23. jul
 
Reiser etter opplevelser
Billige bleier og pulverkaffe er ikke opplevelse nok for russiske turister.

Publisert: 02.des.2013 11:49
Oppdatert: 23.okt.2017 10:35

Finnene har kapret julenissen og nordlyset - og tar gjerne de russiske turistene også. Hvert år besøker 3,6 millioner russere Finland, og antall russiske overnattinger i Lapland steg i fjor med 37 prosent - til 155 992 gjestedøgn. Til sammenligning hadde Nord-Norge 25 843 russiske gjestedøgn fra januar til og med september i fjor.
Familien Bahtin fra Murmansk krysser den russisk-finske grensa ved Salla, 152 kilometer fra Rovaniemi, og de er kjempefornøyde med langhelga.
Familien har tatt den åtte timer lange kjøreturen fra Murmansk til Rovaniemi to ganger i år. Opplevelser-reiser som er godt planlagt på forhånd. Det er en del av kosen. Å sitte hjemme i Murmansk og finne ut hva de skal gjøre sammen på miniferien. Dyreparken Ronia har de vært i før, og den var verdt en nytt besøk. Og da Sør-Varanger Avis treffer dem på den finsk-russiske grensen i Salla har besøk i julenissens landsby stått på programmet.
– Åh. Ja. Det var fint, sier minstemann i familien med stjerner i øynene og får støtte av storesøster og foreldrene.

Aldri i Kirkenes

Familien konkluderer med at det var noe med atmosfæren i julenissens landsby som var så fin for både store og små.
– Og dyrehagen er bedre enn den i Moskva! Det er kjempefint å få se dyrene ute. En får se dem mer som de lever ute i naturen, sier faren, Igor Bahtin.
Har dere vært mange ganger i Kirkenes, siden dere bor i Murmansk, såpass nært Norge?
– Nei, vi har aldri vært der, svarer moren høflig og med et litt unnskyldende smil.
– Og det er ikke fordi vi ikke har lyst til å dra dit, men jeg er litt usikker på hva en kan gjøre der. Det er ganske lett å finne reklame for hva en kan gjøre i Finland, men jeg har sett lite informasjon om Kirkenes.
– Det er vel fjordene folk reiser for å se i Norge, tror ektefellen.
Jo, og mange i nærområdene til Kirkenes liker å reise dit for å shoppe.
– Ja, selvsagt shopping. Selvfølgelig. Det vet jeg. Mange gjør det, og det har jeg sett mye reklame for. Men det er ikke shopping vi er ute etter når vi reiser på tur. Alt er jo å få kjøpt i Murmansk. Dessuten reiser vi litt ellers også, vi var i Moskva i våres, forklarer moren.
– Vi liker å oppleve ting. Se hvordan folk lever, bli kjent med historien til et sted. En del av opplevelsen er planleggingen på forhånd. Denne gang hadde vi for eksempel bestilt hotell på forhånd og bestemt at vi skulle reise til julenissens landsby.
Ikke impuls
Igor Bakhtin og Ekaterina, Galina og Polina Bahtina tar frem kartet og studerer kjøringen tilbake til Murmansk. For en ting er felles for grenseovergangene i Norge og Finland, nemlig svært begrensede åpningstider. Storskog, Raja Jooseppi (55 kilometer fra Ivalo) og Salla (22 kilometer fra tettstedet Salla) har alle åpent bare fra syv om morgenen til ni om kvelden. Når en skal krysse grenser til naboland i nord, så begrenser impulsiviteten seg kraftig. Men reiseaktivitetentil de to land er ikke gjensidig balansert.
På Raja-Jooseppi er 86 prosent av de passerende russiske, mens 70 prosent er russiske på Salla. Så har heller ingen av de to grensekrysningspunktene særlig interessante tettsteder like ved grensen - slik Kirkenes har med byene i Petsjenga. Men nær den finske grensen står bensinpumpene strategisk plassert bare noen hundre meter fra grensen. Her er også fylleturister, og de fyller til oppimot 40 rubler literen for diesel.
Langt over prisen lenger nord.
Felles for det norske og de finske grensekrysningspunktene er mangelen på investeringer i infrastruktur i takt med at antallet russiske reisende boomer. Rosgranitsa skal investere og har satt en fremdriftsplan for utbygging på Borisoglebsk.

