10. des
GRØNT FLAGG For elevene og barnehageungene på Skogfoss oppvekstsenter er det en selvfølge å tenke miljøvennlig å ha grønne verdier inn i hverdagen.
 
Natur på timeplanen
Skogfoss skole har siden slutten på 1990-tallet hatt miljø på en stor del av timeplanen. I år handler det om hvordan man kan nyttiggjøre seg det man finner ute i naturen.

Publisert: 02.okt.2013 09:19
Oppdatert: 23.okt.2017 11:20

Mer enn 40 000 skoler i 52 land i Europa, Afrika, Oceania og Amerika deltar i Grønt flagg-ordningen internasjonalt. I Norge deltar mer enn 900 skoler og barnehager fordelt på 17 fylker og 90 kommuner. Skogfoss skole i Pasvikdalen har vært med i en årrekke.

- For oss er det en selvfølge å delta i Grønt flagg-programmet fra år til år. Det er så innarbeidet i læreplanen vår at det går nærmest av seg selv, sier rektor Karine Emanuelsen.

Miljøsertifisering

Grønt flagg er en miljøsertifiseringsordning som henvender seg til barnehager, grunnskoler og videregående skoler.

- Satsingen på Grønt flagg kan være en effektiv drivkraft i miljøundervisningen og en flott måte å markere seg som en miljøskole. Kunnskaper gir mulighet til å ta miljøansvar både hjemme, i nærmiljøet og i samfunnet forøvrig, sier daglig leder i Grønt flagg og Fee Norge, Jan Brataas.

Og miljøansvar er det i massevis for skolebarn og barnehageunger på Skogfoss oppvekstsenter. I 15 år har skolen hatt sitt grønne flagg vaiende på skoleplassen. Og tar man en titt på de miljøprosjektene som skogfossungene har vært igjennom i løpet av disse årene, så er det ikke småtterier av miljøengasjement. Skolen har sett på papirforbruk, vannkvalitet- og vannforbruk, farlige stoffer, vannfugler, bjørn og produksjon av dokumentar om bjørn, reindrift og reinsamling, utslipp og luftforuresning og hatt settefiskanlegget og kraftstasjonen under lupen.

- I fjor kartla vi bekken som går forbi Skogoss. Vi lette etter biotoper og rødlistearter. Dette er et tverrfaglig opplegg som favner alle lærere og elevene. Vi bruker jo ikke alle skoletimene i uka på dette miljøopplegget, men har man om dobbelkonsonanter i norsken, så finner man en blomst ute i naturen, som nettopp har dobbel konsonant, sier Emanuelsen.

Miljøhandlingsplan

I år går prosjektet mer i retning av et barmarksrelatert miljøopplegg. Temaet er hvordan vi skal nyttiggjøre oss av det man finner i naturen. Prosjektet går ut på å finne måter ville vekster i nærområdene kan nyttiggjøres og på hvilken måte det kan være miljøvennlig å nyttiggjøre seg av planter og vekster i nærområdet. Elevene skal finne ut om noen av disse kan erstatte kunstig framstilte produkter. Skogfoss oppvekstsenter vil i løpet av året ta for seg 16 av de mest vanlige vekstene i nærområdet, men også bringe inn andre planter underveis i prosjektet. I oppvekstsenterets miljøhandlingsplan for 2013/2014 heter det at dersom neste års klimatiske forhold skulle tilsi det, bes det om at prosjektet kan vare til oktober 2014. Det kan være planter som ikke vil stå i blomst, eventuelt kan nyttiggjøres, før over sommeren.

Skole- og barnehageungene i alderen 1 til 13 år vil ta i bruk en ressursperm med beskrivelser av plantene, ulike flora og intervjue eldre folk i lokalmiljøet. De vil besøke næringsutøvere som bruker disse plantene i sin produksjon, besøke biologer ved Bioforsk Svanhovd og andre ressurspersoner i nærmiljøet.

Sanking og samling vil foregå i barmarkssesongen, i høst og til våren. Bearbeiding av plantene, vekstene og bærene, vil foregå gjennom hele året. Plantene kan tørkes fryses eller på annen måte ivaretas utover vinteren.

- Noe vil vi kunne gjøre felles for alle på oppvekstsenteret, mens andre ting vil det være naturlig at vi holder på med i hver vår avdeling, sier Emanuelsen.

Etter skolestart

Prosjektarbeidet startet så snart skoleåret startet i august.

- Det handlet selvfølgelig mye om bær. Vi bakte blåbærmuffins, tyttebærkake- og brød og krøkebærsaft. Vi plukket blokkebær, kråkebær og tyttebær og blandet dem til syltetøy. Det var kjempegodt, sier rektoren.

Skoleelevene ordnet også en kokegrop og laget et hull i bakken, fylte det med stein og torv, tente på, tok ut steinene og hadde kjøtt i folie nedi.

- Det ble reinstek krydret med einebær, noe som var kjempegodt.

Elevene har også startet produksjonen av herbarier og duftposer, som de fyller med Finnmarkspors.

- Vi skal knytte til oss lokale folk som gjør nytte av naturen og lager krydder, kremer, hud- og hårprodukter. Det er utrolig spennende å være med på dette. Elevene elsker det og har stort utbytte av det å produsere noe av det vi vanligvis må på butikken for å kjøpe. Fritt for tilsetningsstoffer, selvfølgelig.

Kunst og håndverk

Skogfosselevene bruker også miljøprosjektet sitt i faget Kunst og håndverk.

- Vi har plukket masse rognebær og hatt dem på ståltråd, slik at de blir som smykker, sier sjuendeklassing Håvard Kalliainen.

Men mest av alt liker pasvikdølene å spise den bæra de finner ute i naturen.

- Tyttebærkaka, blåbærmuffinsen og krøkebærsafta var kjempegod, sier Runa Annie Danielsen Beddari i sjette.

- Og det er ikke så mye igjen, føyer Marit Johanne Arnesen i samme klasse til.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no