24. okt
KJERNEVED: Pasvikskogen inneholder mye kjerneved, et miljøvennlig og robust tre som har stort bruksområde. Lokale sagbruk bør se potensiale i produktet, sier Skogsbruksmester Tor Håvard Sund(t.v) og Fylkesskogmester Helge Molvik Foto: Jørn Fossmo
 
Stort potensiale i Pasvikskogen
Pasvikskogen har nok av ressurser og det kan taes ut mye mer skog. Samtidig etterspør markedet treprodukter.

Publisert: 31.okt.2016 17:30
Oppdatert: 23.okt.2017 11:10

Noen bør se muligheter for verdiskaping og å skape arbeidsplasser, var budskapet fra Fylkesmannen og grunneier Finnmarkseiendommen på skogdagen. Skogen og skogsdrift interesserer mange i Pasvik. 45 personer var møtt fram på Malbekkmoen til skogdag i Pasvik i forrige uke. Arrangørene var svært fornøyd med oppslutningen.

- Så mange som 45 deltakere har vi aldri ha hatt tidligere. Pasvik har en skogskultur. Her er mye kompetanse, sier de.

Formålet ved skogdagen var å informere om tynningshogst og demonstrere hogstmaskinen. Et sterkt ønske fra arrangørene av skogdagen er å få private til å se muligheten for verdiskapning av skogens ressurser.

Eiernes og statens rolle er å legge til rette for mer næring. Bedre infrastruktur og bedre vekstvilkår i skogen er noen av tiltakene. De store skogressursene i Pasvik kan bidra til å øke aktiviteten i ei næring som har lange tradisjoner i dalen, understreket arrangørene.

Kan firedoble uttaket

Skogbrukssjef i Finnmark, Tor Håvard Sund, forteller at det er enorme ressurser og tilvekst i skogen. Ifølge den siste taksering rommer Pasvikskogen 230 000 dekar og tilveksten er på 33 000 kubikkmeter.

- Tilveksten er så stor at det omfatter like mye ved som går til å bygge 660 hus. En kan ta ut om lag 26 000 kubikkmeter uten at skogen forringes. I dag tar vi bare ut 5000 kubikkmeter som bioenergi til flisfyringsanlegget på GSV, ved Norsk Biobrensel. Men dette uttaket kan fordobles flere ganger. Problemet et at vi ikke har mottakere. Nå jobber vi med å få større bruk av trelasten. Gammelskogen inneholder mye kjerneved som vi mener har stor bruksområde, sier han.

Levering av flis til fjernvarmeanlegget på GSV startet opp i 2012, og kontrakten med FeFo er svært langsiktig.

Tynning gir bedre tømmerkvalitet

De frammøte fikk demonstrert tynning av skogen. Erik Malterud, daglig i Pasvik Biovarme AS, opplyste at tynningsaktiviteten gir mer næring til trærne som resulterer i en bedre tømmerkvalitet.

Teknologien i den moderne hogstmaskin gjorde inntrykk. I et jafs hugget, kvistet og kappet maskinen tømmerstokken i optimale lengder. Ifølge Malterud kan maskinen ta ut fem kubikkmeter i timen, om lag 100 trær, og maskinkjører velger ut skadet og dårlig trer i tråd med takseringskartet på skjermen.

- Vi tar ut omlag 40 000 trær som går til flisfyring på GSV. Også reineierne er glad for tynningen, det er til hjelp for reinen, sa han. Og vi får bedre tyttebærår, tilføyde en av deltakerne.

Godt veinett er alfa omega.

Tor Håvard Sund la i sin orientering stor vekt på vedlikehold av skogbilveinettet var en prioritert oppgave, så lenge det var skognæring i Pasvik. 1, 8 millioner kroner skal i 2016 brukes på omlag 150 km med skogsveier i dalen. Mesteparten av pengene kommer fra staten og FeFo.

