19. okt
PERLE: Bjørn Tyvold og hvalpen Vass fant perlen på Langvasseid. Bjørn savner ikke hjembyen Oslo.
 
Oslo-mannen Bjørn fant sin perle på Langvasseid
I hele sitt snart 62 år lange liv har Bjørn Tyvold levd med skilt som Stovner og Sinsen rundt seg. Nå er det Langvasseid som gjelder. Oslo-gutten er en naturens mann og håper han med tid og stunder får se navnebroren sin i Pasvikskogen på nært hold.

Publisert: 24.jul.2015 13:27
Oppdatert: 23.okt.2017 10:53

Livet er fullt av tilfeldigheter. For Bjørn het tilfeldigheten Terje Ilseth.

– Terje er en god kamerat av meg. Han eier denne rønna, sier Bjørn og ser opp med snille øyne.

Langvasseid

Huset som Bjørn kaller «rønna» står i krysset på Langvasseid, inngangsporten til Pasvikdalen. Det slitne huset var i Ilseth-familiens eie. Etter mange år sørpå, skulle han komme og se til huset, sammen med sine tre barn.

Han snudde i døra. Her så det jo ikke bra ut. Huset sto på halv tolv og det var gjengrodd både inne og ute. Det var på ingen måte bra nok for en familie med barn. Men for Bjørn var det bra nok. I september fyller han 62.

– Jeg har lenge vært klar på at jeg skal førtidspensjonere meg når den dagen kommer. Oslo har jeg lenge hatt langt oppi halsen. For meg er naturen livet. Dette er det perfekte stedet å leve det perfekte pensjonistliv. Og mye bedre enn å treffe naboer du ikke har noe forhold til i trappeoppgangen hele tiden.

Etter noen dager var valget hans klart.

– Jeg tenkte litt, leste meg opp på Finnmark, vidda og Pasvikdalen, fikk klarsignal fra huseieren selv og bestemte meg for å vende nesa nordover.

Etter at latteren og hoderystingen stilnet, satte han seg i bilen. Til Sør-Varanger kom han rundt påsketider.

Å leve en drøm

– Det er jo det som er usikkerheten. Det fungerer bra å være her på sommeren når det er brukbart varmt. Jeg har jo ikke vært her når det har vært sprengkaldt. Men jeg har en sovepose som holder minus 50. Det får duge.
Bjørn er skilt. At han ikke hadde noen forpliktelser gjorde valget om flytting lettere å ta.

– Jeg har en søster og en bror i Oslo. De nærmeste blir jo et savn, men søsknene mine har jeg god kontakt med på telefon og mail. Jeg har bare meg. Reaksjonene var delte. Mange skjønte meg ikke. For mange stopper geografien ved Sinsenkrysset og de visste følgelig ikke hvor Pasvik var og mange var nedlatende. De som virkelig kjenner meg forstår nok valget mitt. Og ikke er jeg helt alene heller. Jeg har godt selskap i hvalpen Vass, som er en Alaska Husky.

– Det måtte jo bli det navnet når jeg bor der jeg bor. Vass er en alle tiders kamerat. Lydig og fin.
Den æren tar Bjørn selv. Han har holdt på med hunder i store deler av livet.

– Nå lever jeg ut drømmen min ved å bosette meg så nært naturen det er mulig å komme. I stedet for å se asfalt og endeløse køer med biler så ser jeg nå ned på trær og vann. Fantastisk. I stedet for å ta av til høyre til Sinsen og venstre til Stovner, er det Kirkenes og Murmansk som er veivalgene. Dette er store opplevelser for en som er vant til asfaltjungelen gjennom et langt liv. Jeg ville kommet til å angre resten av mitt liv dersom jeg ikke hadde levd ut drømmen og flyttet.

Langsom tid

Han har god tid til å tenke her han sitter midt i Pasvik-skogen. Mens tiden bare går. Han har en klokke på hånda, men den bruker han ikke.

– Tid betyr ingenting nå. Spesielt når det er like lyst på nattestid som på dagen. Her en natt var jeg og Vass på tur til Ørnevann i tre-fire-tiden på natta. For en kommune dette er. Tror du meg?
Jeg tar en nipp av perfekt blandet kaffe og nikker bekreftende. Dette må være helt perfekt for en Oslo-boer som vil komme seg ut av bygryta.

– Jeg er ikke helt uvant dette livet da. Mor kom fra Valdres. Jeg har aldri likt stresset i Oslo spesielt godt. Da var det bedre å finne roen på gården i landlige omgivelser her. Mens andre dro til bestemor på https://portal.sva.no/src/js/bbeditor/images/bold.gifTøyen, så fant jeg mer mening i å dra til Valdres. Få litt luft.

Han har både vært lærer, vaktmester og jobbet med hunder i forsvaret. Oslo-gutten er det man kan kalle en altmuligmann.
Er det fare for at du lar det bli med ett år her?

– Jeg må iallefall ha en hel vinter her. Nei, meningen er jo at dette skal bli vårt hjem. Noe tidsperspektiv har jeg ikke. Jeg har fått god kontakt med de som bor i området i og rundt Langvasseid. Jeg er ikke redd for å bli møkkete og får flikke på de verste skadene på huset. Nå skal jeg bruke tiden til å få det ordentlig ute og få huset rimelig bra. Jeg vet jo ikke sikkert hvordan huset er isolert. Men det står nok støtt. Det finner jeg ut når vinteren kommer. Jeg er litt spent på mørketida, men ser ikke noen grunn til å flytte tilbake. Og det er mye positivt med den tida og kaldeste vinteren også. Da er det jo ikke mygg og knott.

Hvordan har området svart til de forventningene du hadde på forhånd?

– De har svart hundre prosent. Jeg elsker å fiske og her er alle slike muligheter. Det er nesten mer folk her enn det jeg forestilte meg. Men folket her, de jeg har møtt, er utrolig koselig og imøtekommende.

Naturen

Nå skal Bjørn bruke det som er igjen av sommeren til å utforske naturen i Sør-Varanger enda mer. Det var i bunn og grunn den som brakte ham hit.

– Det er masse plasser å «forsvinne» og være helt for seg selv i denne fantastiske kommunen. Jeg skal ta med meg hund, telt og fiskestang. Grense Jakobselv og Øvre Pasvik står på reiseplanen. Så får det vise seg om min navnebror, bjørnen, viser seg for oss. Båt må vi også ordne oss med etterhvert. Jeg har såvidt prøvd fiskelykken, men har slitt litt med å finne den. Men når vi finner de skikkelig gode fiskevannene på turene våre, da skal jeg ta storørreten.

Hva med naturen når snøen kommer?

– Da blir det å utforske naturen på en litt annen måte, med ski og truger. Snøen er så ren og pen her. Hjemme er den skitten og slapsete. Det spiller inn det også. Ja, dette er noe jeg virkelig vil; bli her, bli bedre kjent med kommunen og folkene her. Det passer meg mye bedre enn kjaset og maset hjemme.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no