15. okt
IKKE HANS: Jon Bertelsen er ganske sikker på at han som privatperson ikke eier grensestasjonen på Storskog.
 
Plutselig «eide» Jon Bertelsen grensestasjonen
Jon Bertelsen undret hvorfor han fikk så høy eiendomsskatteregning. Svaret får ham til å humre.

Publisert: 30.mar.2015 15:29
Oppdatert: 23.okt.2017 10:49

Ryktene har gått om en som fikk skatteregning på den statseide grensestasjonen på Storskog. Og ganske riktig:

– Jeg syntes eiendomsskatteregninga var veldig høy, og lurte på om de hadde funnet gull på eiendommen på Storskog eller noe, sier Jon Bertelsen idet SVA kontakter ham.

Da han fikk takstdokumentene noen dager senere, var svaret klart: De 44 000 kronene i året han måtte betale for Storskog-eiendommen inkluderte også grensestasjonen.

– Det ser ut som de har tatt det meste av eiendommen slik den var oppført i 1871, sier han.

Ta bompenger

Grensestasjon-bygget på 687 kvadratmeter og grensestasjon-området på omtrent 10 000 kvadratmeter utgjør til sammen omtrent 37 000 kroner i året i eiendomsskatt. Det ble en litt stor pille å svelge for Bertelsen, som har utarbeidet klage til kommunen.
Uten at han tar det hele så tungt. Det er en åpenbar feil, og han regner med å komme til enighet med kommunen. Så selv om han helst skulle ha sett at det var rett fra starten, humrer han godt av saken.

– Jeg gjorde meg opp noen tanker. Kanskje jeg kunne si at jeg ikke ville ha gjennomfart på eiendommen min, og stenge grensa? Eller så kunne jeg ta bompenger, eller la være å betale og la bygget gå på tvangsauksjon, sier han med glimt i øyet.

Gammel overføring

Jon Bertelsens familie har hatt eiendom på Storskog i generasjoner.

– Men det er bare utmark. Ingen bygninger, bare stein, skog og myr, sier han. Ifølge Bertelsen ble grensestasjon-området fradelt tomta hans i en grensegangforretning i 1956, mens veiområdet på grensestasjonen ble ervervet Statens Vegvesen på 90-tallet som en del av E105.

Bertelsen ble ikke skattet for området som den tilknyttede tollstasjonen ligger på. Dette er fordi området er registrert solgt til Statsbygg i 1998.

Tidspress

Bertelsen synes det minner om hastverksarbeid.

– De kunne ringt til meg og Statsbygg og kontrollert, sier han.

Erik Henneli, leder av den kommunale eiendomsskattenemnda, bekrefter at de vurderte akkurat denne saken en god stund.

– Vi klødde oss i hodet og skjønte ingenting. Men i det vi hadde av opplysninger sto han oppført som eier, sier han.
Grunnen til at de ikke undersøkte saken nærmere, var rett og slett tidspress. Henneli forteller at de hadde en svær saksmengde.

– Det er en enorm mengde eiendommer i kommunen, spesielt i utmarksområder. Dette var langt fra den eneste saken vi satt og grublet på. Når det er så mange, er det ikke mulig å oppsøke folk, sier han.

– Mekanismen må da rett og slett bli klagebehandling, slår Henneli fast.

Ufullstendig

Problemet i mange av sakene er at eiendomsskattenemnda har vært nødt til å gå på de offentlige opplysningene de har, selv om de er ufullstendige.

– Det er ikke tinglysingsplikt på alle salg, og dermed kan man selge eiendommer uten at det blir registrert offentlig. Eiendommer kan gå i arv i generasjoner uten at det blir registrert, og vi har hatt en del saker der den oppførte eieren er gått bort, forteller Henneli.

Fra i år utvidet Sør-Varanger kommune eiendomsskatten til å gjelde hele kommunen, med en ny skattesats på tre promille for private bygg, og seks promille for næringsbygg. Der er også eiendomsskattegrunnlaget oppdatert, med verdier per kvadratmeter som skal gjelde i ti år fremover. Nylig kom de første regningene, etter et langt arbeid med å vurdere alle byggene i hele kommunen.

Langt til klagenemnda

Jon Bertelsen føler seg litt beklemt i saken, på grunn av hans egen posisjon. Han sitter nemlig i den sakkyndige klagenemnda i eiendomsskattesaker, og er dermed en av de som behandler boligskatteklager. Han ville naturligvis ikke vært med på å behandle akkurat denne saken - om den i det hele tatt kommer til klagenemnda. De er nemlig ikke de første som tar tak i en eiendomsskatteklage.

– Om man har dokumentasjon på eierskifte eller andre feil, er det bare å sende det inn med klagen. Da ordner vi det opp som en kontorforretning, uten at det går videre i apparatet, forteller Erik Henneli i eiendomsskattenemnda.

Han mener ordet «klage» er litt negativt i forhold til det det egentlig dreier seg om: Å rette på feil som er gjort i behandlingen.
Om det er mer komplisert, ser nemnda nærmere på det. Det er først om nemnda er uenig i klagen, at den så går videre til den egne klagenemnda der Bertelsen sitter.

– Over 100 klager

Kommunen oppfordrer eiendomseiere til å sende inn klage på alle feil som er gjort i eiendomsskattleggingen. De er opptatt av å gjøre det så rett som mulig. Eiendomsskattesjef Ellen Mari Lindkvist sier til Finnmarken at de har fått inn 100-150 henvendelser allerede.
Barlindhaug Eiendom er en av klagerne. De har fått taksert et bygg til 23,5 millioner kroner, men påpeker ifølge Finnmarken at kommunen allerede har innvilget rivetillatelse til bygget. Om de ikke får gjennomslag, må de betale 175 000 kroner i året i eiendomsskatt, inkludert eiendommen bygget står på.
Evelyn Olsen Lid på Jakobsnes har også klaget. På familietomta står en platting som eventuelt skulle bli en lekehytte i 1968, men som aldri kom videre. Kommunen beregnet det til å være en 20 kvadratmeters garasje/skjå, verdt 40 000 kroner. Det tilsvarer omtrent 100 kroner i året i skatt, skriver regionavisa.
En hel del av næringslivet at mener også at selve skattegrunnlaget er for høyt. Kirkenes næringshages medlem har kommet med en samlet uttalelse. Der påpeker de blant annet at skattegrunnlaget ikke tar hensyn til byggenes alder, selv om mange av næringseiendommene ble bygd på 50-, 60- og 70-tallet. De skriver også at det er nesten umulig å øke husleia til leietakere for å dekke inn økte kostnader, og påpeker at det er mye usikkerhet i markedet for tiden.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no