11. des
GJØRES ANVENDBAR: Gunnar Reinholdtsen fra Naturvernforbundet påpeker at kunnskapen fra forskningen gjort på mat i området må gjøres.
 
Prøver fra luft, mose, bær og sopp viser alle forhøyde nivåer av tungmetaller
Prøver fra bær og sopp tatt flere steder i Sør-Varanger viser forhøyde nivåer av tungmetaller.

Publisert: 22.apr.2015 17:30
Oppdatert: 23.okt.2017 10:50

Forhøyde nivåer av metaller i bær og sopp, forhøyde nivåer av organiske miljøgifter i fisk, lave nivåer av metaller i rein og elg -men forhøyet dioksinnivå i rein fra Jarfjord. Dette er noen av de innledende resultatene fra et forskningsprosjekt initiert av Framsenteret med NILU og Akvaplan-niva som tar for seg mat og helsesikkerhet i norske, finske og russiske grenseområder.
Politikere og organisasjoner satt mandag og tirsdag på «skolebenken» på Svanhovd for å bli oppdatert på forurensningen i grenseområdene.
Elleve år etter at det ble registrert sterkt forhøyede utslipp av tungmetaller fra KMMC i Nikel kommer så smått kartlegginger på bordet. Samtidig blir manglene tydelige. For eksempel at det ikke finnes grenseverdier for sopp og bær (slik Mattilsynet har for de fleste andre matvarer). Dermed finnes det heller ikke anbefalinger om hvor mye man kan spise per uke eller i en viss periode.
Ingen grenseverdier
Det er tatt prøver fisk, sopp og bær flere steder i Sør-Varanger, Inari og i Petsjenga.
For å bruke blåbæra som eksempel har bæra plukket mellom Nikel og Zapoljarnij det høyeste innholdet av tungmetaller. For nikkel sin del 1,1 mg/kg våtvekt. De andre prøvene fra Petsjenga viser verdier på mellom 0,5 og 1,0.
I Sør-Varanger er det tatt prøver fra Jordanfoss, Holmvatn, Gardsjøen, Durvatn, Grense Jakobselv og Børsevatn. Bæra fra Børsevatn har et gjennomsnitt på 0,93.
Forskningsdirektør Eldbjørg Heimstad ved NILU (Norsk institutt for luftforskning) opplyser at EU/Norge ikke har grenseverdier for bær og sopp.
Russland har derimot hygieniske standardverdier som sier at maksverdien ikke skal være høyere enn 0,5.

Peke på

På seminaret med politikerne ble det stilt spørsmål ved om bæra ble vasket før de ble analysert. Noe som ville kunne gi en pekepinn om tungmetallene kommer med lufta, eller om også jordsmonnet er forurenset.
– Vi vasket ikke bæra fordi vi ville gjøre det slik folk gjør, og det er vel ikke vanlig å vaske bæra. Men det er absolutt interessant å gå videre med dette, mener forskningsdirektøren.
Heimstad vil nødig at tallene skal fungere som skremselspropaganda.
– Vi kan ikke si at nivåene er farlige, men vi kan peke på data som igjen kan være gjenstand for grundigere undersøkelser. For eksempel at Mattilsynet tar stilling til om folk bør få kostholdsråd.
Prøver tatt av rein på Jarfjordfjellet viser dioksinnivåer tre til seks ganger høyere enn andre steder i Norge og i Finland. Årsaken til dette er foreløpig et mysterium.
– I utgangspunktet hadde vi ikke forventet høyere dioksinnivåer i reinkjøtt, sa Torkjell Sandanger.
Det er tatt prøver av 15 dyr.
Bjørnar Gjetmundsen mente logikken må være at Jarfjord-reinen beiter på Lille Holmengrå, midt i nedslagsfeltet for Sydvaranger.
Som kjent produserte Sydvaranger dioksiner, med myndighetenes velsignelse, da pelletsproduksjonen var i gang.
På møtet påpekte Egil Kalliainen at det rådet var gitt etter prøver tatt av kun en rein, og det skal ha lagt i «bestillingen» at reinen skulle være en rein som hadde beitet nær Sydvaranger.

Flere kilder

Sandanger var nøye med å påpeke at høye nivåer ikke betyr det samme som høy eksponering.
Hanne Kalliainen Kyrrø stilte spørsmål ved om det ikke likevel kan bli ganske så høye verdier dersom en to dager i uka spiser rein, og de andre dagene spiser elg, fisk og bær fra området.
Samfunnsmedisiner Torkjell Sandanger fra Norges Arktiske Universitet mente det er viktig å se utslippene og konsekvensene i perspektiv. Han poengterte veldig sterkt at den største trusselen mot folkehelsa er livsstilssykdommer som fedme, diabetes og metabolsk syndrom.
– Sannsynligvis er det sunnere å springe rundt i skogen og plukke bær med tungmetaller enn det er å spise en burger fra hjørnet, mente han
– Da er det er vel greit om vi schmekker opp fem nikkelverk langs svenskegrensa da, tydeliggjorde ordfører Cecilie Hansen i sin oppsummering.
Flere ganger i løpet av seminaret ble det hentet fram norske myndigheters informasjonsstrategi etter prøvesprengingene på Novaja Zemlja. Uten tiltro til befolkningens dømmekraft ble viktige kostholdsråd holdt hemmelige for befolkningen ut fra en frykt for at befolkningen ellers ville rømme området.
– Jeg tror nok vi ville spist både kjøtt og bær uansett, og vi kommer ikke til å flytte, men vi vil vite, poengterte Cecilie Hansen.
En påpekning som fikk Sandanger til å ta orde og poengtere at ønsket er 0 utslipp og at han står for et føre-var prinsipp.
– Og vi skal ikke ha dioksiner i rein, men en må sette dette i perspektiv.

Konkretisere

Gunnar Reinholdtsen fra Naturvernforbundet i Sør-Varanger var med på seminar, og fornøyd med at noe informasjon nå kommer fram.
– Men informasjonen må gjøres tilgjenglig for oss, og det må konkretiseres hva dette betyr for oss. Kunnskapen må gjøres anvendbar for befolkningen både for bær, vilt og sopp.
Hva syns du om at det i tiår har vært et - i hvert fall tilsynelatende - sterkt politisk og økonomisk fokus på utslippene fra Nikel, men at det fremdeles er kommet så lite informasjon fram om hvordan det påvirker maten vi spiser.?
– Det er selvsagt paradoksalt. Allerede i 2004 øker utslippene av tungmetaller, og det er forbausende at det tar så lang tid å kartlegge konsekvenser. Samtidig er det bra at vi nå så smått får svar, og jeg syns det er godt å se at resultatene ikke er så gale som hadde fryktet.
Plukker du bær i Sør-Varanger?
– Ja, og jeg spiser dem, men jeg er bekymra. Men jeg tenker at nå er jeg så gammel at det ikke er så farlig. Jeg tenker mer på den oppvoksende slekten.
Egil Kalliainen etterlyste også en sammenstilling av funnene.
– Slik at en ikke må lete 14 forskjellige plasser for å finne informasjon. Informasjonen må ut til både matprodusentene og de som kjøper maten, mente han.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no