23. okt
TYNNER: Erik Malterud og Kenneth Løvberg ser på trær som kan tynnes ut ved Skjelbekken i Pasvik. ? Naturen tynner ut selv, men vi hjelper til med å velge hvilke trær som skal bli flis og hvilke som kan bli sagtømmer, sier Malterud.
 
Pasvikskogen blir ren varme for soldatene
Tynning av skog i Pasvik fører til fint sagtømmer på lang sikt og varme for soldatene på GSV på kort sikt. Ringvirkninger er arbeidsplasser og mindre CO2-utslipp.

Publisert: 20.sep.2013 14:37
Oppdatert: 23.okt.2017 11:17

Det høres ut som den rene solskinnshistorien, og skogforvalter Ole Andre Hestmo i FeFo er enig.
– Det hadde en litt trang fødsel, men takket være GSV har vi nå etablert noe som kan bli stort, sier Hestmo.

Skogdrift

– Det er en vinn-vinn-situasjon på mange måter, sier Ole Andre Hestmo. Han forteller om skogdrift i Pasvik, lokale arbeidsplasser, miljøbrensel og ringvirkninger i lokalsamfunnet.
Det begynte i 2007 da GSV begynte å undersøke mulighetene for å få biovarme til garnisonen.
– De tok kontakt med oss, ettersom vi eier skogen. Dette førte til at vi prøvde å ta ut litt tømmer, og det var det Erik Malterud i Pasvik som stod for. Han gjorde det manuelt den gangen, men resultatet var at vi solgte en båtlast med tømmer i 2008. Dermed kunne han investere i bedre utstyr. Nå tok det litt tid, GSV hadde flere utbyggingsprosjekter, og ville nok gjøre ting i sammenheng. Men nå er flisfyringsanlegget i gang, og det drives med flis fra Pasvik. Det er kortreist, det er billigere enn olje og det gir ingen utslipp, sier Hestmo.

Hjelper naturen

Skogen, der Erik Malterud og Kenneth Løvmo arbeider, har det vært drevet skogbruk i før.
– Skogen her omtrent 60 år gammel, forteller Malterud. Furutrærne står tett. Han viser fram et typisk eksempel på et tre de vil ta ned.
– Det har mye kvist og det er ikke helt rett. Dette kan ikke bli sagtømmer, med andre ord vi kan ikke lage for eksempel planker av det. Trærne står så tett at når vi tynner, tar vi disse trærne og lar de som kan bli sagtømmer stå, forteller Malterud.
De driver med utvelging på vegne av naturen, og Malterud sier at tynning ikke handler om å gjøre noe som er bra for skogen, men noe som er bra for folk.
– Det er rundt 140 trær per mål her. Naturen kan ikke fø på mer enn 60 fullvoksne trær, så naturen tar ut 80 trær selv. Men det tar lang tid, så da tar vi dem istedenfor, og de 60 som står igjen får bedre vekstvilkår og blir fin sagtømmer etterhvert, forteller Malterud.

Bra for miljøet

De to har kapasitet til å fylle en trailer om dagen.
– Når vi nå snakker om flis og fyring, da snakker vi ikke om kubikk men om kilowatt. Et trailerlass utgjør rundt 80 000 kilowatt, forteller Malterud.
Og på GSV har de behov for disse kilowattene.
– Det er en del av en nasjonal strategi å prøve å få ned CO2-utslippene. Samtidig er tilgangen til nok strøm vanskelig for store virksomheter som GSV. Med flisfyring kan de bruke mindre strøm, og det er bra for dem. Det er også bra for miljøet. Samtidig er det bra for FeFo, som kan utnytte skogen. Vi ser for oss at om 30-40 år har vi en fantastisk bra skog med bare sagtømmer. Det er også noe som kan skape flere arbeidsplasser. Og i mellomtiden kan vi tynne og ta ut mye mer enn vi gjør i dag. Takket være GSV er Sør-Varanger på vei til å bli en skikkelig skogbrukskommune igjen, sier han.
Han legger til at i løpet av neste år vil det også være bedrifter som leverer flis til fyring både i Alta og i Hammerfest.

Ringvirkninger

Malterud og hans Pasvik Biovarme AS tynner skogen på oppdrag av FeFo, og leverer stokkene til salg ved skogsbilveien. Det er selskapet Beverflis AS som kjøper tømmeret og lager flis av det. Flisen blir så levert til Bioenergy AS sitt anlegg på GSV. I tillegg har den lokale transportøren Jørgensen Transport AS fått oppdrag med å kjøre tømmer og flis. I forbindelse med tømmerlasten som ble skipet i 2008 kjøpte de tømmerbil, den eneste i kommunen.
– Det er et internasjonalt marked for både tømmer og flis, men vi håper selvsagt at tjenester og virksomheter kan foregå så lokalt som mulig og at ringvirkningene av dette kan komme oss til gode her i Finnmark, sier Hestmo.
– En bieffekt av tynningen er at noe av det allerede blir sagtømmer. Fuglekikkerprosjektet til arkitektene i Biotope i Vardø har for eksempel bygget av tømmer fra Pasvik, sier han.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no