14. okt
PROGRAMMERERE: Tove-Lise Kristine Laude, Oda Katrine Aune Andersen og Kristine Kverneland får veiledning fra læreren Lars Rikard Stavrum. Alle bilder: Benjamin Arvola
 
Lærer programmering på skolen: - Her er det ingen fasitsvar
Elevene i Kirkenes kan bytte ut kunst og håndtverk med King Kong og kodeknekking - og boltre seg så langt kreativiteten tar dem.

Publisert: 28.apr.2017 12:00
Oppdatert: 23.okt.2017 11:18

Det nye valgfaget programmering har vekket stor interesse blant elevene på Kirkenes ungdomsskole. Elevene følger nøye med når SVA er innom.

På lerretet foran dem vises det en video som forklarer hvordan ny teknologi kan hjelpe eldre personer.

Dette er bare ett av flere eksempler som viser hvordan programmering har blitt en viktig del av hverdagen.

Etter at videoen er ferdig, presenterer læreren Lars Rikard Stavrum en oppgave der elevene kan velge mellom å bruke programmeringsspråkene Code Combat, Python og Scratch. Disse språkene gjør det mulig å instruere datamaskinen til å gjøre det en selv vil.

- Men det handler ikke om hvem som har de mest kompliserte programmene. Det er ofte de lateste koderne som er de beste, forklarer Stavrum.

King Kong-spill

Niendeklassingen Sigve Winnberg Heitmann er oppslukt av arbeidet med et blackjack-spill. Han er glad for å ha fått muligheten til å holde på med et så kreativt fag.

- Dette er veldig morsomt. Det er bra at vi har et sånt fag på skolen, som man kan bruke til masse forskjellig. De andre valgfagene interesserer meg ikke noe særlig. Her får vi lov til å velge hva vi skal gjøre, sier han.

Til nå har Heitmanns største prosjekt vært et King Kong-spill, en gorilla på en skyskraper som dukker unna fly som kommer flyvende.

- Vi kan lage hva vi vil. Vi følger bruksanvisninger. Før jul kunne vi dra og slippe brikker med koder. Etter jul har vi gått over til å skrive koden selv, forklarer Heitmann.

Labyrint

Oda Katrine Aune Andersen jobber ivrig. Hennes prosjekt er et labyrint-spill laget i programmeringsspråket Scratch.

Spillet består av figurer som beveger seg rundt i en labyrint og spiser hverandre. I tillegg har hun lagt på effekter som musikk.

- Det et slags klisje-labyrintspill, forklarer hun.

Også hun har gått over fra å flytte brikker til å skrive koden selv. Det gjør hun ved hjelp av programmeringsspråket Python, et språk som man kan bruke til å lage mange ulike typer programmer. 

- Det har tilgang til mye på datamaskinen. Vi er heldige som har fått tilgang til å bruke Python, sier Andersen.

Ingen fasit

Andersen er glad for det nye faget. 

- Jeg synes det er bra for dem som ikke liker kunst og håndverk eller gym. Men det kunne vært flere lærere til å hjelpe oss. Det er bare en lærer her som kan dette, sier hun.

Tove-Lise Kristiansen Laude, som sitter ved siden av henne, synes faget skiller seg ut fra mange av de andre fagene på skolen.

- Dette er mer åpent. Mer fritt. Det finnes ikke fasit. Det er alltid flere svar. Kreativt, sier hun.

Lottotrekning

Et av klassens prosjekter i løpet av året har vært å simulere en lottotrekning. Spillet gjentar en trekning uendelig mange ganger helt til man vinner.

Mens noen måtte bruke mange millioner forsøk, kunne de heldigste stikke av med premien etter et par hundre tusen forsøk.

- Da får man se på hvor vanskelig det egentlig er å vinne i lotto. Det kan være interessant for matematiske åpenbaringer, og for å eksperimentere litt, sier læreren Lars Rikard Stavrum.

God respons

Faget er en forsøksordning fra Utdanningsdirektoratet som begynte i 2016. På landsbasis er 154 skoler med på ordningen, fordelt på 55 kommuner.

I Sør-Varanger valgte Kirkenes og Bjørnevatn skole å søke seg inn. Til nå har interessen vært svært stor. Bare på niende trinn meldte 30 av 70 elever seg på faget.

Fordelingen mellom gutter og jenter er 50-50, noe som er en uvanlig høy andel jenter. 

- Mitt inntrykk er at de synes det er artig. Det er et uttrykk for skaperglede. Men det er noe annet enn kunst og håndverk og sløyd. Det er et digitalt produkt, sier Stavrum.

- Det er artig, men det er selvfølgelig vanskelig også, legger han til.

UNDERSAK

Rektor Michael Berstad tror at grunnleggende opplæring i programmering kan motivere unge til å utvikle kunnskapene videre.

- IKT er et område som kanskje har blitt neglisjert i norsk læreplan. Dette kommer til å bli en viktig kompetanse i framtiden. Folk er flinke til å bruke IKT. De kan bruke spill og apper, men har ikke grunnleggende forståelse for programmering. Dette er en god kompetanse å ha med seg videre i livet, sier Berstad.

- Det finnes eksempler på at ungdommer har videreutviklet kunnskapene sine og begynt å jobbe med data som 18-åringer, fortsetter han.

Mens noen land, for eksempel England, lærer koding som en obligatorisk del av grunnskolen, er faget kun en forsøksordning i Norge.

Erfaringene fra undervisningen skal bidra til en nasjonal evaluering og erfaringsutveksling. En av visjonene er at faget kanskje kan bli en obligatorisk del av læreplanen.

Det har til nå blitt gjennomført få tiltak for å øke interessen for koding. Kodedagen «Lær Kidsa koding», som er et annet prosjekt, utgjør kun 1 1/2 time en gang i året.

- Mitt ønske er at alle skal få erfaring av dette, sier Berstad.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no