21. okt
Michail Noskov drar til Moskva, og ny generalkonsul kommer på plass i slutten av august eller begynnelsen av september.
 
«Jeg er mer optimistisk enn pessimistisk»
Russlands generalkonsul Michail Noskov forlater Kirkenes etter tre år med flere store begivenheter.

Publisert: 13.jul.2015 13:53
Oppdatert: 23.okt.2017 10:52

– Og jeg forlater Kirkenes med gode minner. Om å ha kommunisert, løst noen problemer og funnet fram til noen kompromisser - og ikke minst om å ha møtt veldig mange hyggelige mennesker som jeg gjerne vil takke, sier Mikhail Noskov da han møter SVA for avskjedsintervju.
Generalkonsulen står midt i flytting etter den tre år lange utstasjoneringen i Kirkenes. Skrivebordet skal ryddes før sommeren fortsetter med ferie i fødebyen Tsjeljabinsk i Ural før til turen går videre til Moskva.
– Historisk min i Kirkenes er en kort periode, fastslår han.
Men på de tre årene har det vært flere store begivenheter i byen.
– Like etter at jeg kom hit, i mai 2012, fikk vi grenseboeravtalen, året etter var Medvedev på kirkenesbesøk i anledning Barentssamarbeidets jubileum, og det er som kjent ikke hver dag vår statsminister besøker Kirkenes. Så fortsatte det med frigjøringsjubileet i oktober i fjor, og igjen i mai.

Avskjedskø

I en tid med spenning mellom nabolandene på nasjonalt nivå har Den russiske føderasjonens utsending til grensebyen Kirkenes hos mange blitt kjent som en varm og lyttende person, og da Russlands nasjonaldag ble feiret, sto folk i kø for å ta avskjed.
– Det er ikke alltid vi har vært enige, men vi har kunnet diskutert, poengterer Sør-Varangers varaordfører Tove Alstadsæter.
– Selv med dagens situasjon, har vi klart å beholde denne relasjonen, og det viser både styrken til folk til folk-samarbeidet og den nære tilknytningen vi har til nabolandet.
Generalkonsulen selv kommenterer rosen med en anekdote der moralen er at en skal møte ris og ros med samme ydmykhet.
– Men jeg må medgi at det varmer hjertet å høre at jeg etterlater gode spor etter meg i Kirkenes.
Michail Noskov legger til at han har merket seg at folk mange ganger kan ha en oppfatning av at diplomater fordriver tiden med å lage intriger og komplotter.
– Det er ikke alltid en kan si alt, men den viktigste egenskapen er faktisk å være ærlig i det en sier. Vi skal promotere samarbeid. Ikke lage problemer, men prøve å finne fram til kompromisser. Diplomati kalles jo mulighetenes kunst.
Det kan være vanskelig, men gjør også jobben mer utfordrende og interessant.
Samtidig må følelsene holdes utenfor, noe som ikke alltid er enkelt. For eksempel når det kommer oppslag om en mulighet for russisk invasjon av Kirkenes.
– Dette er jo komplett dumme påstander, men så er det jo også slik at den første gang en hører en historie kan det oppleves som en tragedie. Gjentas den ofte nok så oppleves den etterhvert som en komedie. Da gjelder det å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, opprettholde det gode samarbeidet og ikke bidra til at konflikten blir større. Selv om det ikke bare har vært suksess på denne veien.

Unik situasjon

Noskov tar imot til avskjedsintervju i lokalene til Russlands generalkonsulat, den gamle telegrafen. Inne på generalkonsulens kontor står det det russiske flagget tvertimot skrivebordet, ved siden av flagget et portrett av Putin.
Innenfor kontoret er det et bakrom med en salong der det blir servert småkaker og te i porselen fra tsarens porselensfabrikk.
Noskov har tidligere vært utstasjonert i Sofia og i New York. Russland er det eneste landet som har diplomatisk representasjon i Kirkenes, foruten de honorære konsulene, og i tillegg Det internasjonale Barentssekretariatet der lederen har diplomatstatus.
Hvordan er det å være alene-diplomat?
– En har ikke den samme muligheten til utveksling av informasjon. Samtidig er det en unik situasjon, svarer Noskov.
– Og som Julius Cæsar sa: Bedre å være nummer én i denne lille landsbyen enn nummer to i Roma, påpeker visekonsul Igor Lapitskij og får humring som kommentar tilbake.
Generalkonsulatets to store oppgaver er å ha diplomatisk representasjon for Russland, og å utføre konsulære oppgaver.
– Dette er to likeverdige deler. Den diplomatiske oppgaven er å assistere i å promotore forbindelsene mellom fylkene i nord.
Det skal også på lovlig vis samles inn informasjon om kultur, vitenskap, økonomi og politikk.

