16. jul
PRESS: Kjell Vidar Ryeng håper det legges skikkelig politisk press på saken slik at også krigsheltene fra nord får sin heder.
 
Krasse reaksjoner på mulig hedersnekt
Krigsdekorasjons-prosjektet kan komme til å avvise å gi flere nordmenn heder for innsatsen under andre verdenskrig.

Publisert: 12.des.2016 17:00
Oppdatert: 23.okt.2017 11:12

– Ble noen glemt, spurte Forsvarsdepartementet og inviterte befolkningen til å komme med forslag om glemte helter fra 2. verdenskrig. Nå kan likevel resultatet bli at ingen flere blir dekorert.
ABC Nyheter skrev fredag at det er kommet inn mer en 1000 forslag, men at Forsvarsdepartementet ikke ønsker dele ut nye medaljer for krigsinnsats. Stortingsrepresentant Marit Nybakk har varslet spørsmål i saken, og Kåre Willoch har også vært ute med kraftige reaksjoner.
Etter fem års arbeid vekker det reaksjoner at sluttrapporten holdes hemmelig, noe som kan ha utløst ryktet om at ingen vil få krigsdekorasjoner.
– Historikerprosjektets rapport og innspillene fra referansegruppen vil bli offentliggjort når regjeringens beslutning er offentlig. Dette vil sannsynligvis skje i februar 2017, er den eneste kommentaren Forsvarsdepartementet vil gi til saken.

Burde vært offentlig

Historikeren Arvid Petterson har sammen med Lars Borgersrud og Synne Corell dannet en referansegruppe knyttet til krigsdekorasjonsprosjektet.
– Vi har levert inn en betenkning til sluttrapporten, og også påpekt at vi syns at både sluttrapporten og betenkningen burde være offentlig, kommenterer Petterson som opplyser at han er bundet av taushetsplikt og derfor ikke kan bekrefte hva som er konklusjonen i sluttrapporten.
Krigsdekorasjonsprosjektet startet i 2012, og Forsvarsdepartementet var selv ute i 2015 med en åpen henstilling til publikum om å fremme forslag til mulige kandidater for dekorasjon.
– Dersom det stemmer at man ikke vil dekorere noen, så er det jo nettopp det man vil. Glemme saken. Og sluttresultatet blir noe helt annet enn invitten til befolkningen, påpeker Arvid Petterson.
Ser du noen grunn til å hemmeligholde sluttrapporten og betenkningen?
– Nei, det gjør jeg ikke. Dersom man mener at noen fortjener dekorering, så burde det jo være greit å gå ut og si det.

Feil fokus

Arvid Petterson, som er fra Brennelv i Porsanger ble i 2012 tildelt Det Kongelige Videnskabers Selskabs minnemedalje i gull for sin evne til å formidle glemt historie og kulturhistorie fra Finnmark. Petterson har blant annet skrevet boka «Fortiet fortid». Den kom ut i 2008 og han har i ettertid holdt 70 foredrag rundt om, og han har dermed kommet tett inn på den harmen den historiske fortielsen av krigsinnsatsen og etterkrigstiden vekker i befolkningen.
– Historien har dreiet seg om begivenhetene rundt Oslo, som etter min mening er en forskyvning og feil fokus.
Historikeren sier han hadde håpet departementets krigsdekorasjonsprosjekt skulle få frem enda flere opplysninger frem om partisanerne.
– Jeg har selv ikke hatt mulighet til det. Jeg har konsentrert meg blant annet om Hopseidet, og den saken har jeg ikke gitt opp. Den er hele tiden blitt dekket over. Jeg har kommet over dokumenter i Riksarkivet der vaktstyrken på Hopseidet er avhørt. Der kommer det frem at klareringen ble gjort på høyeste hold i Forsvaret i Finnmark. At det hittil ikke er rettet opp i denne feilen er et av mine innspill, forklarer han.

Lokket på

Petterson påpeker at finnes forsøk på å få frem mer av historien i nord, blant annet i et nytt krigshistorieprosjekt i regi av Norges Arktiske Universitet.
– Men dersom det stemmer at ikke flere skal dekoreres, så er jo lokket lagt på, og prosjektet vil i utgangspunktet være låst.
Føringene av krigshistorien er rundt Oslo. Selv om det har begynt å gi seg, er bildet samtidig komplisert. Under krigen og etter krigen var holdningen at den russiske hjelpen var nødvendig, samtidig var det klart at Tyskland straks skulle bli venn. Også i den europeiske historien er Sør-Varanger dysset ned. Det er klart at dette var en del av Operasjon Barbarossa, det tyske forsøk på invasjon av Sovjetunionen. Den tyske styrken på   250.000 soldater som sto i Nord-Troms og Finnmark da angrepet ble satt inn fra Sør-Varanger, kan sammenlignes med angrepet på Stalingrad, men dette er tonet kraftig ned. 

