16. jul
NI: Det var bare ni kvinner i dette halvårets innrykk av soldater til GSV. Helene Eggen kom fra Elverum, blant et av de siste jentekullene som får lov til å velge selv om de skal i militæret eller ikke.
 
Klærne tynger mer enn russerne
Kulden mellom Vesten og Russland påvirker ikke grensevakta, ifølge GSV-nestkommanderende Michael Rozmara. Da er å mestre vinterkulda den største utfordringen for rekruttene.

Publisert: 20.feb.2015 14:35
Oppdatert: 23.okt.2017 10:47

226 nye rekrutter kom til Garnison Sør-Varanger (GSV) i slutten av januar.

– Det er bestandig høytid å få nye soldater, konstaterer nestkommanderende og stabssjef Michael Rozmara. Han merker god innsøking til garnisonen, og konstaterer at de har det de trenger av soldater.

Rozmara slår fast at gnisningene mellom NATO og Russland ikke har noe å si for hvordan de vernepliktige utfører grensevaktoppgavene. En del av sanksjonene mellom Norge og Russland er at samarbeidet mellom forsvaret i de to landene har opphørt, men heller ikke det har påvirket GSV nevneverdig.

- Som grensevakt er vi en militær avdeling hvor ett av oppdragene er å være politi langs grensa. Vi har politimyndighet og handler i henhold til norsk lov som politi. I denne sammenhengen er samarbeidet med den russiske grensevakta viktig, og som før, sier Rozmara.

– Vi er usikre på hvordan 40-50 soldater vil ha det privat i Murmansk, så vi tilbyr andre velferdsmuligheter.

Vinterfokus

Når russerne ikke er en bekymring, har nye soldater fremdeles litt å tenke på i Sør-Varanger. Før de kan begynne med oppgavene sine, må de nemlig lære seg å fungere i den kalde Sør-Varanger-vinteren. Nå i de første par ukene har opplæringen først og fremst dreid seg om å ta vare på seg selv.

– Vinteren er et kjempefokus. Mot den første øvelsen, tar vi det skritt for skritt med å klare seg selv og å klare seg i grupper, forteller Rozmara.

De første ukene er like for alle. Enten de er menn eller kvinner, begynner det hele med å lære seg å kjenne leiren, militærreglene - og de store utstyrsmengdene som de skal bruke ut førstegangstjenesten. Det tar ikke lang tid før de får prøvd ut utstyret ordentlig: Allerede etter to uker drar de ut på sin første overnattingsøvelse ute i snøen.

Kilovis

De nyankomne vernepliktige Ruben Stangvik fra Verdalen og Levor Strømmen fra Molde gruer seg ikke til å tilbringe vintertiden i det kalde nord.

– Det er vel bare å kle seg godt, mener Ruben.

Og det får de absolutt.

– Det er en del kilo med utstyr, fastslår Olav Orgland fra Oslo. Han er i enden av utstyrshallen på sin andre dag i leiren, og har lasset oppi fire fulle søppelsekker, en sekk og en bag. Heldigvis slipper han å bekymre seg for at noe ikke passer.

– Det er lagt ut prøveeksemplar av klær og sko i de forskjellige størrelsene i forkant. Så når man kommer til utstyrshallen, vet man at alt passer, forteller presseoffiser Lars Erik Gausen. Likevel må alt av utstyr sjekkes. Når man skal ut i den til tider ubønnhørlige finnmarkskulda, skal alt være i orden.

Lang kursing

Det tar noen uker å finne ut hvilken del av Garnison Sør-Varanger man skal betjene. De som er mest synlige langs grensa er grensepatruljene, men det trengs mange andre funksjoner også; som blant andre vakter og sikkerhetspersonell , vognførere, hundeførere, sambandssoldater, velferd og idrett og mer til.

– Uten alle er vi ingen, understreker Rozmara.

– Rekruttperioden varer i sju uker, før de tjenestepliktige begynner på fagkursene. Vi avventer så lenge som mulig før vi putter folk i stillingene sine. Det er viktig å sette rett soldat i rett stilling, både når det gjelder personlige egenskaper og motivasjon. Det dreier seg veldig mye om å bli kjent med den enkelte og synliggjøre alle mulighetene, sier Rozmara.
Først i mai/juni er rekruttene ferdig kurset og klare til å begynne på arbeidsoppgavene sine.