Høysesong for visum

Den konsulære funksjonen er på den ene siden å hjelpe utlendinger, primært nordmenn, med visa og grenseboerbevis. Den andre delen er å hjelpe egne borgere. Eksempler på hva de russiske borgerne trenger gjerne hjelp til er alt fra ekteskap til død. Skifte av pass eller statsborgerskap, assistanse ved forsvinninger. Dokumenter som skal oversettes og transport som skal arrangeres.
– Vi opplever også at personer kommer til oss og ber om finansiell hjelp. Det har vi ikke mulighet til, men vi kan kjøpe litt mat og være behjelpelig med å skaffe transport til Nikel.
Sommeren er høysesong for visumutstedelser, en tredjedel av årstotalen utstedes i juni, juli og august.
– For eksempel fikk jeg i dag hele 71 søknader om visum på en dag, forteller visekonsul Lapitskij.
– Samtidig ser vi at antallet turister går ned, som noen sier skyldes den politiske situasjonen som følge av hendelsene i Ukraina. Tilsvarende ser vi for russiske turister til Norge, men her er selvsagt årsaken verdien av rubler mot norske krone, påpeker Noskov.
Generalkonsulen anslår at turistvisum har gått ned med 25 til 27 prosent, mens forretningsvisum har gått ned med syv til ti prosent.
I 2012, året da grenseboerbevisene ble innført, ble det utstedt 8600 visum (inkludert grenseboerbevis). I 2014 ble det utstedt 5000 visum og bevis, og i år ligger det an til å ende på 6000.
– Men en kan ikke trekke for bastante konklusjoner, siden systemet med flerårige visum er innført og mange nå har fått rettigheter til treårige visum, påpeker Lapitskij.

Barnevern

De tre siste årene har barnevernssaker hatt fokus.
Generalkonsulen er opptatt av å få fram at en rekke saker ikke bare er løst, men at de har fått en god løsning.
– Det er også viktig for oss å understreke at norsk lov blir respektert. Noen ganger skal barn beskyttes mot sine foreldre, og det er ikke slik at vi absolutt skal ha barna til Russland slik det til tider fremstilles som. For eksempel hadde vi nylig en
dom i Murmansk der den norske faren ble tilkjent foreldreretten. Vi forsøker å finne fram til kommunikasjon med barnevernet og ber om at informasjonen sjekkes ikke bare en gang, men 1-2-3-4 ganger. Dersom vi kjenner familien, og vet det er en god familie, har majoriteten av saker bekreftet at vi har rett. Bakgrunnen kan for eksempel være hevnmotiver fra naboer. Vi har et slikt eksempel og der ble alle tre barna ble returnert til foreldrene, med offisiell beklagelse.
På regionalt nivå samarbeider barnevernet, fylkeskommunen og oblastet - og fylkesmannen er også en viktig brikke.
– Jeg vil gjerne takke alle i barnevernet, fylkeskommunen og spesielt fylkesmann Gunnar Kjønnøy, poengterer Noskov.
Sammen med sin visekonsul understreker han at det bør være en interesse fra begge land om å promotere resultatene fra den regionale samarbeidet.
– Vi har flere ganger forsøkt å lage en avtale på regjeringsnivå. Vi har eksempler der barn blir tatt bort fra foreldrene uten at landets representanter varsles. Hva om et norsk barn forsvant i Russland, uten at ambassaden fikk vite, spør de.

Regional kanal

I året som har gått har motsetninger mellom nord og sør i Norge blitt tydelige. Som eksempel statsministeren som ikke vil dra til Moskva for å feire frigjøringen, mens skolekorpset er med i seiersdagsparaden i Nikel. De nære forbindelsene i nord, er det mulig for Oslo og Moskva å forstå hvor dypt de går?
– Forstå kan alle gjøre, men det blir noe annet å føle forskjellen og det føler man ved å bo her. Nå er det noe spenning på sentralt hold. Men interregionalt og på tvers av grensene er en annen kanal, og den kanalen er en del av dagliglivet for de som bor her. Ikke bare en formalitet.
Noskov sier han har opplevd en genuitet i relasjonen mellom landene.
– Som det store antallet mennesker på torget da frigjøringen ble feiret og den røde armé takket. Jeg snakket med eldre folk, som har vært med i tunnelen, og opplevde en veldig god og varm takknemlighet. Jo lengre sør en reiser, jo mindre finner en den samme tilknytning til den felles historien. Nå er det spenning mellom Russland og vestlige land, men jeg er mer optimistisk enn pessimistisk. Selv under den kalde krigen, som varte i tiår, ble det samarbeidet. Jeg krysser fingrene og håper situasjonen har forbedret seg om to til tre år.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no