21. jul
PRØVER: Tore Larsen tar en kjerneprøve under workshopen i Pasvik tidligere i sommer. Nå har man funnet at det eldste treet de tok prøver av begynte å vokse i 1671. (Foto: Varanger Museum)
 
Ny kunnskap om gammelskogen
Etter en workshop i Pasvik i juni har man fått laget et kronologisk «kart» over veksten helt fra 1671 og fram til i dag.

Publisert: 23.aug.2015 19:00
Oppdatert: 23.okt.2017 10:54

Dendrokronologi handler om å datere tømmer. Fordi store hendelser og vekstvilkår, for eksempel en kald vinter eller en skogbrann, setter spor årringene til trærne, kan man lage en kronologi. Gode vekstvilkår gir tykke årringer, dårlige år gir smale, og en skogbrann setter sine spor. Når man finner de samme sporene igjen i forskjellige trær, stubber eller tømmer fra bygninger, kan man telle seg bakover og finne ut hvor gammelt treet er. Finnmarks lengste dendrokronologi er nå laget etter prøver tatt rundt Sortbrysttjern i Pasvik.

Stemte overens

- På workshopen tok vi prøver av trær i nærheten av stien og siktet oss stort sett inn på de største og antakeligvis eldste trærne i dette lille området, forteller Andreas Kirchhefer. Han er eksperten som lærte bort hvordan man lager en dendrokronologi til museumsfolkene som deltok.

- Dette skulle være en øvelse i prøvetaking og innsamling av prøver til en lokal kronologi til dateringsformål, og ikke en vitenskapelig undersøkelse av skogen. Sånn sett kan man ikke forvente at alderen på trærne er representativ for hele nasjonalparken. Likevel passer resultatet godt med hva nasjonalparkforvalter Rolf Kollstrøm fortalte om skogen, det vil si at den eldste generasjonen er rundt 300 år gammel, sier Kirchefer. 

Gamle trær

- Vi tok en rekke prøver fra levende furutrær ved Svartbrysttjern, og de er blitt datert i løpet av sommeren.

Vi tok prøver fra til sammen 18 trær og stubber. Flere av dem viste seg å være «født» helt tilbake på 1700-tallet, og den ene stubben var fra et tre som begynte å vokse så tidlig som i 1671, sier direktør i Varanger Museum, Frans-Arne Stylegar.

Han forteller at trærne ved Sortbrysttjern viser god tilvekst frem til 1769, da de fikk seg en knekk.

- Det kan skyldes klimaet, eller muligens en skogbrann, sier han.

- Flere av trærne i området har spor etter barkuttak. Skoltesamene brukte barken i kostholdet. Ett av disse barkuttakene er nå også datert ved hjelp av dendrokronologi. Det barkuttaket foregikk mellom 1890 og 1893, forteller Stylegar.

- Det er mye interessant man kan studere i Pasvik ved hjelp av årringer, forteller Andreas Kirchhefer.

- Klimasvingningene med Den lille istida bestemmer det regionale bildet, mens skogsbranner vil prege det lokale mønsteret, sier han.

Russetømmer

- I Vardø snakkes det mye om russetømmeret som forskjellige bygninger er laget av, men kommer egentlig alt russetømmeret fra Russland? Vi vet at de dro herfra til Neiden og Pasvik, og hentet tømmer. Før grenseoppgangen var det fellesområde og da kunne tømmer fra Pasvik godt bli kalt for russetømmer, sier Stylegar.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no