22. nov
FLERE PRØVER: - Hver prøver teller, understreker laboratorieleder Siv Grete Aarnes ved Bioforsk Svanhovd. Hun vil gjerne ha inn flere prøver i år. (Foto: Martin Gramnæs)
 
Skal henge opp «skitkasser»
Statens Naturoppsyn (SNO) vil gjøre det lettere for folk å levere inn skitprøver fra bjørnen.

Publisert: 29.apr.2015 06:30
Oppdatert: 23.okt.2017 10:50

C Nå kan en gå inn på nettet og sjekke resultatet fra prøven en har levert.

- Vi håper også at vi skal få systemet til å fungere sånn at kan sende ut SMS når «din» prøve er klar, forklarte rovviltansvarlig i SNO Finnmark, Magne Asheim.

- Vi skal henge opp postkasser, eller «skitkasser» da, på forskjellige skogsbilveier. Vi henger også opp poser for at det skal bli enklest mulig for folk, sa Asheim på torsdagskveldens bjørnemøte i Pasvik.

I 2014 ble det registrert 136 bjørner i Norge, det laveste antall bjørner som er registrert i landet siden de landsomfattende innsamlingene etter skit og hår fra bjørn startet i 2009.

Nedgangen i antall registrerte bjørner i fjor skyldes hovedsakelig at det ble registrert betydelig færre bjørner i Finnmark i fjor.

Det ble påvist 34 bjørner, ned 16 individer fra året før.

Få tilfeldige

Men i 2014 ble det også samlet inn 100 færre prøver i Finnmark enn i 2013. Det ble spesielt sendt inn lite prøver fra «tilfeldige» folk - turister og vanlige turfolk. Det ble levert inn bare 34 prøver fra denne gruppa i 2014, mens det året før ble levert inn 129 prøver. En nedgang på 74 prosent.

Laboratorieleder Siv Grete Aarnes ved Bioforsk Svanhovd forklarer at det er enkelte områder som har «hull» i prøvetakingen.

Spørsmålet er ikke hvor det ble av bjørnene, men hvor det ble av innsamlerne.

- Alle prøver er viktige, og jo flere prøver, jo bedre. Totalbildet blir bedre, forklarte hun.

53 prosent av prøvene fra Finnmark var positive, men det betyr ikke at resten ikke var prøver fra bjørn. Gress og fett gjør at bjørneskiten blir dårlig å teste på, det samme gjelder for sol og varme. Mens høstens blåbærskit holder seg bedre.

Det hender også at noen forsøker å levere inn rariteter.

- Det rareste noen har prøvd å sende oss er en pose med svisker.

De prøvde kanskje å lure oss, men det klarte de ikke, ler laboratorielederen.

Stor interesse

Bioforsk Svanhovd har en imponerende interesse for foredragene som arrangeres.

Et kvarter før start var allerede salen i ferd med å fylles opp. Da hadde folk fått i seg en god middag og var klare for foredrag.

- Folk er tidlig ute, det har hendt at alle plassene har blitt opptatt, forklarer Anne Wikan fra Bioforsk.

Tre timer med foredrag om bjørn går fort unna for et lydhørt publikum. Først ut er Steinar Wikan som fortsatte det historiske tilbakeblikket han startet på da bjørnebestandstallene ble presentert i fjor. Denne gang fortalte han om hvordan bjørneforskningen ble bygd opp.

Fra å ha hatt et politisk mål om å utrydde bjørnestammen i Norge ble den fredet i 1973.

- Og i 1978 begynte en grundig feltforskning, forklarte Wikan og viste hvor detaljert og underholdende hvordan de gikk til verks for å kartlegge bjørnens adferd.

Det fantes ikke dna-analyser på den tiden. I stedet ble sporene og skrittlengden målt, og bjørnens bevegelser i jakten ble nedtegnet med en utrolig nøyaktighet.

Få i Norge

Nå er det 40.000 brunbjørn i Russland, 2000 i Finland, 2700 i Sverige og 136 i Norge.

Laboratorielederen på Svanhovd, Siv Grete Aarnes, forklarte at

målet er 13 ynglinger i året. Seks av disse i den nordlige forvaltningsregionen, to i Pasvik, tre i Anarjokka, en i Troms.

Aarnes forklarte at fordelen med å bruke DNA-analyser er at en får en sikker identifisering og kunnskap om kjønnsfordeling, vandringsmønster og slektskap. Og en forstyrrer ikke dyrene slik som for eksempel i Sverige der dyrene jages ved hjelp av helikopter for så å bedøves og merkes.

2014 kom det inn 962 prøver til Svanhovd. 703 ekskrementer, 247 hår, 11 vev og 1 blod.

Fra Sør-Varanger kom det inn 192 prøver, 142 ekskrementer, 48 hårprøver og to vevsprøver.

23 individer ble identifisert, tolv hunner og elleve hanner. Syv av disse var individer ikke registrert før, fire hanner og tre hunner.

Pangstart

Rovviltkontakt i Statens Naturoppsyn (SNO) fortalte at fjorårets bjørnesesong fikk en pangstart. Allerede 14. april kom det melding om at en binne hadde gått ut fra hiet sitt ved kanten av Sandnes Langvannet. Bare få dager siden ble en gammel hannbjørn registrert ved Elgryggen. 26. april rykket Randa ut til Munkefjord og slik fortsatte det, også ved registrering av tre binner med fjorårsunger - disse ungene ble ikke sett året før.

Mellom 13. april og 5. mai ble 14 forskjellige bjørn registrert.

9. mai ble det skutt en hannbjørn i Jarfjord.

Og juni kom det melding om bjørn i potetåkeren til Olaug Gamnes.

22. august ble det skutt en binne ved Holmfoss, det viste seg at dette var innbruddstyven fra Jarfjord fra året før, hun som ble landskjent for sine innbruddsferdigheter og øltørst.

- Det viste seg at hun hadde tvillinger, og vi vet ikke hvordan det har gått med dem.

Rolf Randa mener 11 binner i Sør-Varanger har fått unger siden 2010.

- Men jeg skal ikke si at de er i Norge hele tiden. Binna får stort sett unger hvert andre år. Nå er det mange som har tre unger, det er sjeldent en ser at de bare får en. Det er vanskelig å se årsungene. De er bare på fra fem til syv kilo, og de gjemmer seg fort bak en tue. Trolig dukker opp fjorårsunger om kort tid, i hvert fall i Øvre Pasvik, spådde Randa som har registrert at binnenes områder nå ligger veldig tett.

- Spesielt bak Skogfoss og Vaggetem ligger binnenes områder nesten oppe på hverandre.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no