22. okt
FLAGGERMUS: Flaggermusforsker Leif Gjerde på jakt etter spor fra flaggermus i Svanvik kirke.
 
På jakt etter flaggermus
Høyt henger de og lyssky er de. Og med den sterke kulda i disse dager, så er de spesielt vanskelig å oppdage. Vi ble med på flaggermusjakt i 36 kuldegrader i Svanvik kirke.

Publisert: 19.jan.2015 06:30
Oppdatert: 23.okt.2017 10:46

I forbindelse med et forskningsprogram på flaggermus i Nord-Norge blir kirkene besøkt og undersøkt. Prosjektet skal belyse kirkenes bruk og betydning for flaggermus i nordlige strøk. Arbeidet er en del av nasjonalprosjektet «Flaggermus i kirkene», som Nordisk informasjonssenter for flaggermus (NIFF) har jobbet med i flere år, med støtte fra de nordlige Fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Overvintringslokaliteter er også en del av prosjektet.

Kirkeleting

Vi ble med forskerne Leif Gjerde og Lea Likozar i NIFF inn på flaggermusjakt i Svanvik kirke tirsdag. Det var godt og kaldt og temperaturen var halvveis oppe på 30-tallet. Men alt for forskningen.
NIFF har rundt 200 dedikerte medlemmer, som alle er veldig nysgjerrige på dette med flaggermusa og det å finne mest mulig ut om denne merkelige, anonyme og lyssky skapningen.

– Det er jo for kaldt for flaggermusene her idag. Men spor og sportegn kan vi finne, sier en engasjert Gjerde, der vi beveger oss høyere og høyere oppe i kirka på Svanvik.

Og sporene kan være avføring og spor av insekter.

– Men det som er viktig med avføring er å skille mellom mus- og flaggermus-skit. De kan være til forveksling lik, men vi har våre metoder for å finne ut hvem som er rett eier av den.

– Hvis flaggermusene ikke er her, hvor er de da når det er så kaldt som nå?

– Vanligvis bor de i trebygninger, industribygg, de kan være kirkeasylanter, bo i loftrom på skoler og andre steder de finner varme. Nå om vinteren kan de være i grotter, gruver eller i festningsanlegg. De har en egen evne til å falle i koma og la kroppstemperaturen falle på denne tiden.

Lort

Det er stille. De to forskerne konsentrerer seg fullt og helt om oppgaven der de går rundt i toppen av Svanvik kirke, men plutselig brytes stillheten.

– Her er det noe, sier Gjerde, men etter å ha studert konsistensen av lorten som ligger på gulvet ved kirkeklokka, så slår forskeren med trenet øye og sterkt lys fra hodelykten fast at det nok er ei snømus som har gjort sitt fornødende her.

– Flaggermusa liker å være i klem, sier forskeren og forklarer at de fleste flaggermus i nord kommer fra Finland eller Russland.

– Vi snakker jo ikke om politiske grenser i biologien. Det er funnet flaggermus i Målselv, Narvik, Pasvik og i Mo i Rana. Men faste bestander er det ikke. Det finnes historier om flaggermus, som kommer seg hit og dit ved hjelp av at de flyr eller kommer seg ombord i båter. Enkelte dyr finner man her, andre der. Siden sesongen ikke er lang nok her til å få unger, så blir de litt her og der.
Værforholdene endrer seg fra år til år så dette kan det fort bli forandring på.

– Hvordan får dere tips om flaggermusforekomster?

– Det har mye med livsstil å gjøre. Barn er vår viktigste kilde. De er ofte på oppdagelsesferd. Det er ikke de voksne i samme grad. De står opp, går på jobb, drar hjem, spiser middag og sitter resten av dagen foran TVen. Barn er oppdagere, eventyrere og ser ofte opp mot himmelen etter uvanlige ting. Da ser de også ofte flaggermus, sier Gjerde, som mandag holdt foredrag på Pasvik skole.

– Da var det faktisk to som hadde historier om at de hadde sett flaggermus. Interessant, sier forskeren.

Videre

Forskerne fra NIFF hadde fått tips om at det var sett flaggermus utenfor Svanvik kirke i høst og i sommer, men fant ingen tydelige spor etter flaggermus innendørs denne gang. Nå går ferden videre til Neiden, Bugøynes og ut av Sør-Varanger og videre til andre finnmarkskommuner.

– Det blir som et bilrebusløp dette. Spennende å se hva vi finner. En undersøkelse tar rundt 20 minutter og så blir det mye kjøring imellom. Målet er å undersøke mellom seks og åtte kirker på en dag.

– Hva skal dere bruke dette prosjektet til?

– Skal man forvalte, så må man vite mest mulig om arten. Hvis vi skal ta vare på den, så må vi vite mer om den er sjelden eller ikke. Kartlegge den og se på utbredelsen og forekomstene. Se om hvilken funksjon den har, om den er bra eller dårlig. Som økolog, så er det viktig å finne mer ut om den er nyttedyr for noen og skadedyr for andre. Da er denne grunninformasjonen vi får i dette prosjektet avgjørende. Vi gjør dette prosjektet på selvkost, sier Gjerde.
Selv om det både er kostnads- og tidkrevende, så er både han og hans slovenske forskerkollega, Lea Lokozar, enige om at dette er både morsomt og spennende.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no