24. aug
 
NILU-forsker mener utslippene også fra varmekraftverket bør undersøkes
Vanskelig å få informasjon fra russisk side.

Publisert: 02.jun.2016 11:00
Oppdatert: 23.okt.2017 11:05

Svovelutslippene flyttes fra Zapoljarnij til Nikel og avsetningen av tungmetaller og miljøgifter stemmer ikke overens med offisielle utslippstall fra russiske myndigheter.

Det kom frem på det tredje Pasvikseminaret arrangert på Svanhovd tirsdag.

Slik det er kommet frem før.

Men mens øyeblikksbildene av «sjokkutslipp» fra Nikel-verket til tider vekker mye oppmerksomhet, er det skrint med både miljøaktivister, politikere - og også media - på seminaret. Den politiske verktøykassa er nær tom, kommer det frem, og samtidig dukker det opp nye momenter som kanskje er med på å forurense Sør-Varanger.

NILU-forsker Tore Flatlandsmo Berglen viser frem et bilde av Nikel. Med kombinatets piper og store utslipp nær bakkenivå gjennom gamle bygninger. Og også med det som kan være nok en forurensningskilde.

- Varmekraftverket har vi ikke brydd oss om tidligere, for smelteverket er en stor kilde. Men jeg bor på Utnes har sett over til Nikel hele vinter, og sett all den røyken som kommer ut. Og det er kanskje noe vi burde undersøke. Hva brenner de der? Er det tungolje? Tungolje inneholder også en del svovel. Det er vanskelig å få informasjon om dette fra russisk side, men er noe vi bør tenke på. Det er ganske kraftig svart røyk derfra til tider, konstaterer forsker Tore Flatlandsmo Berglen fra Norsk institutt for luftforskning (NILU).

Flyttet

- Tidligere ble malmen røstet i Zapoljarnij, forklarer Berglen.

- Urenhetene i malmen ble svidd av og det var store utslipp av svoveldioksid fra anlegget i Zapoljarnij. Nå er prosessen lagt om. Malmen tørkes og det lages briketter, noe som skal redusere utslippene av svovel fra 40 000 tonn i året til cirka 8000.

Det kan høres ut som en solskinnshistorie, men aberet er at svovelen som tidligere ble sluppet ut i Zapoljarnij i stedet slippes ut i Nikel.

- Dette er lansert som et forbedringstiltak. Og ja, det er det. Men en har bare gått halve løpet, for totalutslippene er de samme.

NILU har målestasjoner på Svanvik og i Karpdalen, dessuten passiv prøvetaking på Viksjøfjell og nedbørsamling i Karpbukt.

Utslippene av svovel er gått kraftig ned fra 1980- og 1990-tallet. Da ble det brukt malm fra Sibir, og denne malmen innholdt opp mot 24 prosent svovel.

Tore Flatlandsmo Berglen opplyser at de årlige totalutslippene er gått ned fra 400 000 tonn svoveldioksid i året til nå cirka 100 000.

Ulikt syn

Norge og Russland har noenlunde samme grenseverdier for utslipp av svovel, Norge og EU 350 mikrogram og Russland 500 mikrogram.

- Noenlunde likt altså, men når det gjelder utslipp av nikkel er vi ikke på samme planet. Sett med norske øyne er luftkvaliteten i Nikel uakseptabel, men den er langt under russiske verdier. Så her sitter vi på hver vår tue og har helt forskjellig syn på verden.

NILU-forskeren konstaterer at om en skal unngå brudd på norske grenseverdier, så må utslippene være under 350 resten av året. Noe som godt skal gjøres.

For den 25., 26. og 27 februar tikket det inn med høye verdier. Tore Flatlandmo Bergren forteller at han har varsling på telefonen når verdiene er over 500.

- Og den 26. ble jeg vekket hver time!

Forskeren beskriver hvordan Miljødirektoratet, Miljødepartementet og kommunelegen ble varslet om utslippene. Det ble brakt informasjon på radionyhetene, og SVA hadde en artikkel om saken.

- Så jeg føler at systemet fungerte når det gjaldt varsling til myndigheter og lokalbefolkning.

Flat trend

For tungmetaller viser offisielle tall fra russiske myndigheter en helt flat trend i utslipp.

- Men dette stemmer ikke overens med trender i observerte verdier, verken som NILU har gjort eller som NIVA har gjort. Vi gnager og ganger på denne uoverensstemmelsen, for her er det noe vi ikke skjønner og noe de ikke vil si.

I prosjektet «Miljøovervåkning i grensområdene mellom Norge, Russland og Finland konkluderes det med at Pasvikelva nedstrøms nikkelverkene, er sterkt påvirket av forurensning fra Nikel by. Nikkel og kobber er stoffene som slippes ut i størst omfang.

Også innsjøene på norsk side er påvirket.

- Det gjelder spesielt innsjøer i Jarfjord der man finner forhøyede nivåer av tungmetallene nikkel, kobber og kvikksølv i sedimenter og fisk.

Blant hovedfunnene i rapooten er også at det er funnet økende nivåer av nikkel og kobber i luft, vann og sedminenter i det grensenære området.

- Enkelte miljøgifer som blant annet PCB forekommer også i forhøyede verdier. Fisk i enkelte russiske innsjøer viser tegn til misdannelser og har forkortet levetid grunnet høy og langvarig eksponering for tungmetaller.

Tirsdag ble Pasvikseminaret arrangert for tredje gang. Seminaret er utviklet av tidligere ordfører Cecilie Hansen og fylkesmiljøvernsjef Bente Christiansen og målet å spre mest mulig kunnskap om forurensningen som kommer fra Petsjenga inn over grensa. Landets fremste forskere på den grenseoverskridende forurensningen holder foredrag på seminaret, men i år var bare en håndfull politikere til stede.

Varaordfører Lena Norum Bergeng forklarte at årsaken var møter i Oslo og annet frafall.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no