Hemmeligholdet vekker harme

Hans Harald Rygh er en av de mer enn 1000 som er foreslått hedret.
Det er Kjell Vidar Ryeng som har foreslått at Rygh bør få heder post morten.
Ryeng tipser SVA om at Forsvarsdepartementet kan ha bestemt seg for å ikke hedre flere krigshelter, og han er både sint og lei seg over Forsvarsdepartementets håndtering av saken.
Ryeng har foreslått Hans Harald Rygh til St. Olavs medalje. Som ung politimann hjalp Hans Harald Rygh i 1942 Osvald Harjo å rømme fra Gestapos fengsel i Kirkenes. Ved hjelp fra lokalbefolkningen rømte de to over til sovjetisk side der de endte i en av Stalins fangeleire. Rygh døde i gulag 30. august 1943, men familien fikk først vite hva som var skjedd med han da Osvald Harjo kom tilbake til Norge tolv år senere.

Hvorfor hemmelighold

Kjell Vidar Ryeng legger frem at bare to personer klarte å få fanger ut fra Gestapos fengsel. Svendsen som del av Osvald-gruppen, og Hans Harald Rygh i Kirkenes.
Svendsen rømte til Sverige og berget livet. Rygh rømte til Sovjetunionen og ofret livet.
– Hva er så hemmelig, spør Ryeng.
– Hva er det som skal ties i hjel. Hva gjør det om krigsheltene i nord får medaljer post mortem?
Hva syns du om dette?
– Det er som man ikke har ord. Jeg får jo si med Olav Trygvasson: «Det er alltid noen som vil være med når Norges merke skal hugges ned». Egentlig skal man ikke sette ting opp mot hverandre, men det er som om jævelskapen fra den kalde krigen sitter igjen i Forvarsdepartementet og i Utenriksdepartementet. Jo lengre fra russegrensa, jo større er russefrykten. Er det slik at det er mange kommunister som er foreslått og at en velger å ikke dekorere noen i det hele tatt, i stedet for å gå forbi kommunistene, spør Ryeng.

Løfte historien

Kjell Vidar Ryeng mener en også kan spørre om dette har noe med dagens politiske situasjon å gjøre.
– Eller om arbeidet ble for komplisert. Men departementet har jo bedt om arbeid, og fått arbeid. De sier til stadighet at de skal løfte opp krigshistorien i nord. I stedet gjør det det stikk motsatte. Jeg er skuffet på familien Ryghs vegne. Jeg er skuffet som finnmarking, og jeg forventer at politikerne våre kommer på banen.

Avslutte med verdighet

Stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV) lover å minne forsvarsministeren om det press og forventning som er i befolkningen i nord om at saken følges skikkelig opp.
– Ved å gå åpent ut har Forsvarsdepartementet skapt et håp om offisiell anerkjennelse, og håpet har levd selv om heltene falt fra. Dette er helter som ble skjøvet ut i kulda. For mange av våre helter passet ikke inn da heltene ble oppsummert, påpeker stortingsrepresentanten.
Bergstø sier at det i første omgang må klargjøres hva Forsvarsdepartementet gjør i denne saken.
– Forsvarsministeren må jo svare på spørsmål, og så må vi ta det derfra. Men om det er slik at de har bestemt seg for ikke å hedre flere, så er det veldig alvorlig. Det er jo signalisert at det skal rettes opp i det mange opplever om en urett. Da betyr det at de legger videre lokk på den delen av historien, og at de kaster vrak på arbeidet veldig mange har lagt ned i dette.
Kirsti Bergstø sier hun har blitt kontaktet av veldig mange i denne saken, både av lokalhistorikere og familiemedlemmer.
– Andelen dekorerte er veldig lav i nord, og en må bare erkjenne at det ble gjort en viktig innsats uten senere anerkjennelse. Nå er folket altså invitert med i det store arbeidet det er å avslutte dette kapittelet av Norges-historien med verdighet. Om nasjonen Norge i stedet velger å legge dette i en skuff, så er det veldig, veldig alvorlig.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no