15. okt
DIALOG MED PUBLIKUM: Harald G. Sunde (t.h) ledet en dialog mellom Steinar Pedersen, forfatter Marion Annie Palmer ( i midten) og filmskaper Siri Hermansen som avslutning. Også publikum fikk komme med spørsmål. (Alle foto: Jørn Fossmo).
 
Likeverd og respekt for samene
Det var temaet på det samiske kulturarrangementet lørdag ettermiddag på biblioteket, 100 år etter det første samiske landsmøtet i Trondheim.

Publisert: 06.feb.2017 17:00
Oppdatert: 23.okt.2017 11:14

Billedkunstner og filmskaper Siri Hermansen presenterte to kortfilmer som anskueliggjorde denne manglene på respekt for de samiske rettigheter. Den første filmen, «Terra nullius» tok utgangspunkt i konflikten mellom gruveselskapet LKAB og den samiske minioritet i Kiruna. Hermansen la ikke skjul på at hun fokuserte på det samiske ståstedet i konflikten og viste hvordan den svenske stat bryter grunnloven og urfolkskonvensjonene.

Kolonisering

De samiske næringsrettighetene som reindrift tilsidesettes som en følge av byen flyttes cirka tre kilometer på grunn av gruvedriften. Hvorfor er ikke denne saken og den statlige overkjøringen av samiske rettigheter diskutert i den offentlige media, spør hun.

- Dette er kolonisering i den reneste form. Den svenske stat gir gratis bort databaser og millioner av kroner til gruveindustrien. Den samiske bruksretten sees helt bort fra, som om samene ikke fantes, et slags ingenmannsland, sa hun og pekte på klare likhetstrekk til den europeiske koloniseringen av Afrika på slutten av 1800-tallet.

Kultur og næring

I filmen «Unnskyld meg» trakk hun fram hvordan kong Haralds unnskyldning til samene på sametinget i 1997 har fått liten konsekvens. Kongen slo fast at Norge er dannet på to territorium og to folk, nordmenn og samer. Denne erkjennelsen av likeverdig er likevel ikke blitt fulgt opp av norske myndigheter så lenge samenes historiske utnyttelse de materielle og økonomiske ressursene ikke blir respektert og hensyntatt.

- Sjøsamene har drevet med fiske i mange hundre år. Men fiskekvotene blir delt ut til andre, og sjøsamenes rett til å drive sin urgamle næring, blir overkjørt, sa hun.

Det materielle og økonomiske grunnlaget for samene, er ifølge Hermansen, en viktig forutsetning for å kunne opprettholde og verne omkring den samiske kulturen.

Samisk fiskekultur

Forfatter Marion Anna Palmer som i 17 år har samarbeidet med den kjente samiske artisten Mari Boine og leste tekster fra sin oppvekst i Hammefest og Kvalsund i den perioden fornorskningen rådet og samisk kultur og språk ble undertrykt .

- Fra bestemora mi lærte vi mange ord og uttrykk om sjø, fjære og fiske. Hvert ord ble skrevet på en liten lapp og samlet i en pose. Det ble etter hvert en full plastpose. Noen år seinere leste jeg i avisa om at fordi det ikke fantes samiske ord om sjøfiske, hadde ikke samene særegne rettigheter til fiske i sitt område. Da skjønte jeg ingenting, sa hun.

Lappekodisillen

Steinar Pedersen innledet sitt foredrag med å slå fast at for samene er det enda et stykke å gå før likeverd og respekt er oppnådd i Norge. Den pensjonerte historikeren dro linjene tilbake til norrøn tid der forholdet mellom nordmenn og samer opplevdes likeverdig på en slik måte at etterkommende av de norsk vikingekongene kunne ha skrevet seg i det samiske manntallet. Harald Hårfagre som ifølge historiebøkene samlet Norge til et rike, var gift og fikk mange barn med ei samisk jente. Også flere av andre vikingekonger hadde samiske ektefeller.