På Storskog er kapasiteten sprengt, men det er fremdeles ikke satt av penger til utbygging. På Raja-Jooseppi eksploderer trafikken, og det er meldt inn behov for oppgradering av infrastruktur, både av hensyn til de reisende og med hensyn til klimaet for de ansatte. Men her er det - som for Storskog sin del - ikke tatt en endelig investeringsbeslutning fra politikernes side.
På Grensekrysningpunktet Salla sitter tollere og kontrollører på rekke og rad inne i en brakke. Skilt med «passkontroll» er skrevet med tusj på en stor plakat, en provisorisk ordning i påvente av forbedring av kontrollbygningen.
20. november flyttet de inn i den redesignede kontrollbygningen. Rundt 200 000 euro var da investert i tilrettelegging for en bedre trafikkflyt, med utvidelse fra tre til fire luker for passkontroll.
– Det får vi se når nyttårstrafikken kommer, er svaret fra Salla på spørsmålet om det er en tilstrekkelig utvidelse.

Mye skilting

Både Raja-Jooseppi og Salla har en ganske avslappet atmosfære på grensekrysningspunktene. En får med en bunke migrasjonskort om en spør, ikke i porten, men inne. De russiske tollerne tilbyr en stol å sitte på, mens de taster i vei på datamaskinen, slår av en prat.
En stor forskjell fra de finsk-russiske nærområdene til Sør-Varanger er den utstrakte skiltingen på russisk. Her står informasjonsskilt om grensekrysningpunktene plassert både ved grensen og noen mil unna, like ved Ivalo og like ved Salla.
Og her er mengder av imøtekommende skilting på russisk: «Velkommen til Salla». Også i Kemijärvi er det store bannere på russisk for å lokke inn til overnattinger og restauranter.
Antall russiske overnattingsdøgn i Lapland boomer. I 2012 155 992 overnattinger, det vil si opp 37 prosent. Satu Luiro i Lapin Liitto i Rovaniemi opplyser at veksten hittil i år er 3,7 prosent. Lapin Liitto har ikke registrert antallet dagsturister fra Russland, bare overnattingsdøgn.
Luiro opplyser at de fleste kommer med bil. Fra Murmansk - og også så langt unna som fra St. Petersburg. Til jul og nyttårsfeiringen kommer de fleste med tog. Hver russiske turist bruker mellom 200 og 500 euro (1 700 til 4 300 kroner), og målet med reisen er avslapning, aktiviteter og shoppingmuligheter.
Lapin Liitto har studert det russiske segmentet og vil utvikle turistproduktene for bedre å tjene de russiske kundene.

– Vi ønsker mer informasjon og tjenester på russisk, og flere aktiviteter og shoppingmuligheter, sier Satu Luiro i en mail og opplyser samtidig at butikkene i Rovaniemi vanligvis holder dørene åpne også i høytider for å serve de russiske kundene.
Har russerne en fridag på mandag eller fredag fylles hotellene i Finland spesielt godt opp. En trend som gjør at Raja-Jooseppi øker er at det er blitt populært å handle på postordre fra Murmansk, og så plukke opp varene på postkontoret i Ivalo - og så reise videre til Levi eller Saariselkä.

Bruker mest penger

Enkelte aktører i Kirkenes har en bevisst markedsføringsstrategi mot Russland. Thon Hotels ble så sent som i forrige uke med i en russisk bookingportal, der markedsføres syv av Thon-hotellene i Norge. Deriblant Thon i Kirkenes. Samtidig har Amfi Kirkenes (som også er en del av Thon-systemet) en målrettet markedsføring mot weekendshoppere fra Murmansk.
Antallet russiske gjestedøgn i Nord-Norge er langt lavere enn for Lapland sin del.
Katja Pettersen i Nordnorsk Reiseliv i Alta finner frem tallene for antallet russiske gjestedøgn i Nord-Norge. Fra januar til og med september i år 31 642 døgn, og samme periode i fjor, 25 843 døgn.

