7. des
 
Muslinger bryter ned PCB
Bakterieforskning kan hjelpe både mennesker og natur mot forurensning.

Publisert: 24.jul.2015 17:30
Oppdatert: 23.okt.2017 10:53

I to måneder har Paul Eric Aspholm og de to sicilianske forskerne Marco Graziano og Simona Caputo jobbet med å samle inn prøver fra elver i Sør-Varanger.

Spesielt

Det er snakk om bakterier som lever på og også inne i muslingene. Noen av bakterietypene viser seg å kunne bryte ned ulike organiske giftige stoffer som PCB og oljer, mens andre bakterietyper kan uskadeliggjøre tungmetaller. Førstnevnte er noe spesielt i og med at PCB er et menneskeskapt og relativt nytt stoff, som først ble fremstilt på 1920 tallet.

– Bakteriene er jo mye eldre enn dette. Et av de store spørsmålene vi blir stilt ovenfor da, blir hvordan disse bakteriene har klart å tilpasse seg dette. Altså hvilket PCB-liknende stoff denne bakteriene har bearbeidet i tidligere tider, forklarer Aspholm.

Det betyr at det er genetisk betinget at bakteriene kan gjennomføre slike oppgaver med å bryte ned slike komponenter. Disse genetiske egenskapene er noe NIBIO på Svanhovd og partnerinstitusjonene vil søke om å forske videre på.

Prøvene viser også at elvemuslingene har bakterier som utskiller stoffer som reduserer giftvirkningen av tungmetaller. Muslingene er blant annet hentet fra Karpelva. Som på tross av høy forurensing av tungmetaller har en det Aspholm betegner som en «ganske god» muslingbestand. Det er også derfor det er spesielt interessant å hente prøver derfra for å skjønne hvordan elvemuslingene der klarer seg.

Bakteriehvelv

Graziano og Caputo er studenter og forsker ved Universitetet i Messina på Sicilia. Prøvene fra Pasvik skal nå tas med til Italia for å dyrkes rene.

– Nå er det en miks av mange typer bakterier, men når de er rene, skal vi teste hvordan de ulike typene av bakteriene funker på forskjellige tungmetaller, samt olje, forteller Graziano.

Disse bakteriene skal etterpå lagres i det internasjonale bakteriehvelvet i Italia.

– Anlegget er ikke ulikt frøhvelvet som ligger på Svalbard, forklarer Aspholm.

(Saken fortsetter under bildet):

Arbeidet

I tillegg til prøvene fra noen få muslinger fra hver av de tre elevene, har de også tatt prøver fra vannet i elvene og elvebunnen, både av bakterier, organiske giftstoffer og tungmetaller.

– Vi har også samlet prøver av bakteriesamfunnet i muslingene med å samle avføringsslimet (pseudofaeces). Elvemuslingene plasseres i rent vann i en plastflaske i 30 minutter på elvebredden, og på den tiden så skyller muslingen ut slim med bakterier fra kroppshulen sin. Etterpå settes muslingen tilbake i elva der de kom fra. Slik kan vi hente prøver fra muslingene uten å skade dem, forklarer Aspholm.

I alt er det tatt prøver i tre runder gjennom våren, tidlig- og sen sommer.

– Da kan vi ser hvordan symbiosen utvikler seg, altså hvordan samspillet mellom muslinger og deres bakterier fungerer over sommersesongen når det er mest vekst i muslingene, fortsetter han.

Det tar tre uker å gjennomføre testdyrkningen fra hver prøvetaking, og det testes både for kaldtlevende og varmeglade bakterier.

Finansiering

Det er mye arbeid som skal utføres videre både i Norge og Italia, sammen med en rekke partnere. Dette forprosjektet er finansiert av Framsenteret i Tromsø, og Nibio har med seg Akvaplan Niva as og Universitetet i Tromsø, Universitetet i Messina, Universitetet i Pisa og havforskningsinstituttet i Messina som partnere.

I november skal de samle resultatene og partnerne skal forsøke å søke etter finansiering til videre arbeid med å finne de genetiske nøklene til stoffene bakteriene bruker for å bryte ned de organiske giftene og uskadeliggjøre tungmetallene.

Utveksling

De to studentene er med i utvekslingsprogrammet Erasmus Exchange og tilbragte en uke ved Senter for Bioinformatikk ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø i begynnelsen av oppholdet. Utvekslingen har tidligere kun vært mulig mellom studiesteder, men nå er det også mulig for studentene å jobbe, og lære på forskjellige bedrifter.

– Jeg har satt stor pris på å jobbe her sammen med Paul, forteller Graziano, som sammen med Caputo nå reiser tilbake til Sicilia.

– Jeg håper å kunne komme tilbake hit, avslutter han.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no