14. okt
(Foto: Håvard Mækelæ).
 
Kirkenes 2022, hvor står vi, hvor går vi?
Overskriften er hentet fra Kirkenes Næringshage sitt julebordseminar som ble avholdt den 2. desember.

Publisert: 21.des.2016 21:00
Oppdatert: 23.okt.2017 11:12

Den røde tråden i årets seminar var omstillingsprosjektets vedtatte handlingsplan. Kenneth Stålsett, Sør-Varanger Utviklings nytilsatte daglige leder, innledet under overskriften: «Fra arbeiderkultur til innovasjonskultur». Et tema og en presentasjon som viste at vi har fått rett mann på rett plass. Videre ble det fra reiselivet presentert tall for en imponerende og svært spennende vintervekst. Et arbeid vi ikke bare skal applaudere, men også understøtte mens jernet er gloende varmt. Masterplanen for reiselivet er et positivt og konkret eksempel på dette, der vi nå jobber med fase 3 fra plan til realisering i praksis.

Unge krefter

Også unge krefter preget seminarets innhold. Christine Galschjøts er med sin nyetablerte designvirksomhet en av de unge gründerne vi i fellesskap må bli flinkere til å heie frem og knytte inn i nettverk med de veletablerte lokale bedriftene. Mye bra er tilrettelagt for nyetableringer i Kirkenes, men det er også mye som kan og må bli bedre. En annen fra den yngre generasjon, Thomas Bækø, presenterte både egne og Sydvarangers nye tanker rundt den eldste industrikompetansen vi har: gruvedriften. Med fokus på lokal arbeidskraft, innovasjon og videreforedling skal gruvedrift fortsatt være en av Sør-Varangers stolte næringer. Ikke «alene» som hjørnestensbedrift, men heller i enda sterkere samspill med annen lokal industri. Et vinn vinn perspektiv der aktivitet genererer aktivitet også mellom ulike bransjer.

Med en kulturell ramme i Samovarteaterets lokaler ble også kulturens betydning fremhevet. Det at vi har et profesjonelt teater i Kirkenes blir dessverre ansett mer som en selvfølge, enn som den styrken dette er for et lite lokalsamfunn. Seminaret ble derfor også en liten hyllest til det viktige arbeidet årets bedrift fra 2015 stadig fortsetter å levere.

Det maritime

Så over til det maritime, det tema undertegnede var mest spent på å løfte frem. Og hvorfor det? Hvorfor skal det oppleves som ubehagelig å løfte frem et av de største vekstområdene vi har? Saken er ingen rosa elefant i rommet, til det er den allerede behørig debattert. Men konstruktivt debattert? Nei, dessverre ikke. I mine øyne er det en trist sorti at kommunikasjonen rundt et av våre største vekstområdet nå er blitt en destruktiv verkebyll. Og mens tiden går har den ledende strategi blitt å sitte på gjerdet å vente, og det mens vi surmulende skyter fra hofta mot hverandre. Med denne opplevelsen som bakteppe valgte undertegnende derfor å sette saken i fokus under årets seminar. Saken om den infrastrukturen vi må få på plass for å kunne realisere havrommets muligheter.

Som en innledning fikk vi først presentert noen erfaringer fra varaordfører i Hammerfest, Marianne Sivertsen Næss. Varaordførerens budskap var tydelig, og med dette ble noen kritiske suksessfaktorer også for Sør-Varanger konkretisert. Valg må tas skal det kunne bygges en helhetlig strategi. En strategi som kan gi en langsiktig retning nødvendig for å styre ulike egeninteresser inn i et felles spor. Og som Marianne videre formidlet: «Man kan være så irritert på staten og fagetatene som man bare kan få blitt, men det eneste som hjelper på veien mot måloppnåelse er å spille på lag med dem!»

Etter mye venting fikk vi den 15. desember endelig klarhet i ett av våre spørsmål. Staten har konkludert: Høybukta vest er det foretrukne område for ny stamnetterminal i Kirkenes. For noen oppleves dette kanskje som en skuffelse ved første «øyekast». Men har vi egentlig grunn til å være skuffet? I et Norge i omstilling er det stadig hardere konkurranse om offentlige midler. Og vi i nord, om enn så urettmessig, kjemper fortsatt i mer motvind enn de i medvind sør for polarsirkelen. Men med motvind gjelder det å stå enda sterkere sammen, noe vi dessverre ikke har klart. Likevel er vi fortsatt privilegerte nok til å slippe å fortvile. Samferdselsdepartementet kunne landet på 0-alternativet og med det ingen midler til ny havn i Kirkenes. Det gjorde de ikke. Derimot er departementet overraskende konstruktive i sin pressemelding og konklusjon.