Russerne er blant nasjonene som bruker mest penger når de er på ferie i Nord-Norge, sammen med turister fra Kina, Japan, Italia og Spania.
Katja Pettersen forklarer at i Nord-Norge er russerne stort sett sommerturister, og årsaken er først og fremst mangelen på skidestinasjoner for nedoverski.
Hva gjør Nordnorsk Reiseliv mot det russiske markedet?
– Vi har begrensede markedsføringsbudsjetter og retter derfor markedsføringen mot St.Petersburg og Moskva Årsaken er ganske enkelt at der når vi flest folk med budskapet vårt, og mest mulig pengesterke folk. Det er for å få mest mulig ut av markedskronene våre, sier Katja Pettersen.
Russland har 142 millioner innbyggere.
– Men bare 15 byer har mer enn en million mennesker og hele 30 millioner bor i St.Petersburg og Moskva, utfyller hun bildet med.
– Vi vil veldig gjerne også ha vinterturister hit, men Nord-Norge er dessverre ikke klart for det. Selv om jeg tror at dersom vi hadde attraktive pakketurer for jule- og nyttårsturister, så ville det vært mulig. Men det måtte vært til en forsvarlig pris.
Familien jeg traff på Salla syns det var enklere å finne informasjon om finsk Lapland, enn for eksempel om Sør-Varanger. Tror du det kan stemme for flere?
– Ja. Det kan nok stemme. Finnmark Reiseliv kartla situasjonen for en tid tilbake. Da var også konsulatet i Murmansk en bit av bildet. Dessverre hadde ikke det norske konsulatet i Murmansk den gang et godt rykte blant turoperatørene. De opplevde det finske konsulatet som mer fleksible og imøtekommende. Nå er det noen år siden denne undersøkelsen ble gjort, og vi vet at konsulatet har gjort en jobb for å forsøke å rette opp inntrykket, og situasjonen er litt annerledes nå. Ikke like ille. Men Norge fikk en dårlig start og et dårlig rykte henger jo dessverre alltid igjen.
Katja Pettersen tror kanskje en stereotypisk oppfatning av russere kan ha festet seg. Som enten fattige, eller som nyrike og kresne.
– Men faktisk er 60 prosent av russerne nå middelklasse. Med i bildet er også at reiselivet har manglet organ for felles fremstøt. Nord-Norge preges jo av mange små aktører. Men når det er sagt så mener vi at Nordnorsk Reiseliv også må gjøre en jobb mot Nordvest-Russland. Det ville henge sammen med både den tverrkulturelle politikken, og også fordi vi ser hvor mye trafikk som går mot Nord-Finland.
Er det mulig å konkurrere, prismessig?
– Det er vanskelig. For produktene oppleves som like, selv om de ikke er det. For eksempel for hundekjøring hvor reiselivet i Finnmark kanskje har lagt seg på mer autentiske produkter, og prisen blir deretter. En annen forskjell er at Finland har vært mer til stede i Murmansk med informasjon.
Nordnorsk Reiseliv er usikre på om hvordan Kirkenes oppfattes som destinasjon.
– Shoppingen og flyplassen er kjent, men det er mer usikkert om Kirkenes oppfattes som en attraktiv destinasjon. Det mangler informasjon til markedet. Vi vet hva russerne vil ha: Ski, høystandardhytter gjerne med badstu og peis, samtidig vil de gjerne spise på restaurant. Og de vil ha badeopplevelser, resten kommer som en bonus. Vi vil gå videre med dette og skal i gang med å lage et forprosjekt der vi ser på hva som finnes av informasjon og hva som trengs. Hvordan er kommunikasjonen vår på tvers av grensen? Ikke bare mot Moskva og mot St. Petersburg.
Nordnorsk Reiseliv er 51 prosent eid av fylkeskommunene og 49 prosent eid av næringen.
– Vi er nødt til å starte et sted. Nord-Norge som sommerdestinasjon er mer og mer attraktivt for russerne. Det samme gjelder skuldersesongene. Fiskeferier er blitt stort. Men det er et større potensial i det russiske. Markedet er klart, men reiselivet er det ikke. Og vi vet vi har en jobb å gjøre, selv om vi nok aldri kommer til å snu trafikken fra Finland til Nord-Norge.

Antall grensekrysninger Russland-Finland:
Raja-Jooseppi:
2011: 94 000
2012: 128 000
2013: forventet 135 000
(86 prosent russisk)

Salla:
2011: 162 000
2012: 222 000
2013:
forventet 255 000
(70 prosent russisk)

De to russisk-finske grensepunktene i Lapland venter dermed rundt 390 000 passeringer i år, mens Storskog regner med å gå over 300 000.

Visumrekord
Norges generalkonsulat i Murmansk behandlet i fjor 20 993 visumsøknader. Allerede nå ligger det an til en solid rekord ved at 25 500 visumsøknader var behandlet denne uka, og hver dag kommer det inn cirka 100 til 150 nye søknader.
Antallet grenseboerbevis skrevet ut til russere er fremdels lavt, i underkant av 1 300. Antall innbyggere i den russiske delen av grensesonen er 38 800.
Samlet skrev de norske stasjonene i Russland ut 53 259 visum i 2012.
Finland skrev ut omlag 66 000 visum fra Murmansk i 2012, og i slutten av oktober i år var antallet rundet 51 000.
Totalt ble det skrevet ut rundt 1,2 millioner visum til russere for reise til Finland i 2012.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no