12. des
KAISER: Kari Beate Engseth sender Kaiser av gårde på søk.
 
Når sekundene teller
Frost, Kaiser, Lima og Rago er fire hunder som ser ganske så vanlige ut. Det er de ikke. De er redningshunder. Og de sendes ut når sekundene teller.

Publisert: 24.jun.2015 10:46
Oppdatert: 23.okt.2017 10:52

Nylig kom Morten Kvammen og hans hund Gere hjem fra Nepal. Gere er redningshund godkjent for søk i ruiner og fant en skadet kvinne etter jordskjelvkatastrofen i landet. I Norske redningshunder (NRH) i Øst-Finnmark lag er det nærmere 30 ekvipasjer. De er alle oppsatt på og trent opp til en ting; å redde personer og redde liv.

Trening

Å trene opp en redningshund krever tid. Mye tid. Og penger. Mange penger.

– Det ligger hundrevis av treningstimer bak en ferdig utdannet redningshund, sier Tone Bjerknes, leder i lokallaget.

– Det er blitt presentert tall som viser at det koster rundt 180 000 kroner fra du starter og til de er godkjente. Det er gamle tall, så det er nok enda litt mer nå. Men det er klart alt utstyret, reisene, klærne, spader på vinteren, bekledning, sekker, GPS, kart og så videre koster. Utstyret koster og så går det masse tid. Vi er våre familier stor takk skyldige. Uten dem hadde ikke dette gått, sier Lene Nilsen Holte.

– Og så må du ha en genuin interesse for hund, sier Kari Beate Engseth.

– Det er begrenset hvor mye trening en hundefører kan gjøre alene. Under mye av innlæringen er vi avhengig av å være to eller flere personer, sier Hilde Stenbakk.

– Det er ikke til å legge skjul på at det antagelig er noen som bakker ut av dette på grunn av de høye utgiftene. Og det hender at hundeførere finner ut at det er vel tøft å reise ut på aksjoner og eventuelt gjøre ulike funn. Vi har en god kameratstøtteordning og debriefing etter å ha vært på søkeoppdrag, sier Tone.

– Det ligger en moralsk forpliktelse i det vi gjør. Det er dette vi har jobbet med i årevis. Det stiller høye krav både til oss og hundene, sier Lene.

Godkjent

For å bli hundefører, det vil si at man har godkjent redningshund, må både hund og eier gjennomføre en utdanning som blant annet består av førstehjelpskurs, kurs i kart og kompass, fysisk test og ulike søksprøver.
Tone og blandingshunden Rago, Lene og den hvite gjeterhunden Frost, Kari Beate og golden retrieveren Kaiser og Hilde og den belgiske gjeterhunden Lima trener så ofte de har mulighet. De møtes i skogen eller andre aktuelle områder og lager oppgaver for hverandre. Også utover de to faste treningene i uka, hver på rundt fire timer. I tillegg deltar ekvipasjene på ulike samlinger, kurs og hovedkurs for å gjennomføre trening og avlegge nødvendige prøver. I Finnmark er det NRH-instruktører i Vadsø og Alta.

– Vi reiser landet rundt med hundene våre. Norske redningshunder er en frivillig humanitær organisasjon og dette er en nitidig læreprosess. Du må trene målrettet, sier Lene.

– Trening frem mot godkjenning for en redningshund tar vanligvis fra to til fire år. Og så må ekvipasjene opp til re-godkjenning annethvert år, fra hunden er ni år må den re-godkjennes hvert år.

Sommer og vinter

Treningen av redningshundene er delt opp i sommer- og vintertreningen. På sommeren er det ettersøk, mens det på vinteren er lavinetrening. Gere, som var i Nepal, har tatt ruinsøk som tilleggsutdanning, som foreløpig eneste hund i Øst-Finnmark. Totalt er det sju godkjente redningshunder i Øst-Finnmark.

– Ikke alle disse har alle grenene, sier Lene.

Når en eller flere personer er savnet i skogen eller et ras er gått, så blir medlemmene i Norske redningshunder kontaktet av politiet.

Totalt har det vært tre utkallinger i Øst-Finnmark til nå i år. Den siste større leteaksjonen som har vært i Sør-Varanger var søket etter Kajsa Beddari i Pasvik i fjor.

– Oftest blir en person fra NRH oppnevnt til operativ leder (OL) under en aksjon. Denne samarbeider med politiet under aksjonen, og den enkelte hundefører forholder seg hovedsakelig til OL NRH, sier Tone.

Omtrent alle hunderaser passer til å være redningshunder.

– De begrensningene som er er av fysisk art. De små blir fort stoppet når vegetasjonen er for tett, sier Kari Beate.

– Det viktigste er at hundene er friske, blide, i god form, sosiale og liker å arbeide, sier Tone.

– Akkurat som oss mennesker, så er hundene også forskjellige. Ingen hund er lik. Og så er det også slik at vi jobber som et team.

Hvert menneske sin hund, sier Lene.

Søk

Å se på ekvipasjene trene er et imponerende syn. Samspillet mellom eier og hund. Måten hundene søker på, systematisk og grundig. Ingenting er opp til tilfeldighetene. Til det er jobben for viktig.

– Rundèr, sier eieren, før hundene sendes ut i terrenget for å søke opp «den savnede». Og hundene vet med en gang hva som gjelder. Å finne en person som er savnet. Er det kort fra vei og lett å finne spor, er jobben lett. Hundene har forskjellige måter å melde fra om funn, enten de bjeffer eller kommer tilbake til eieren med et såkalt bringkobbel i munnen.
Er det litt mer uklart hvor den savnede er og området ulendt og uoversiktlig, kan søk ta tid. Men redningshunden vet råd. Sammen med eieren går han systematisk til verks, der han gjennomsøker sone for sone. Helt til det blir funn.

– Et funn hjelper på motivasjonen for hundene. Blir det ikke funn på en stund, hender det at vi må spille et funn, for å holde motivasjonen oppe, sier Kari Beate.

Og hele tiden er det godbit å få når de firbeinte har gjort en god søkejobb.

Vet hundene hvor de har søkt?

– Det kommer an på hvor erfarne de er, men stort sett vet de det. Sammen med oss går de igjennom terrenget sone for sone, sier Kari Beate.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no