Samspill

Pressemeldingen formidler ett foretrukket område ja, men vektlegger samtidig betydningen av samspill mellom private og kommunale finansieringsløsninger. Dette er i mine øyne en fleksibel åpning for en annen lokalisasjon enn Høybukta Vest. Da om vi lokalt kan fremlegge et annet alternativ som i større grad nettopp muliggjør realiserbare finansieringsløsninger for selve havneutbyggingen. Likevel. Departementet foretrakk billigste løsning for egen investering. Dette er ikke annet enn den offentlige statsforvaltningens natur, spesielt nå i tøffere økonomiske tider. Det er dermed avgjørende at vi aksepterer «spillereglene» for fordeling av NTP-potten, og at vi sammen jobber frem løsninger som heller spiller på lag med statens vurderinger. For la oss igjen lytte til suksesshistorien fra Hammerfest; «stå sammen og spill på lag med staten».

Med statens konklusjon er løpet altså ikke kjørt for en ny stamnetterminal i Kirkenes. Men at vi er på overtid og i syvende time bør være god nok grunn til å legge om strategien fra venting til mer proaktivt arbeid. Første steg på veien bør være å fatte et valg. Et valg som ikke lengre er et diffust enten eller vedtak (Leirpollen eller Pulkneset). Dermot et valg og et vedtak som gir en tydelig retning. Et valg og et vedtak som spiller på lag med finansieringsmulighetene, og som i tillegg vil kunne styre leverandørindustriens egeninteresser inn mot samme spor. På Næringshagens julebordseminar den 2. desember var et samlet panel, med blant annet ordfører og opposisjonspartier, enige i dette. Å vente på en stat som nå har talt er ikke lengre hverken et argument eller en hemsko. Nå må det politiske Sør-Varanger følge opp egen tale.

Høyeste ambisjonsnivå

Både ordfører og opposisjonen har klart og tydelig gått inn for det høyeste ambisjonsnivået. Dette er med statens utredninger utpekt å være Pulkneset. Differansen i statens kostnader for tilslutningsvei til Høybukta Vest og til Pulkneset er basert på samferdselsdepartementets konklusjon tydeligvis ikke avskrekkende stor. Både for Høybukta Vest og Pulkneset foreligger utfordringer med hensynet til reindriftens interesser. På Pulkneset finnes imidlertid private interessenter som lenge har ønsket et samarbeid med Sør-Varanger kommune om selve havneutbyggingen. Et vestsidealternativ er, tross reguleringsmessige utfordringer, ansett gjennom samtlige statlige utredninger og samferdselsdepartementets konklusjon å være det staten likevel foretrekker. Dette bør derfor også av lokale interesser anerkjennes å være den mest farbare vei videre. Dette fordrer imidlertid en konstruktiv fremdrift i dialogen med reindriften, noe vi ikke har sett til nå. Spørsmålene knyttet til reindriftens områder har i stor grad vært preget av spekulasjon og trenering, og er et av sakens store paradoks tatt i betraktning at tiden og timing for posisjonering samtidig er kommunisert som knapp og dyrebar. Det vi derfor nå mer enn noensinne trenger er en strategisk lokal kursendring. En kursendring fra venting og destruktiv dragkamp, til en mer konstruktiv og proaktiv samling. For la oss også i denne saken begynne å følge ordførerens mantra: «Sammen får vi det til!»

Som en avrunding av næringslivsåret 2016 ønsker jeg å presentere noen tall vi lokalt bør være stolte av. Næringshagens julebordseminar ble på tradisjonelt vis avrundet med tildelingen av årets bedrift. Denne gangen gikk prisen som kjent til Barents Safari. Og dette ikke «bare» for lang og tro «tjeneste». Prisen gikk i år til den bedriften som blant de nominerte kunne vise til best driftsmargin i 2015. Også samlet viser næringslivet solide tall og stor omstillingskapasitet. Blant Næringshagens 80 medlemmer er 47 bedrifter små og mellomstore lokalt eide virksomheter. Nøkkeltall hentet fra offentlige registre viser at disse bedriftene samlet omsatte for 1,6 milliarder kroner i løpet av 2015, og med det et samlet skattbart resultat på 66 millioner kroner. Dette utgjorde et betydelig bidrag til Sør-Varanger Kommune i selskapskatt på hele 7,9 millioner kroner. I tillegg kommer også bidraget fra bedriftenes eiendomsskatt, og ikke minst personskatteinngangen fra nært 800 ansatte. Tallene viser at vårt lokale næringsliv bidrar med en svært viktig del av den lokale verdiskapningen. Som en avrundende appell til felles nyttårsforsett for 2017 er derfor mitt ønske at vi fremover i større grad støtter opp under denne verdiskapningen. Og det gjennom positiv og nær samhandling mellom det offentlige og det private, og mellom bedriftene seg imellom. For igjen: sammen står vi sterkere og kan absolutt få til det meste.

Med ønske om ei riktig god jul og et godt nytt år.

Guro Brandshaug

Daglig leder Kirkenes Næringshage

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no