- Finansiering av vedlikehold er en utfordring. Men staten vil bidra med penger så lenge der er skogsbruk her. Infrastruktur er alfa omega. Maskinene må fram. Skal vi skape verdier her, må veinettet være på plass, sa han

Veirådet i Pasvik, der alle brukerne er representert, bestemmer hvilke veier som i perioder blir stengt for å beskytte veien, men også for å spare penger.

- Dette gjør vi for fellesskapet. Dersom noen møter en bom, så er den der en grunn til at den er der, tilføyde Ola Andre Hestmo fra FeFo.

Kjerneved - eksklusivt og etterspurt

Skogen i Finnmark inneholder mye kjerneved. Kjerneved er den innerste delen av furuen. Den har god holdbarhet fordi den fra naturens side er impregnert, noe som gjør produktet vannavisende, tett og tåler mye vær og vind.

Ifølge skogbrukssjefen i Finnmark holder kjerneved slike høy standard som det berømte og eksklusive sibirske treet. Det lokale markedet etterspør dette miljøvennlige produkt som egner seg til blant annet til kledning, terrassebord, tretak og utemøbler og lignende.

Fylkesskogmester Helge Molvik forteller at det i Finnmark jobbes for å få i gang produksjon av dette kjernevedprodukter i samarbeid med lokale sagbruk og Finnmarkseiendommen.

- En må se muligheten som kommer ut av skogen. Det vil skape arbeidsplasser, sier han.

Lærerikt for skolen

En av 10-klassingene fra Pasvik skole, Tarjei Hølvold Svortevik, syntes det var stas å få prøvesitte i førersetet til den effektive og moderne hogstmaskinen.

- Jeg har alltid likt slike store maskiner. Å jobbe i skogen med en slik maskin, kan jeg godt tenke meg i framtida. Jeg liker mest arbeid og har hogget mye trær i sommer sammen med mamma, forteller han og legger til at dette var en lærerik dag.

Lærer Jim Roger Friskelæ trur at elevene har stor utbytte med å delta på en slik skogdag.

- Elevene blir kjent med verdier som finnes i nærområdet. Skogen er en viktig nabo, og da blir det naturlig å skaffe seg mer innsikt om den, som for eksempel litt om eierforholdene i skogen, hvordan skogen, som er vårt felles eiendom, skal forvaltes og skape forståelse for skogsbruk. Det er også arbeidsplasser i skognæringen. Kanskje vil noen se en framtid i ressursene her, sier han.

- Slike praktiske økter er en del av tverrfaglige prosjekter som vi holder på med. Det er noe spesielt å se en moderne hogstmaskin i aksjon.

Maskinkjører Kenneth Løvberg forteller at maskinen hogg 66 000 trær i fjor. På vinteren er kulda den største utfordringen. Grensa settes ved minus 20.

- Selv om det er varmt inne i førehuset, er ikke den ekstreme kulda noe for de disse moderne maskinene, sier han.

– Sårt med bare flis

– Jeg ble svært overrasket over informasjonen om de enorme ressursene vi har i skogen her, sier Odd Emanuelsen (81) fra Skogfoss.

Skogsvennen fra Skogfoss synes også skogdagen var nyttig og lærerikt. Han har jobbet med hoggdrift og foredling i over 50 år.

Hallonen ble i 2013 utnevnt til æresmedlem i Finnmark skogselskap.

– Jeg synes det er litt sårt at det bare lages flis av skogen i Pasvik. Dette er en fornybar ressurs som det bør være mulig å få til næring av, for eksempel lage materiale til hytter eller hus, mener han.

– På 1900-tallet var det skogen som sørget fleste dagsverk i Pasvikdalen. Etterhvert forsøkte vi å få flyttet sagbruket fra Jakobsnes til Pasvik. Men det lot seg ikke gjøre. Med så mye ressurser det finns i skogen nå, håper jeg at noen tørr og har is i magen til å satse på videreforedling, fortsetter han

– Vi trenger et sagbruk her oppe.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no