21. okt
MOTSATT EFFEKT: Liza Stepanova mener det gir motsatt effekt av det en ønsker dersom alt fremstilles om bare positivt og rosenrødt i forholdet mellom nabofolkene i nord. (Foto: Yngve Grønvik)
 
«Ingen er perfekte, heller ikke de norsk-russiske relasjonene her i nord»
Ordfører Cecilie Hansen blir både hudflettet og rost etter at hun i SVA uttalte at hun er redd Ukraina-retorikken skader forholdet mellom russere og nordmenn lokalt.

Publisert: 08.sep.2014 13:26
Oppdatert: 23.okt.2017 10:42

- Flott og uredd av ordføreren. Det er naivt å tro at det ikke finnes negative holdninger. Å fremstille alt som bare positivt og rosenrødt gir motsatt effekt av det en ønsker, mener Liza Stepanova.

Hva mener du? Svar i vår gallup her.

Reaksjonene har vært sterke etter at ordfører Cecilie Hansen i tirsdagens Sør-Varanger Avis sa hun er redd situasjonen fører til et sterkere russerhat.

Reaksjonene ser ut til å gå i to hovedretninger. En leir mener det overhodet ikke finnes negative holdninger til russere i Sør-Varanger. En annen hovedholdning er at det er på tide å få opp øynene. Ordførerens partifelle, Kurt Wikan, skrev i debatten i etterkant av avisartikkelen på facebook at det er ganske mange som ytrer seg negativt om russerne og at det er et voksende russerhat i Sør-Varanger. Han mener det høres «på byen», og viste til at det nettopp er fokusert på det i media etter et formannskapsmøte.

Wikan viste til en rekke eksempler han har hørt de siste ukene: «De jævla russerne! Ka faen gjør dem her! De kjøre som idiota! De kan handle hjemme».

- Jeg forsvarer russerne hele tiden og får høre: «Ja, du er jo så russervennlig, flytt dit om dem er så bra».

Opp i dagen

Liza Stepanova sier hun synes det er påtakelig å komme tilbake fra ferie og se hvor forandret retorikken er i kardemommebyen.

- Det brukes sterke ord i lokalavisa, men jeg mener det er helt betimelig at ordføreren setter fingeren på dette. Jeg syns også det er bedre at det skrives om dette enn at det putres i det skjulte.

Men Stepanova stiller spørsmål ved hva som ligger i ordet «russerhat».

- Hat er et sterkt ord. Hadde det vært hat så ville det vært slåsskamper i gatene. Men dersom man med i ordet legger den stille irritasjonen, de negative holdningene, underteksten og undertonen i bemerkninger, så er det naivt å tro at det ikke finnes negative holdninger. Slik er det i menneskelige relasjoner, og det er selvsagt ingen grunn til å tro at alt er idyll her. Vi har en grense med store kontraster historisk og kulturelt, det blir en «oss» og «dem» situasjon, vi kan ikke legge skjul på det. Men jeg tror det her går ut over russerne som kommer hit på besøk og for å handle, for jeg har ikke hørt tilsvarende om fastboende russere. Det er kanskje også naturlig at det blir reaksjoner når situasjonen endrer seg og «store horder kommer over». Det er bra for butikkene, men for de vanlige borgerne er situasjonen ny, uvant, skremmende og kanskje også irriterende.

Aleksandra Andreassen i Russisk Forening har, etter oppfordring fra SVA loddet stemningen blant medlemmene sine etter ordførerens utspill.

- Jeg fikk 25 til 30 tilbakemeldinger, og absolutt ingen sa de hadde lagt merke til negativitet, melder hun tilbake.

- Personlig stiller jeg meg sånn «både-og» til det. På den ene siden syns jeg det er fint hun bekymrer seg, men på den andre siden er jeg redd for hva som kan komme opp når en begynner å snakke om et slikt tema. En vet ikke hva slags reaksjoner som kommer fram videre.

Sprekker i fasaden

De norsk-russiske relasjonene i nord beskrives ofte og gjerne som pur idyll, med bare små sprekker i fasaden.

Andrei Salikov har i Sør-Varanger Avis tidligere fortalt om en tøff start på tiden i Norge etter å ha flyttet til Bjørnevatn fra Murmansk. «Russer» ble brukt som negativt begrep, og det ble fra en norsk gutt navigert for å slippe stempelet «russerelsker».

Liza Stepanova, som er fra Moskva i Russland, men har bodd i Norge i tyve år, skrev i 2010 et leserinnlegg om russiske barn i Sør-Varanger. Om russiske idrettsutøvere som ble mobbet for å ha dårlig utstyr, om at «russer» ble brukt som skjellsord - og om elever som kviet seg for å vedkjenne seg sitt russiske opphav.

- Jeg fikk mye respons og mye støtte etter at leserinnlegget hadde stått på trykk. Jeg ville lokke fram debatt, men det kom ikke mer ut av det. Jeg stiller spørsmål ved hvordan det er i skolene nå, om problemet er løst? Er det lett eller vanskelig å komme utenfra? Blir de møtt på åpen og raus måte? Noen mener det er bedre å ikke bringe dette ut i lyset, men jeg tror det får motsatt virkning. Jeg vil sammenligne dette med mobbing, for jeg tror disse to eksemplene er i samme familie. Noen skoler benekter at det finnes mobbing, andre velger en annen vei. Jeg var selv nettopp på et foreldremøte på videregående skole der rektor gikk motsatt vei, og det syns jeg han skal ha honnør for. Han sa klart at skolen hadde hatt tilfeller av mobbing, samtidig forklarte han at skolen har nulltoleranse mot mobbing -og program for å håndtere disse situasjonene.

Blir lavblussforhold

Ordfører Cecilie Hansen maner til å omtale konflikten Russland/Ukraina med varsomhet.

- Jeg er ikke så sikker på at dette er et stort tema rundt middagsbordene i Kirkenes, kommenterer Liza Stepanova.

- Jeg ser også at det påpekes på Facebook at dette er Børge Brendes område. Vi er så langt unna situasjonen og vi er så heldige at de offisielle kanalene, kommunalt og regionalt, fungerer. Vi har stort sett et godt forhold med en god tone og det skal vi være stolt av. Denne konflikten merkes mer intenst i Russland - der er det en helt annen historie. Situasjonen påvirker forholdene på arbeidsplassene, i familier og i vennskap. Forholdet mellom Vesten og Russland beskrives nå som et lavblussforhold, at varmen er skrudd ned. Det samme kan man dessverre si om forholdene internt i Russland

Stepanova sier hun også er enig med Cecilie Hansen i at en skal snakke ordentlig om konflikten og om hverandre.

- I det mener jeg det ligger at vi må vedgå at vi er forskjellige og har forskjellige synspunkter, vi må kunne innrømme at det finnes negative holdninger, men også være bevisste på hvordan vi reagerer på negative bemerkninger. Flirer vi med, eller er vi med på å sette en grense for hvor stygt vi kan snakke om hverandre? Dessuten - hva er målet vårt? Er det en fin fasade? Enkeltmennesker er ikke perfekte og familier er det ikke. Ingen er perfekte, heller ikke de norsk-russiske relasjonene her i nord. Og med den naboen Kirkenes har nytter det ikke å være en rosenrød fasadeby.

«

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no