18. okt
FÆRRE MUS OG RYPER: Lite mus fører til at kråkene spiser rypeegg i stedet, forteller Paul Eric Aspholm ved NIBIO Svanhovd.
 
Museåret har kollapset
Etter to år med museår, holder musebestanden mer eller mindre på å falle sammen. Det kan bety færre ryper, ifølge forsker Paul Eric Aspholm ved NIBIO Svanhovd.

Publisert: 30.jul.2016 21:00
Oppdatert: 23.okt.2017 11:06

Aspholm og kollegaene ved Norsk Institutt for Bioøkonomi på Svanhovd legger hvert år ut feller for å overvåke smågnagerbestanden. Det har de gjort i en årrekke; det er et prosjekt Steinar Wikan satte i gang før Svanhovds tid, for flere tiår siden, forteller Aspholm.

Hver sommer og hver høst blir det lagt ut 100 feller i to døgn på rad. Begge døgnene kontrolleres det hvor mange mus som har gått i fella.

– Sommerens fangst i det første døgnet var 34 gråsidemus, med et par fjellmarkmus blant disse, og en spissmus. I det andre døgnet ble det fanget 15 smågnagere, og det var gråsidemus og et par fjellmarkmus blant dem.

Ingen rødmus dukket opp i fellene. De pleier å være vanlige når det er museår, sier han.

– Det er et tydelig tegn på at museåret har kollapset. Vi fant en del gamle dyr; noen var kanskje fra i fjor, men de fleste var fra tidlig i vår. Bare noen få nye rekrutter - unge dyr, dukket opp. Musebestanden holder mer eller mindre på å falle sammen.

Gransker genetikken

I fjor ble det fanget over 90 mus i 100 feller per døgn, både sommer og høst. Dette var et stort museår, akkurat som året før, forteller Aspholm.

– Det skal jo svinge, slik at det er museår hvert fjerde eller femte år. Så dette er helt i tråd med slik det pleier å være. Men vi har hatt noen år med uregelmessige svingninger, og beregningene stemmer ikke her oppe. Det har de egentlig aldri gjort, det har alltid vært litt annerledes her i Finnmark.

Hva som er årsaken til dét, er en spennende sak å følge med på, forteller Aspholm.

– Vi har samlet inn genetiske prøver i en årrekke. Nå har vi prøver fra mus som har levd i lavåret, mus fra de to toppårene vi har hatt, og nå mus fra den nedadgående bestanden. Vi undersøker hvordan det genetiske uttrykket ser ut nå i musebestanden, og vi skal prøve å få midler til å gjøre genetiske analyser for å se sammenhenger i vårt område.

Nå blir det interessant å se hvor mye bestanden faller mot høsten, sier Aspholm.

– Vi har opplevd å få bare en eller to mus på 100 feller, og da er det lav bestand. Èn gang fikk vi ikke noen mus på et felledøgn.

Kråkene spiser rypeegg

Aspholm bruker en standard metode for å fange smågnagerne, med potetbiter og den tradisjonelle musefella.

– Dette er altså ikke noe avansert forskningsverktøy; det er god, gammel metode. Vi jobber altså med potet, mens vår russiske kollega Gennady Kataev bruker brød dynket i matolje.

Prosjektet er finansiert av Miljødepartementet, og er en del av Barentssamarbeidet. Bestanden på norsk og russisk side undersøkes for å kartlegge hvordan smågnagerbestanden flukturerer.

Dette er en viktig indikator på hvordan det står til med resten av økosystemet, forklarer Aspholm. For når musebestanden faller sammen, betyr det at fuglene ikke får like mye mat - og da blir det mindre fugler året etter.

– De lar være å legge egg, og forsøker å finne andre jaktmarker. Men kråker er det fremdeles relativt mye av i Sør-Varanger i år, forteller han.

Det kan hende det må gjøres noen forvaltningsgrep for å balansere kråkebestanden i forhold til antall ryper. Om det er lite mus, spiser kråkene blant annet rypeegg, sier Aspholm.

– Kråkebestanden kommer til å holde seg gjennom vinteren. Men de blir veldig sultne til neste år, for å si det sånn! Nå kan de spise bær, men til neste år vil rypereirene være ettertraktet.

Etter noen år med museår, blir det også flere rever:

– De vil også støvsuge bakken for ryper.

Gir kunnskap om forurensing

Fellene som blir lagt ut, forteller ikke bare noe om smågnagerbestanden. Fellene settes ut på nøyaktig samme sted hvert år. Da kan mikrohabitatet på hver felleplass sammenlignes med de andre mikrohabitatene. De kan for eksempel være tørre eller våte, og ha forskjellig type vegetasjon, forteller Aspholm.

– Det gir oss forskjellig informasjon om hvordan smågnagerne lever, og i tillegg kunnskap om hvordan forurensingen påvirker næringen - på hvilke måter tungmetallene går inn i økosystemet.

Aspholm og kollegaene holder også på med å samle inn nyrer og lever fra smågnagerne de fanger, noe som også vil si noe om forurensingen. De har nå en haug med prøver - så resultatene kommer først litt senere, forteller han.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no