
Privatisering
Han har samtidig svært lite til overs for at denne privatiseringa også gir seg utsalg i strandsonen, elver og vann.
– Jeg har både hørt og sett at unger er blitt jaga bort fra strandsonen av sure grunneiere, som ikke har skjønt at allemannsretten gjelder overalt, også på privat grunn.
– De som spør meg om lov til å slenge ut snøret får selvsagt lov til det, sier han.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no