9. des
BESTE PLASSEN: Ingvar og Monica Backlund trives kjempegodt på parkeringsplassen ved Prestøyhjemmet. De har opplevd at andre campingturister har stilt seg der, men som arbeidere er de de eneste campingfolkene som slipper til.
 
Kombinerer bobilferie og sommerjobb
I to år på rad har ekteparet Backlund tatt med bobilen fra Umeå til Kirkenes for å jobbe. Med det sikret de seg også byens kanskje beste campingplass.

Publisert: 11.aug.2014 15:52
Oppdatert: 23.okt.2017 10:42

Det var i 1977 at Ingvar Backlund kom til Kirkenes for å jobbe på sosialkontoret. Svensken endte opp med å dra igjen, da han ikke fant seg et egnet bosted.
Det har ikke vært en bekymring for ham og kona Monica de siste to somrene. De har bodd i bobil utenfor Prestøyhjemmet mens Monica har jobbet som hjelpepleier, og Ingvar har jobbet for vaskefirma.
De fikk tilgang til dusj, strøm, toalett og treningsrom igjennom Prestøyhjemmet, og sikret seg samtidig det som kanskje er byens beste campingplass.

– Det er bedrøvelig å bo der nede ved havna. Her er det mye bedre. Vi har den beste utsikten i byen, fastslår den svenske fruen.

Kontaktet kommunen

Det var i fjor at ekteparet fra Umeå i Sverige bestemte seg for å gjøre en egen vri på bobilferien. Ingvar var nysgjerrig på hvordan Kirkenes hadde utviklet seg.
Monica tok kontakt med kommunen for å se om det var noen ledige sommerjobber. Det var ikke noe problem for en som var trent som hjelpepleier, og det ble til en måned i Kirkenes.

– Dette året sendte jeg en epost for å høre om de ville ha meg enda en sommer, og jeg fikk svar etter ti minutter, forteller Monica. Denne gangen ble det to måneders jobbing, og dermed to måneder til med bobilen parkert på Prestøya.

– Jeg kunne enkelt fått jobb andre steder i dagens marked, men jeg synes det er et flott bygg her på Prestøya, og masse trivelige folk å jobbe med, sier hun.

Ingvar ønsket ikke å sitte og kjede seg mens Monica jobbet, så han tok kontakt med et renholdsfirma i nærheten. Det ble en ny erfaring for ham.

– Det er en utfordring å gjøre noe nytt i et nytt område. Men jeg har fått god hjelp til å sette meg inn i det, sier han.

Monica er opprinnelig fra Gällivare. Det er en gruveby nord i Sverige, og dermed føler hun seg helt hjemme i Kirkenes. I tillegg trekker hun spesielt fram lyset her i nord, og menneskene.

Trangt, men godt

Da tåler man å bo i bobil en stund.
Monica innrømmer at hun begynner å lengte etter tilværelsen i et ordentlig hus, men med tilgang på skikkelig dusj, og strøm nok til fryseren og kjøleskapet i bilen, så har de ikke savnet mye.

– Uten det hadde det ikke vært akseptabelt å bo i bobil på denne måten, fastslår hun.

Det er lite plass i bobilen, men det går fort å rydde. Og Ingvar sier at de ikke trenger så mye plass. De tilbringer masse av tiden utenfor når været tillater, på sykkel eller til fots.

– Jeg lurte på å sette persille og potet i gresset ved siden av, men kommunen sa nei, sier Monica og flirer.

Utforsking

Man skal ikke glemme at dette også er en ferie. Ekteparet har rukket å kjøre rundt i Sør-Varanger mens de har vært her. De har syklet nok rundt til å bli lommekjent i Kirkenes, har fisket og gått masse i tur i skog og mark.
Idet SVA snakker med paret, har de omtrent en uke igjen i Kirkenes. Monica tror ikke de gjentar Kirkenes-jobbingen et tredje år.

– Da blir det nok et annet sted. I vår alder kan vi ikke ha så mange repriser, sier hun.

Men man skal aldri si aldri.

– I fjor sa vi «aldri mer». Men så kom vi tilbake. Det er noe spesielt med Kirkenes. Mange sier at de bare skal være her en stund, og så blir de, sier hun.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no