19. okt
IKKE GLEMT: Åsmund Røst kommer aldri til å glemme turen til Odessa for 30 år siden.
 
Reiste til Odessa to dager etter ulykken
To dager etter verdenshistoriens verste atomulykke, i Tsjernobyl natt til 26. april, reiste Svanvik folkehøgskole til Odessa. – Jeg kommer aldri til å glemme denne turen, sier Åsmund Røst.

Publisert: 29.apr.2016 17:00
Oppdatert: 23.okt.2017 11:04

Det totale dødstallet i forbindelse med Tsjernobyl-ulykken er beregnet til opp mot 9000 mennesker. Men i slutten av april og begynnelsen av mai i 1986 var det ikke enkelt å få oversikt over skadeomfanget.

Skoletur

I slutten av april forberedte 60 elever og ti ansatte ved Svanvik folkehøgskole en tur til Odessa, som ligger rundt 60 mil i luftlinje fra Tsjernobyl. Daværende rektor Svein H. Sørensen skulle være reiseleder, men ble rett før avreise forhindret. Dermed ble det inspektør Åsmund Røst som måtte trå inn som reiseleder.

– Det smalt to dager før vi skulle reise. Jeg var relativt ny i gamet og ble ansatt som inspektør året før, sier Røst.

Han og Sørensen hadde et møte dagen før, der turen ble diskutert. Her ble de enige om å ringe myndighetene for å undersøke om det var trygt å reise.

– Svein ringte Statens institutt for strålehygiene, som heter Statens strålevern i dag. Beskjeden var klar; bare reis. Det er ikke farlig.

Til Leningrad

Avtalen mellom rektor og inspektør var at skolen skulle ta kontakt med ambassader og konsulat for å stoppe dem, dersom det kom nye beskjeder fra myndighetene om livsfare om å dra inn til ulykkesområdet. Reisefølget tok turen inn i Sovjetunionen, med tog til Murmansk og videre til Leningrad.

– Det var ikke bare å ringe hjem i datidens Sovjet, med rikstelefonsamtaler som måtte bestilles lang tid i forveien. Vi befant oss i ingenmannsland. Ikke bare var det å bestille returbillett heller dersom beskjeden om livsfare kom fra Norge.
1. mai var de 70 fra folkehøgskolen i Pasvikdalen i Leningrad.

– Det surret noen rykter om ulykken som hadde skjedd i Tsjernobyl. Jeg snakket blant annet med en kvinnelig guide fra reiseselskapet, som fant et notis i Leningrad Pravda. Her sto det om ulykken. Myndighetene har dette under kontroll, sto det.
Reisefølget feiret 1. mai i Leningrad, i en storby der det var duskregn.

– Jeg stusset. Det var noe rart ved det regnet som kom. Det luktet rart. Er dette bra, husket jeg at jeg tenkte.
Ved Svartehavet
Turen gikk 2. mai videre til Odessa ved Svartehavet i nåværende Ukraina, rundt 60 mil fra Tsjernobyl.
– Vi bestemte oss for å stå løpet. Det var ikke bare å booke om billetter og beskjeden skulle jo komme hjemmefra dersom vi gjorde noe vi ikke burde.
Byen Odessa var en flott by og turen var kjempefin, med besøk til historiske steder, ballett, museerog sightseeing. Men Åsmund følte at noe ikke stemte.
– Den siste dagen ringte jeg hjem. Da fikk jeg høre om omfanget av katastrofen. Herregud, tenkte jeg. Jeg husker at jeg tenkte og stilte meg spørsmål om hva vi hadde utsatt oss for.

4. mai reiste folkehøgskoleelevene- og ansatte hjem igjen, via Murmansk. På toget til norskegrensen og da de ankom Storskog skjønte de omfanget av hva de hadde gjort.
– Jeg hadde med meg en liten radio på tur. På en høyde mot Nikel fikk jeg inn norsk radio, der det kun ble snakket om den store katastrofen som hadde skjedd. Da vi ankom Storskog ble vi møtt av journalister fra NRK, VG, Dagbladet og Aftenposten. De fotfulgte oss hele veien hjem til Svanvik, sier Røst.

Kritikk

Vel hjemme ventet kritikken. Foreldrene til elevene var urolige. Et måleapparat ble også hentet fra Kirkenes.

– Den ga utslag kun på skoen til en av elevene. Vårt fokus var å roe ned de urolige foreldrene som ringte. Jeg skjønte at de var urolige, men vi handlet bare ut i fra den beskjeden vi fikk fra norske myndigheter.
Her om dagen så han et program på TV om at det er 30 år siden Tsjernobyl-ulykken. Her ble det nevnt at skikkelig måleutstyr kun fantes i Oslo.
– Vi hadde jo hørt om prøvesprengningene ved Novaja Semlja og at vi i all vår tid hadde bodd nær Sovjet. Mange hadde observert lysglimtene på kveldene. Skummelt, sier Røst.
Ble dere fulgt opp helsemessig i etterkant av turen til Ukraina?
– Nei, ingenting. Vi ble møtt av kommunelegen, som sa at det var farligere å røyke enn det vi nå hadde utsatt oss for. I ettertid ble vi heller ikke fulgt opp slik vi nok hadde blitt dersom en slik ulykke hadde skjedd i dag. Jeg vet jo ikke om noen av de som deltok på denne turen har fått helseproblemer i etterkant, men uansett, jeg kommer aldri til å glemme disse mai-dagene nær verdens største atomkatastrofe, sier Åsmund Røst.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no