Ønsker grensa

– Jeg har lyst på grensa, som sikkert de fleste andre, sier Johannes Håndlykken fra Trondheim. Vi treffer ham idet han er i ferd med å få den tradisjonsrike rekruttfrisyren.

Ruben Svetten har vært på GSV i et halvt år, og har stylet håret så mye som militæret gir ham lov til. De blonde taggene er et klart motstykke til den nesten glattbarberte looken som han gir alle de nyankomne som kommer innom det midlertidige frisørrommet. Også Johannes ser for seg at han får en litt mer ordentlig frisyre etter hvert.

– Jeg føler meg veldig rekrutt akkurat nå, sier han med et glis.

Inne på kasernen foregår de første rominspeksjonene.

– Standarden som er her er standarden som skal være hver morgen. Dårligere er ikke tillatt, påpeker sersjant Roy Mikkel Rapp. Frederik Myhrvold fra Oslo og de tre andre romkameratene har allerede funnet ut at de vil ta gulvvasken med klut heller enn mopp.
Etter hvert blir oppgavene mer avanserte. Spesialutdanningen er mer spesiell enn den var før. Der det tidligere var seks grensestasjoner på norsk side langs russergrensa, er det nå fire. Og i 2016 blir det bare to. Det betyr mer personell på samme sted, og det betyr at hver enkelt soldat kan fokusere på å bli skikkelig god til noen oppgaver, fremfor å være altmuligmann eller -kvinne.

– Vi går gradvis fra generalistutdanning til spesialistutdanning. Det begynte vi med i forrige kontingent, sier stabssjefen.

Første vernepliktige kvinner neste år

Foreløpig er det usikkert hvor fort det blir halvt om halvt med menn og kvinner på GSV.

Det var bare ni kvinner blant de 226 rekruttene til GSV dette året. Selv om allmenn verneplikt for kvinner er innført av Stortinget, er det nemlig ennå ett år til det første kullet med vernepliktige kvinner kommer inn i Forsvaret.
Slik ståa har vært, har bare jenter som har bedt om det selv blitt innkalt til sesjon. Nå vil jenter som er født i og etter 1997 bli innkalt til sesjon, og de behandles likt som gutter når de krysser over i voksen alder og kan bli innkalt til førstegangstjeneste.
Michael Rozmara, nestkommanderende på Garnison Sør-Varanger, venter første vernepliktige kvinnekull i 2016. Han vet ikke hvordan det planlegges sentralt, men tror ikke det blir halvt om halvt med kjønnene med det første.
Jeg ser vel for meg at det tar litt tid før vi får en mer lik balanse i antall gutter og jenter inne til førstegangstjeneste. Det er en del ting som må henge med, både i logistikk og bekledning, sier Rozmara.


– Forsvaret sitter jo med utstyrslager basert på statistikken av menn og kvinner som kommer inn. Når det blir flere kvinner, må det kjøpes inn klær og uniformer i mindre størrelser. Man må også tenke på hvordan boligene til soldatene er satt sammen. Det blir sikkert noen forandringer noen steder på å tilpasse dusjene til soldater av begge kjønn, sier han.

Stabssjefen ser ikke for seg at det vil være noe problem i Sør-Varanger. Den nye kasernen som heter Brattli har ikke fellesdusj, men i stedet er det eget bad tilknyttet hvert rom med fire soldater.

- I de nye grensestasjonene er det også tatt høyde for gode løsninger for begge kjønn, sier Rozmara.
Økningen i kvinner vil ikke påvirke tjenesten, ifølge Rozmara. Kjønn har ingen betydning for jobbene de førstegangspliktige gjør i Sør-Varanger.

- Det er kompetanse og motivasjon hos den enkelte soldat som er viktig. Kvinner er minst like flinke som menn til å løse oppdrag og ta vare på sine medsoldater, avslutter Rozmara.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no