Den historiske basisen for Harald Hårfagres samling av Norge, er dårlig, slik den tidligere lektoren ved samiske høgskolen i Kautokeino ser det. Norge ble først et rike i 1826 da Sør-Varanger ble tegnet inn på det norske siden av grensene.

Som tillegg til kart -og grenseoppgangen i 1751 i Norden kom det et dokument som fikk navnet Lappekodisillen. Dette tillegget til grensetraktaten av 1751 mellom Danmark-Norge og Sverige har gjennom tidene vært tolket som en viktig juridisk aksept av samiske rettigheter ettersom den anerkjente samene som en egen folkegruppe.

- Lappekodisillen kunne ha sikret en fremtid for en samisk nasjon, poengterte Pedersen.

Rammet av herrefolksideologi

Men grunnloven i 1814 og nasjonbyggingen noen tiår etter ble en ulykke for samene.

- Etter 1814 kom samene i en annen stilling. Nå startet prosessen med å bygge opp en etnisk norsk stat. I dette nasjonbyggingsprosjektet falt samene utenfor. Samene ble sett på som et tilfeldig omflakkende og lavtstående folkeslag. De eide, ifølge myndighetene, ingen grunn og var derfor heller ikke endel av folket. Fra midten på 1800-tallet ser en hvordan nasjonbyggerne i Norge definerte samene som et underlegent og lavtstående folkeslag og hadde et nedlatende syn på samisk språk og kroppsbygning. Herrefolksmentaliteten, som en seinere i historien finner igjen hos nazistene, blir den rådende ideologien i Norge. Samene fikk ingen plass i norsk historie, mens germanerne ble trukket fram som det mest begavede folkeslaget. Rasehygien stod sterkt i den norske åndseliten. Også mellomkrigstida ble en fimbulvinter for det samiske, slo han fast.

- Trenger en sannhetskommisjon

Først mange tiår etter andre verdenskrigen endrer synet på samene seg. Den norsk stat satt etterhvert ned utvalg med manadat for å utrede de samiske kulturelle, politiske rettigheter, og de samiske rettighetene knyttet til land, vann og ressurser, blant annet i Finnmark.

Nå håper han at partiet SV får gjennomslag for sitt forslag om å sette ned en Sannhetskommisjon som skal utredede de negative virkningene av fornorskningspolitikken i de samiske områdene.

- Men det er viktig at denne kommisjonen også ser på bakgrunnen for og ideologien bak fornorskningspolitikken. Den samiske befolkningen oppnår ikke full likeverd før den samiske historien blir en fullverdig del av den norske historien, understreker han.

Også lærebøkene må skrives om slik at de nye generasjonene får kunnskaper og informasjon om denne historien.

Godt kulturarrangement

Mellom de tre ulike presentasjonene ble de omlag 40 frammøtte underholdt med flere joiker framført av John Henrik Mienna akkompagnert av Jack E Johnsen på synthesizer og piano. ?ÁVVA er et musikalsk prosjekt med der joik og elektronisk musikk er satt sammen. De fremførte fire joiker, blant annet en nydelig selvkomponert joik, dernest den kjente samiske kunstneren Nils-Aslak Valkeapääs joik og joiken til Miennas onkel.

Nina Gudrun Nilsen og Frank Emil Trasti i arrangementkomiteen var svært fornøyd med denne forestillingen.

- Vi tok en liten råsjanse da vi valgte å koble disse to kvinnelige kunstnerne sammen med historikeren Steinar Pedersen. De kjente hverandre nesten ikke fra før av. Men det ble en innertier av en forestilling, sier Nilsen som sammen med Trasti fikk mye skryt for dette arrangementet både av publikum og foredragsholderne.

- Nå er vi glade for det er avsatt driftsmidler på kulturskolen i Sør-Varanger rettet mot samisk språk og joik, forteller Trasti.

- Det er viktig å institusjonalisere vernet omkring det samiske.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no