21. jul
IKKE FORSTÅTT: Generalkonsul Mikhail Noskov mente sametingsrepresentant Silje Muotka ikke hadde satt seg godt nok inn i saken.
 
Konfrontasjon om spionstempling
Sametingsrepresentant Silje Muotka kom med en glassklar melding om ytrings- og organisasjonsfrihet i nabolandet på Kirkeneskonferansen.

Publisert: 05.feb.2014 15:22
Oppdatert: 23.okt.2017 10:36

Blant de mange store og svevende konferanseord om muligheter, positivitet og det gode naboskap i nord tok sametingsrepresentant Silje Muotka bladet fra munnen og ropte et varsko over russiske frivillige organisasjoners kår.
– Vi ser nå eksempler på at russiske myndigheter overtar styringen av regionale urbefolkningsorganisasjoner. Det skjer i organisasjoner og foreninger som er tilknyttet Raipon, som er paraplyorganisasjon for de nordlige urfolkene i Russland, sa Muotka fra talerstolen.
Raipon er fast medlem av Arktisk Råd, og organiserer urfolk på russisk side.

Angrep

– Det er grunn til å rope varsko når vi ser at urfolksledere i Raipon stemples som separatister fordi de deltok på Alta 2013 konferansen, som var urfolks forberedende møte til FNs Verdenskonferanse om urfolks rettigheter.
Denne holdes i New York i september.
– Dette dreier seg om grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og beskyttelse mot diskriminering, sa Muotka.

Misforstått

Den russiske føderasjons generalkonsul i Kirkenes, Mikhail Noskov, gikk etter foredraget bort til sametingsrepresentanten og forhørte seg om bakgrunnen for utsagnene.
Til Sør-Varanger Avis sa Noskov senere at han ville snakke med Muotka for å undersøke om hun hadde oppfattet de interne detaljer, og nyansene, i lovgivningen som krever at russiske NGO-er som mottar finansiering fra fremmede land registrerer seg som fremmed agent.
– Det er mye diskusjon om dette tillegget til lovgivningen og det er lett å stå i et fora som dette og hevde synspunkter. Jeg mener en selv må lese tillegget til loven. En må sette seg inn i saken, ikke bare viderebringe noe en har hørt, en må være ansvarlig for det en sier, understreket generalkonsulen og sa han ikke synes Muotka har oppfattet nyansene og detaljene korrekt.

Jobbe videre

– Hun mente at organisasjonene som registrerer at de mottar utenlandsk finansieringsbidrag ikke kan jobbe. Slik er det ikke, sier Noskov.
– En organisasjon kan motta penger fra Tyskland eller USA - eller hvor som helst i verden. Kravet er bare at de deklarerer dette til myndighetene, og så kan de å jobbe videre. Noen organisasjoner sier de ikke liker definisjonen «utenlandsk agent», og vil derfor ikke oppgi finansieringskilden sin. Noen kaller det antidemokratisk, eller sier det føles som en ydmykelse. Men det er ikke slik at russisk lovgivning forbyr organisasjonsaktivitet, det er altså bare et krav om å registrere finansieringen dersom den, eller deler av den, kommer fra utlandet. Og så er det «business as usual», kommenterte Noskov.
Vanskeligere
Silje Muotka sier til Sør-Varanger Avis at det er klart konsulen måtte få anledningen til å komme med sitt syn. Siden han mente hun tok feil og hadde behov for å korrigere.
– Men vi opplever at samarbeidet er blitt vanskeligere. Regimet som er under utvikling på russisk side gir utfordringer, og det er viktig å ta tak i dette når urfolk sier at de ikke føler tillit til Raipon fordi ledelsen byttes ut med myndighetspersoner.
Det er mulig det ikke er comme il faut å si sånt på en konferanse som dette. Men det er viktig for Sametinget å ivareta søstre og brødre på russisk side. Vi har sterke forpliktelser til det.

Troen på nettverk

– Jeg må medgi at Russland ikke alltid er en lett nabo, sier Maimo Henriksson på spørsmålet om hvordan en dealer med Russland og menneskerettigheter.
Henriksson er Finlands ambassadør til Norge. Finland overtok sist høst formannskapet i Barentsrådet.
Ambassadøren mener et konstruktivt samarbeid fordrer så mye nettverk som mulig.
– Finland og Norge tenker på samme vis i dette. Nettverk er skritt ett. Om en ikke har nettverk, så kan en heller ikke ta opp slike spørsmål, og det vet jeg at både finske og norske ministre gjør. De har begge gitt uttrykk for den urovekkende tendensen.
Kravet om å registrere seg som fremmed agent har satt menneskerettigheter på dagsorden.
– Det har fått opp øynene for det som uroer oss. Vi har en begrenset mulighet for å påvirke Russland. Men et tett nettverk er med på å øke sikkerheten.

Optimist

Ambassadør Henriksson trekker også frem russernes reiseaktivitet.
– Finland har målrettet senket terskelen for å passere grensen. Innenfor Schengen-regelverket vil vi gjøre det så lett som mulig.
Finland hadde i fjor tolv millioner grensepasseringer og utstedte en million visum, poengterer Henriksson og sier hun på sikt er optimist i forhold til utviklingen i Russland.
– Reiseaktiviteten gjør at russerne ser hvordan et land kan administreres og organiseres. Vi ser også at de stadig mer bruker internett, mer enn statlig tv og trykt presse. Jeg tror det leder til forandringer i Russland, og forhåpentligvis kommer ikke forandringene altfor heftig.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no