23. jul
HUMANETISK: Per Anders Store holder styr på de humanetiske konfirmantene.
 
Siste innspurt opp konfirmasjonstrappa
En familie har det sjeldent travlere enn når det er en konfirmant i huset. Konfirmanten slipper heller ikke unna. I mellom konfirmasjonsforberedelser, skoletentamener og sport kan det fort bli litt hektisk.

Publisert: 13.mai.2015 15:41
Oppdatert: 23.okt.2017 10:51

Dette året konfirmeres 91 ungdommer i Sør-Varanger. I skrivende stund er den første konfirmasjonen i Pasvik unnagjort, men flere gjenstår. Vi har møtt et par av de håpefulle unge i forkant av selve festen - i den siste innspurten.

Sarah Schistad og Sofia Andreassen er to av 72 som skal konfirmeres i kirka. De ser på konfirmasjonsdagen som en av de største i livet, men de når ikke dit uten anstrengelser. Mens familien forbereder en stor familiefest, har Sarah og Sofia en utdanning å gjøre ferdig.

Tentamenstid

Det krever både tid og penger å organisere en konfirmasjon. Foreldre og familie gjør gjerne mesteparten av planleggingen av selve festen, men konfirmantene slipper ikke unna.

– Det er mer krevende enn jeg trodde, sier Sofia.

Man skulle kanskje ikke tro dette var så stressfylt. Men selv om det ikke er voldsomt mye som skal pugges og gjøres, så havner slutten på alt dette midt oppi tentamenstida.

– Vi har tre tentamener to uker før konfirmasjonen, og én tentamen uka før, forteller Sofia. Innimellom kommer bunadsprøving og øving til konfirmasjonsprøvene.

– Det blir mye å sette seg inn i samtidig, sier Sarah.

Prøver

For de kirkelige konfirmantene inkluderer det pugging av bønner, bud og salmer, og de har en undervisningskveld i måneden, som skal føre til at de kan svare på 15 spørsmål om kristendommen og samfunnet.

Konfirmantene skal være med på fem obligatoriske gudstjenester, og skrive en kort rapport fra hver av dem. I løpet av tiden som konfirmant skal hver enkelt stille opp én gang som kirkevert til en gudstjeneste. Det innebærer å hjelpe presten med tjenesten, og å ta med bakverk til kirkekaffen.

Det hjelper selvfølgelig å ha fått unnagjort en del av oppgavene tidlig. Sarah har unnagjort gudstjenesteoppgavene før jul. Men det er lettere sagt enn gjort for noen.

– Jeg har droppet mange av gudstjenestene som jeg kunne gått på fordi det har vært fotballtrening eller kamper, eller fordi jeg rett og slett har glemt det, forteller Sofia.

– Broren min måtte på gudstjeneste i Pasvik fordi han ikke hadde gått på alle han skulle tidlig nok, sier Sofia.

Uansett er det verdt styret.

– Dette skjer bare én gang i livet, slår Sofia fast.

Kortere kurs

Det er litt mindre krevende å kvalifisere seg til humanistisk konfirmasjon.

– De gjennomgår et kurs på vårhalvåret der det skal være minst ti klokketimer, selv om det gjerne er mer enn det, forteller humanistisk kursleder Per Anders Store.

Kurset går ut på å få innsyn i et humanistisk livssyn, få konfirmantene til å tenke kritisk, og å begynne og gjøre seg opp egne meninger om en rekke livstema.

– Vi er innom etikk, moral, livssyn og menneskerett. Vi besøker steder som politistasjonen og Røde Kors, og vi blander inn samliv, sex, kjønnsroller, legning og mer, sier Store.

Når man går inn på så personlige tema, har Store forståelse for om noen ikke er like aktive på alle kursdagene.

– Med et slikt opplegg blir det feil å vurdere konfirmantene som på skolen, med karakterer og liknende, sier han.

– Vi har ikke noen prøver eller forelesninger. Det handler mer om å få ungdommen til å tenke og diskutere med oss og seg i mellom.

Dermed kreves det bare at de humanetiske konfirmantene møter opp på kurset. Det er til gjengjeld et strengt krav.

– Vi skjønner jo at folk ikke kan møte opp iblant på grunn av trening og annet. Om man ikke kan møte opp, får man et annet opplegg, eller hjemmearbeid, nevner Store.

Det har ikke vært noe problem å finne kursdatoer som passer for de fleste.

– Konfirmasjon er jo et valg man tar, og da vil konfirmantene gjerne være med, sier han.

Personlig

Det hele munner ut i selve konfirmasjonen.

For de kirkelige konfirmantene var det en prøve før i tiden, der de måtte bevise at de hadde lært sine bibelvers i all offentlighet. Nå foregår selve kunnskapsprøvene personlig som innlevering, og som en liten muntlig prøve på Kathrine Jahres kontor.

Det som foregår i offentligheten, handler mer om det de har tenkt på i løpet av konfirmasjonstiden. Selve dagen før konfirmasjonen, er det en egen samtalegudstjeneste, der de lager egne bønner, leser høyt og diskuterer. Så gjenstår bare selve konfirmasjonsdagen, en høytidelig seremoni.

Den humanetiske konfirmasjonen foregår på Samfunnshuset, og der skal konfirmantene stå i sentrum.

– Det handler om dem, og alle taler til konfirmantene. Ordføreren er til stede med en egen tale, og i år har vi fått Kari Elisabeth Kaski, den nye partisekretæren i SV, som hovedtaler.

