18. okt
Er Dagmar Pleym årets mest uheldige?
 
Maks uflaks for Dagmar (79)
Sydenturen skulle være rekonvalesens etter to hoftebrudd. Istedet ble ferien ødelagt av to skulderbrudd, knekt håndledd, bihulebetennelse og lungebetennelse som dessert.

Publisert: 15.mar.2013 15:35
Oppdatert: 23.okt.2017 10:35

For ett år siden satt hun på spark med samboer Kalle Mathisen ned Bekkedalen i Bjørnevatn. Ferden endte med at hun ramla av sparken og fikk to hoftebrudd og flere ribbensbrudd å slite med.
Den spreke 79-åringen har vært endel plaga med hoftene etter bruddet, og i januar dro hun med Kalle til Puerto Rico på det som skulle være en fin miks av sydenferie og rekonvalesens.
Istedet ble turen til atlanterhavsøya et sant mareritt.

Rett i bakken

Det var på ettermiddagen den 23. januar at uhellet var ute for Dagmar.
– Dette skjedde typisk nok på feriens 13. dag etter at vi hadde vært på stranda og deretter handlet litt på et handelssenter. Vi bodde like ved senteret, og på vei hjem spiste vi middag på en kafé, forteller hun.
I gata der de bodde ble Dagmar sittende å vente på andre sida av inngangspartiet mens Kalle skulle låse opp porten.
– Plutselig skjønte jeg ingenting der jeg med ett lå på bakken med store smerter. Jeg tror at jeg snublet i den grove asfalten med markerte stein som stakk opp.
Umiddelbart etter at Dagmar gikk i bakken samlet det seg mye folk rundt henne og bjørnevatndama ble raskt kjørt på sykehuset.
På sykehuset i San Augustin ble hun mottatt av en lege som snakka svensk, og så bar det rett i røntgen.
– Jeg så rimelig herja ut etter å ha ramlet rett i bakken, og legen spurte spøkefullt om jeg kom fra krigen, ler Dagmar forsiktig.
Hun skryter av behandlinga hun fikk på sykehuset, og tror ikke hun ville fått noen bedre behandling hjemme.

Grusomt

Tre dager ble Dagmar Pleym værende på sykehuset i San Augstin, og de tre dagene syntes hun var grusomt fæl.
– Jeg var selvsagt fullstendig vanhjulpen med store smerter, skuldra i fatle og gips lang oppover høyrearmen. I tillegg til at jeg trengte hjelp til absolutt alt, var det forferdelig å ikke kunne nå ringeklokka på nattbordet og ikke kunne holde telefonen i noen hand da skuldra på venstresida var ond og i fatle mens høyrearmen var gipsa.
Da tre dager var gått, ville Dagmar ut, og fikk lov til det, selv om legene ville ha henne lenger på sykehus og helst sende henne hjem til Norge.
– Tanken på en lang flytur med trange toaletter for en pleietrengende voksen dame bød meg i mot. Samtidig blir alt lettere i syden når man ikke trenger å ta på seg så mye klær når man trenger hjelp både til å kle seg og stelle seg. Derfor ble det til at jeg dro tilbake til leiligheta der Kalle (86) ventet som min private pleier.

Kalle innlagt

– Jeg må nok få lov å skryte av Kalle for jobben han gjorde som pleier, sier Dagmar takknemlig og karakteriserer hjelpen fra ham som uvurderlig.
Men intet tre vokser inn i himmelen, og etter ei stund ble også Kalle syk. En blødning førte til tre dager på sykehus før de anså ham som frisk nok til å dra tilbake til Dagmar.

Familie

Til alt hell hadde Dagmar ringt dattera Ann Bente, og hun kom ned sammen med søstera til mora, Annbjørg Christensen fra Mehamn, slik at mora kunne være i leiligheta mens Kalle lå på sykehus.
Ann Bente dro etterhvert hjem, men etter åtte dager var hun tilbake igjen med alle sine søsken, Dagmars barnebarn og oldebarn.
– Vi var blitt enige i forveien om at vi skulle overraske mamma på Puerto Rico. Hun fyller åtti til sommeren og turen nedover tok vi i forbindelse med den, forteller hun.
– Selv om jeg hadde det fælt ble det en gledelig opptur når jeg fikk alle mine rundt meg. Da de kom skjønte jeg ikke bæret, og måtte summe meg for å virkelig skjønne at dette var sant. Tida gikk fortere når jeg hadde flere å snakke med og spise middag sammen med, sier Dagmar takknemlig.
– I all beskjedenhet må både Ann Bente, søstera mi og alle de andre mine kjære få en kjempetakk for fantastisk hjelp og støtte.

Lungebetennelse

En måned etter at hun gikk i bakken og fikk flere brudd, var det på han igjen for uhellforfulgte Dagmar.
– Tror du ikke jeg fikk lungebetennelse og bihulebetennelse samtidig. Dette bidro ikke spesielt positivt til velværet, men med god medisinering gikk dette rimelig fort over.
Sist søndag kom Dagmar og Kalle hjem, og nå tar de det med ro i huset i Nybrottsvegen.
– Jeg liker dårlig å ikke kunne gjøre noe, så jeg ser fram til å kunne bruke armene mine, og skal snart begynne i fysioterapi, forteller hun.
Foreløpig avventer hun en ny sydentur, men håper å kunne reise til Puerto Rico neste vinter.
– Det er så godt og lettvint i Syden om vinteren, så jeg håper vi får det til, slutter hun.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no