9. des
Major Konstantin Rogatsjev leder an i Den Røde Armes fotspor. Fra Petsjenga til Kirkenes.
 
Norge og Russland gikk sammen en marsj gjennom et landskap av heltemot
Seiersmarsjen ble en flott markering til minne om og ære for Petsamo-Kirkenes operasjonen. Militært verdig og høytidelig – og med ungdommelig energi og humør.

Publisert: 22.sep.2014 09:37
Oppdatert: 23.okt.2017 10:43

– Mot Kirkenes, lyder kommandoen og en lang rekke marsjdeltakere starter ferden fra Petsjenga mot Kirkenes.
Først kommer fanebæreren med det russiske flagget, så kommer marinejegere fra militærbyen Sputnik og fra Nordflåtens motoriserte marineinfanteribrigade. Her er militært musikk-korps, og her er ungdommer fra Bjørnevatn skole og fra Skole nummer 1, 2 og 20 i Nikel og Skole nummer 19 i Zapoljarnij.
Marsjen startet med hilsningstaler fra begge sider av grensen, med æressalutt og med militære parader.
Nå skal ungdommene gå gjennom den brutale nordlige krigshistorien i fotsporene til Den Røde Armés soldater slik de gikk da de frigjorde Sør-Varanger. Marsjen følger veien krigsfanger bygde for at Hitler skulle nå målet om å ta Murmansk, fra Tårnet til Petsjenga.
– Det her er stort, konstaterer elevene fra Bjørnevatn.
– Vi er heldige som får være med, mener de.

Her er yrhet i det vakre og klare høstværet. Her er den en gode følelsen av å ha reist ut i verden for å utforske.
Og her er et historiens sus.
For få personer har fått være med på å oppleve at russiske grensesoldater åpner porten i sperregjerdet, få gå over sandgata og krysse inn i den strengest bevoktede deler av grensa.

Iherdig jobbing

Ideen om å lage en Seiersmarsj for å markere Petsamo-Kirkenes operasjonen, frigjøringen av Sør-Varanger, kom fra administrasjonen i Petsjenga i fjor høst. Siden den tid har det blitt jobbet iherdig fra både Russland og Norge med å få prosjektet på plass. I utgangspunktet skulle 15 norske og 15 russiske skoleungdom være med. Litt sykdom og forskjellig gjorde at det i praksis endte opp med 15 norske og 13 russiske
norske, fulgt av representanter fra norske og russiske grensestyrker, av lærere og av representanter fra administrasjonen i Petsjenga kommune og Sør-Varanger kommune.
Det eneste det ikke var mulig å få til var at Seiersmarsjen fikk krysse grenseelva ved Korpfjellet. I stedet måtte de busses rundt og krysse grensa som vanlig Borisoglebsk/Storskog og igjen starte marsjen på norsk side.

– Nice, kommenterer Bjørnevatn-elevene når åtte kilometer er unnagjort, Grense Jakobselv er nådd og det er tid for å slå leir. For å sove tett i tett i et russisk militærtelt med vedovn i midten, det er i utgangspunktet en højdare.
Enda nicere ble programmet utover kvelden. Tautrekking med blandede lag, sanger og underholdning rundt leirbålet, stafett der det gjaldt å vise fram ferdigheter i alt fra båltenning til potetskrelling og bandasjering.
Og ikke minst. Kveldens desidert mest populære innslag. Nemlig å få ta fra hverandre og sette sammen en AK-74. 

– Det bør en god soldat klare på 35 sekunder, forklarte de russiske grensestyrkene. 15 sekunder på å ta fra hverandre og 20 sekunder for å sette sammen igjen.

Brutal historie

Historieformidling hørte med i marsjen. Petsamo-Kirkenes operasjonen startet 7. oktober 1944 på Fiskerhalvøya. Rundt leirbålet forklares det at høsten 1944 var veldig kaldt. De myke fjelltoppene var dekt med is, og soldatene bar tungt. Mange opp til 50 kilo ammunisjon.
– Tyskerne hadde store militærstyrker her og ville ikke gi fra seg Petsamo, men viljen til de russiske styrkene var større. Petsamooperasjonen regnes som et av de største militære angrepene i nord. 22. oktober ble Nikel befridd og 25. oktober Bjørnevatn.
Kommandør Roslan Ivanovitsj Svistunov fra Nordflåten snakket til ungdommene ved leirbålet.
– Symbolsk er det veldig viktig at norske og russiske skoleelever er med. Så lenge vi husker denne bragden så kommer den til å leve. Gjennom felles innsats fra våre norske og russiske venner, så kan vi stå imot hvilken som helst aggresjon. Og vi tillater ikke at historien skrives om.

Heltehistorier fra operasjonen hører med rundt leirbålet. Skoleungdommene får høre om den 21 år gamle Pavel Streltsjov som holdt en bakkehøyde alene i to dager. Senere ble han utnevnt til Helt av Sovjetunionen.
– Dessverre fikk han ikke oppleve det. For han ble drept i Sør-Varanger 26. oktober, får skole-elevene vite.
Seiersmarsjen ender etter planen ved Russermonumentet i Kirkenes fredag ettermiddag.
Et hovedmål med marsjen var å føre ungdommene fra begge sider av grensen sammen og gi dem kunnskap om grusomhetene som skjedde for 70 år siden.

Og elevene ga etter første dagen kjempe-evaluering av prosjektet.
– Flaks vi er født nå og ikke for 70 år siden, sier Sindre Flå Losoa.
– Vi har lært mye om det som skjedde her under krigen. Vi har fått høre hvor grusomt det var, og det føles mye nærmere når en sjøl har sett plassene hvor ting skjedde.


Les også: Det er stort å få være med på det her. Vi er heldige

[url=]Se video

Se billedgalleri

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no