Voksenlivet

Fra gammelt av er også konfirmasjonen inngangen til voksenlivet. I dag går det en god del lengre før man slutter å regnes som ungdom.

– Vi kan jo være litt teite og barnslige. Men vi begynner å gå inn i voksenlivet, med ansvar og arbeid. Jeg jobber selv på butikk i helgene, og lager mat av og til hjemme. Storebroren min er 24 nå, og han lærte meg mye, sier Sarah.

– Jeg lager middag nå og da, har vasket huset, og jeg har tatt vare på lillesøsteren min. Jeg vet ikke hvor voksen jeg er, men jeg er sikker på valgene mine, sier Sofie.

Konfirmasjonslærer Kathrine er imponert over hvor reflekterte ungdommen kan være.

– Jeg får mange gode spørsmål hele tiden, og mange som forteller meg om tankene sine, sier hun. Det er ikke bare kristendommen som diskuteres, men livet generelt: Vennskap, mobbing og mer.

Også det humanistiske konfirmasjonsopplegget er tenkt som et steg mot voksenlivet.

– Det er lenge til 14-15-åringene er myndige. Men vi kan forberede dem på voksenlivet, sier Store.

Språkreise og sparing

Hva man skal bruke konfirmasjonspengene på er gjerne et gjennomgangsspørsmål. Pengene og gavene er ikke årsaken til at Sarah og Sofia konfirmerer seg, men de har også lagt planer.

– Jeg og en venninne vil på språkreise til California. Men det koster 50 000 kroner, sier Sofia.

Sofia har vært på flere språkreiser før, og tror det vil hjelpe henne med utdanning fremover, både når det gjelder språket og den amerikanske kulturen.

Sarah vil på sin side spare pengene til hun blir eldre.

– Jeg har tenkt på bil og leilighet. Når jeg skal kjøpe meg bil, ønsker jeg meg en bra bil fra dag én. Uansett har jeg tenkt å spare pengene til den dagen jeg seriøst har bruk for dem, sier hun.

Sofia har tenkt på det, men noen opplevelser får man bare én gang i livet.

– Man kan ikke dra på den samme språkreisen når man blir eldre. Dette er en opplevelse for livet, og jeg har fått noen av mine beste minner, venner og erfaringer på språkreisene jeg har tatt til andre steder, sier Sofia.

Hverken Sarah eller Sofie tar alt dette for gitt. De er imponerte bare over hvor mye penger og tid foreldrene bruker på dagen, mellom bunad, mat og fest.

Familietradisjon

Noen av konfirmantene i årets kull har ikke lagt skjul på at de konfirmerer seg kirkelig fordi foreldrene vil.

– Noen har ærlig sagt til meg at dette gjør de fordi pappa sier at de må, sier konfirmasjonslærer Kathrine. Men hun har merket seg at det i mange tilfeller er helt egne valg.

– Det er fire konfirmanter i år som blir døpt før konfirmasjonen. De har jo virkelig valgt det selv, mener hun.

For Sarah og Sofia er det familietradisjonen som betyr mest når det gjelder å konfirmere seg.

– Mamma, pappa og broren min har konfirmert seg. Det er en stor dag når man står der etter å ha holdt på et helt skoleår, sier Sarah.

– Nå hadde jeg helt klart ikke tatt borgerlig konfirmasjon. Familien min er kristne, og det var naturlig at jeg også skulle konfirmeres kristelig, sier Sofia.

For Sofia er noe av det viktigste, og beste, at familien kommer sammen.

– Broren min konfirmerte seg i fjor, og da kom hele familien sammen. Det kom folk fra andre land. Jeg blir så glad når jeg ser alle sammen, sier hun.

Sarah setter også pris på å treffe en større og større familie.

Kristentanker

– Man har tidligere sagt at det viktigste er å bekrefte dåpen. Men i nyere tid dreier det seg mer om å undre, å invitere til tro, og å forhåpentligvis være med i menighetsfellesskapet fremover, sier Kathrine.

Sofia og Sarah har hatt tid til å tenke på deres forhold til kristendommen i løpet av flere måneder med konfirmasjonsundervisning.

– Jeg vet at jeg er kristen, og tror på Gud. Men samtidig har jeg lyst til å bli biolog, og jeg tror på naturreglene. Jeg tror for eksempel ikke at Gud skapte jorda, sier Sofia.

– Mamma vet ståstedet mitt. Derfor er hun glad for at jeg tar kristen konfirmasjon, for jeg lærer mer, sier hun.
Slag i slag

Kathrine Jahre har en utfordring med at konfirmantene er så spredt i Sør-Varanger. Det er 32 som konfirmeres i Kirkenes, 28 i Bjørnevatn, fem i Pasvik, fem i Bugøynes, og to i Grense Jakobselv.

Den første kirkekonfirmasjonen skjedde i Pasvik 10. mai. Så går det slag i slag: 31. mai er det konfirmasjon i Kong Oscars kapell. Så er det konfirmasjon i Bjørnevatn 7. juni, og i Bugøynes 14. juni.

I år er det 20 konfirmanter som er på kurs utført av Humanetisk Forbund. Én av dem skal konfirmeres i Vadsø, resten i Sør-Varanger. I Sør-Varanger foregår den humanetiske konfirmasjonen 30. mai.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no